En mann med lite utviklet empati

[AnonymBruker]

Jeg har en mann nær meg som er snill og god på mange måter, og praktisk hjelpfull, men han mangler evne til å føle og uttrykke empati. Han sier det selv også, med litt andre ord. Jeg trodde uempatiske mennesker var kalde mennesker, men jeg opplever han ikke kald i det hverdagslige. Men det føles vondt de gangene jeg forteller om noe vanskelig, eller prøver å forklare noe om egne behov, eller hvis jeg viser følelser som kommer av frykt eller triste årsaker. Han klarer ikke ta inn følelsen eller situasjonen og møte meg på en god måte. Da virker det som om veggen er oppe, og ansiktet og øynene viser ingen empati og omsorg. Jeg prøver å forklare han dette, med ulike ord hver gang, og han lytter, men jobber ikke med det. Er det umulig å øve på å utvikle den empatiske siden sin? Han har ingen diagnoser som skulle tilsi at han er som han er.

Anonymkode: a007a...6ca

[AnonymBruker]

Ah, mitt favoritt tema. La meg være ærlig og klar, han kan aldri utvikle empati. Han kan i teorien utvikle kognitiv empati med mye jobb, som å studere andre mennesker, men han kan aldri få emosjonell empati. Han kan aldri gi det du ønsker og trenger, selv ikke med kognitivt empati. Det han ville gjort da er å late som at han forstår og bryr seg fordi han har observert hvordan man skal reagere. Beklager, jeg vet det er fryktelig vondt å være med noen uten empati.

Anonymkode: b0fef...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ah, mitt favoritt tema. La meg være ærlig og klar, han kan aldri utvikle empati. Han kan i teorien utvikle kognitiv empati med mye jobb, som å studere andre mennesker, men han kan aldri få emosjonell empati. Han kan aldri gi det du ønsker og trenger, selv ikke med kognitivt empati. Det han ville gjort da er å late som at han forstår og bryr seg fordi han har observert hvordan man skal reagere. Beklager, jeg vet det er fryktelig vondt å være med noen uten empati.

Anonymkode: b0fef...6a2

Du har rett i at det er fryktelig vondt å være med en som ikke har empati. Jeg har kjent han i så mange år før vi ble sammen, og jeg har aldri tenkt på at han ikke har empati, men ganske raskt inn i datingfasen, så jeg tegnene. Og jeg ble både paff og overrasket, for jeg kunne ikke skjønne at en snill og god mann på mange måter, ikke kunne ha empati. Jeg trodde de fleste normale mennesker iallefall har litt empati? Jeg forstår det liksom ikke. Han er følelsesmessig avstengt ellers også, han sier at sånn har det alltid vært. Han stenger av de vanskelige følelsene. Men jeg tror nesten han stenger av andre gode følelser også, for jeg føler meg på en måte ikke elsket, sånn virkelig elsket. Jeg vet han er glad i meg (på den måten han er glad i en kjæreste), men jeg ser det ikke i øynene hans, hvis du skjønner. Og føler det liksom ikke. Og altfor ofte har jeg en klump i brystet fordi det føles vondt og utrygt etter å delt noe som er vanskelig. Mange ganger har jeg prøvd å beskrive hva jeg føler, og han lytter alltid stille og rolig, og jeg kan tro har jeg har nådd bittelitt inn, men jeg ser i etterkant at han ikke skjønner det, eller kanskje ikke vil skjønne det? Men så er jeg jo så glad i han, og vi har de kjekt sammen i det hverdagslige, og han stiller opp med praktisk hjelp. Men den emosjonelle nærheten er nesten ikke- eksisterende. Og det er så vondt! 

Anonymkode: a007a...6ca

[AnonymBruker]

Dessverre er det bare to valg. 

Bli værende og akseptere han for den han er - for som første svaret sier, er ikke den emosjonelle empatien noe som kan utvikles, isåfall krever det enorme endringer og mye egeninnsats. Mest sannsynlig krever det enorm sorg og smerte, før han tvinges inn i emosjonell empati, og risikoen ved følselsmessig avstumpede mennesker, er at de like gjerne stenger seg mer av ved smerte. I stedet for å utvikle empatien. 

Tilknytningen hans er verdt å se på, men husk også at alle fortjener å bli elsket for dem de er. Det er ikke fair å prøve å endre andre eller bruke skyldfølelse når de ikke klarer å møte våre forventninger, selv om jeg forstår hvor vanskelig det er siden empati ellers faller så naturlig for andre. 

Det mest logiske er å innse at dere ikke er kombatible på noe som helt tydelig er svært viktig for deg. Det er mye bedre at du finner en litt mer lik deg på dette, og han kan finne en som trives med mindre emosjonell dybde. Du vil ellers alltid føle på noe som mangler (for deg), mens han ikke forstår det og eventuelt føler på konstant skam for å ikke være bra nok for deg. 

Anonymkode: 2f75a...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dessverre er det bare to valg. 

Bli værende og akseptere han for den han er - for som første svaret sier, er ikke den emosjonelle empatien noe som kan utvikles, isåfall krever det enorme endringer og mye egeninnsats. Mest sannsynlig krever det enorm sorg og smerte, før han tvinges inn i emosjonell empati, og risikoen ved følselsmessig avstumpede mennesker, er at de like gjerne stenger seg mer av ved smerte. I stedet for å utvikle empatien. 

Tilknytningen hans er verdt å se på, men husk også at alle fortjener å bli elsket for dem de er. Det er ikke fair å prøve å endre andre eller bruke skyldfølelse når de ikke klarer å møte våre forventninger, selv om jeg forstår hvor vanskelig det er siden empati ellers faller så naturlig for andre. 

Det mest logiske er å innse at dere ikke er kombatible på noe som helt tydelig er svært viktig for deg. Det er mye bedre at du finner en litt mer lik deg på dette, og han kan finne en som trives med mindre emosjonell dybde. Du vil ellers alltid føle på noe som mangler (for deg), mens han ikke forstår det og eventuelt føler på konstant skam for å ikke være bra nok for deg. 

Anonymkode: 2f75a...91e

Huff, ja jeg vet du har rett, jeg har bare så lite lyst til å innse det😭

Anonymkode: a007a...6ca

[AnonymBruker]

Han kan ha empati uten å vise det, så jeg er uenig den over her. 
 

Mange menn kan føle ting: f.eks. synes synd på noen. Men de sliter med å gi uttrykk for det, fordi de har lært å undertrykke følelsene sine. 
 

Å gi uttrykk for empati kan læres. Men da må mannen selv være motivert for å lære det. 
 

Du: «jeg opplever ikke at du forstår meg, jeg er veldig lei meg»

Han: «joda, jeg forstår deg»

Du: «Mulig du oppfatter at du forstår meg, men så lenge du ikke sier noe til meg, er det ikke mulig for meg å oppfatte det samme»

Anonymkode: b4af2...44f

[AnonymBruker]

Det er veldig mange menn som ikke er i kontakt med følelsene sine. Det gjør det også temmelig umulig for dem å sette seg inn i andres følelser.

Det kan være en del av hans overlevelsesstrategi. Noe tidligere i livet som har lært ham at det er bedre å undertrykke følelser enn å føle de. Det er mulig å endre, da må han lære nye mønstre. Anbefaler å få hjelp til dette, av f.eks en coach. 

Anonymkode: e60d1...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kan ha empati uten å vise det, så jeg er uenig den over her. 

Mange menn kan føle ting: f.eks. synes synd på noen. Men de sliter med å gi uttrykk for det, fordi de har lært å undertrykke følelsene sine. 

Å gi uttrykk for empati kan læres. Men da må mannen selv være motivert for å lære det. 

Du: «jeg opplever ikke at du forstår meg, jeg er veldig lei meg»

Han: «joda, jeg forstår deg»

Du: «Mulig du oppfatter at du forstår meg, men så lenge du ikke sier noe til meg, er det ikke mulig for meg å oppfatte det samme»

Anonymkode: b4af2...44f

Men det er ikke dette TS beskriver. Og hun har allerede forsøkt det du foreslår, uten hell. 

Anonymkode: 2f75a...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men det er ikke dette TS beskriver. Og hun har allerede forsøkt det du foreslår, uten hell. 

Anonymkode: 2f75a...91e

Uenig. TS sier blant annet at han IKKE er kald til vanlig. Det er de større følelsene han strever med. Det tyder på at han har empati, men undertrykker vanskelige følelser, noe som er nokså vanlig blant menn. 
 

Og selv om hun her prøvd å si ifra, betyr selvsagt ikke det at det kommer til å virke. Det tror jeg vi alle er klar over, at det å endre noen andre bare ved å «si ifra», er bortimot umulig. 
 

Poenget mitt var å gi TS en måte å gjøre mannen oppmerksom på hvordan han påvirker henne, og sitt eget mønster. Hvis mannen skal klare å endre seg vil han antagelig trenge hjelp. 

Anonymkode: b4af2...44f

[AnonymBruker]

Det en mann uten empati kan gjøre, er å innse det selv. Dét klarer de, nemlig. Da moren min ble dødssyk, valgte han å forlate meg fordi han rett og slett ikke brydde seg. Om jeg høres bitter ut, er jeg ikke det altså, jeg er heller takknemlig. Det kom på en tid jeg ikke hadde anledning til å få kjærlighetssorg, og i ettertid er jeg glad jeg er kvitt han. 

Anonymkode: e2922...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Uenig. TS sier blant annet at han IKKE er kald til vanlig. Det er de større følelsene han strever med. Det tyder på at han har empati, men undertrykker vanskelige følelser, noe som er nokså vanlig blant menn. 

Og selv om hun her prøvd å si ifra, betyr selvsagt ikke det at det kommer til å virke. Det tror jeg vi alle er klar over, at det å endre noen andre bare ved å «si ifra», er bortimot umulig. 

Poenget mitt var å gi TS en måte å gjøre mannen oppmerksom på hvordan han påvirker henne, og sitt eget mønster. Hvis mannen skal klare å endre seg vil han antagelig trenge hjelp. 

Anonymkode: b4af2...44f

Nei - er du ikke klar over hvordan det finnes flere ulike former for empati? 

Anonymkode: 2f75a...91e