Ensom, men krevende venninne

[AnonymBruker]

Jeg har kjent henne i rundt 15 år, og vi veldig nære dengang. Siden har det blitt mer sporadisk kontakt. Hun trakk seg litt unna da jeg stiftet familie. Har invitert masse, men hun virket ikke så ivrig. Hun sliter med div. psykiske helseproblemer, og er blitt ufør. 

De siste årene, fra pandemien så har hun tatt mer kontakt, skriftlig, men ila det siste året har hun kommet på besøk også. Det er koselig når vi prater om gamle dager eller når hun har ressurser til å være med ut på tur. Men det er også krevende. Hun er veldig involvert i enkelte forumer på nettet, spesielt politiske. Hun blir veldig engasjert når hun prater om f.eks amerikansk politikk. Jeg er også oppdatert, men har ikke overskudd med barn, jobb og liv til å gå så i dypdukk som det hun har. Så det blir ofte til at jeg nikker og prøver å prate om noe annet. De gangene jeg har utfordret standpunktene hennes så blir hun veldig sur. Hun er ikke ekstremist eller noe, og vi har egentlig mange av de samme grunnleggende holdningene ideologisk, men det blir mange linker til X og YT som jeg må lese/se. 

Også når vi prater om andre ting, om folk vi kjenner, så kjører hun en sort-hvitt tankegang og kan bruke ord om folk vi kjenner som f.eks den og den er en "manipulator/sosiopat". Om folk hun aldri treffer lenger, men gjør seg opp en mening om fra sosiale medier. Hun kritiserer også meg til tider. Om kosthold, eller barneoppdragelse f.eks. Men de gangene hun har gjort det så kommer hun med laaaange unnskyldinger på messenger rett etterpå med linker og forklaringer på hvorfor hun reagerte sånn. Og da har jeg tilgitt. 

Det er lite glede, mye pessimisme, og jeg skjønner at det er fordi hun ikke har det bra, og er såpass isolert. Helt ærlig så orker jeg ikke mer og har lyst til å fjerne meg fra relasjonen. Så får jeg dårlig samvittighet fordi hun nesten ikke har noen andre. Råd?

Anonymkode: abe99...247

[AnonymBruker]

Har ikke så mange råd, men kan du prøve å snakke med henne om hva du sliter med i vennskapet deres? Forsøk å få henne til å se hvordan du har det også. Dere lever jo vidt forskjellige liv. 
Sett litt krav til henne. 

Anonymkode: cb7ef...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun kritiserer også meg til tider. Om kosthold, eller barneoppdragelse f.eks. Men de gangene hun har gjort det så kommer hun med laaaange unnskyldinger på messenger rett etterpå med linker og forklaringer på hvorfor hun reagerte sånn. Og da har jeg tilgitt. 

Ingen av mine ekte venner hadde behandlet meg som dette, som om jeg var en søppelkasse man kunne slenge fra seg all dritten.

Unnskyldningen hennes er ikke en ekte unnskyldning.

"Unnskyld, MEN det var bare fordi at..." Hun sier rett ut at "jeg mente det jeg sa, her er mer forklaring på hva jeg mente". Hun sier altså ikke unnskyld fra hjertet, fordi hun mener hun har gjort noe galt, tvert imot. Hun sier unnskyld fordi "unnskyld" får deg til å tilgi og slette alt ansvar.

Hvorfor har hun nesten ingen andre?

Det blir ikke bedre og det du opplever er hva du må leve med resten av levetiden for vennskapet.

Husk: hun er en voksen, du er ikke ansvarlig for hennes liv og følelser, det er hennes eget ansvar.

Du er ansvarlig for DITT liv.

Anonymkode: c329c...522

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som hun kan være på autismespekteret. 

Hun mener nok ikke noe vondt med kritikken. Det er mer det at hun har en sterk overbevisning om hva som er riktig. Antar hun føler så sterkt på det at det blir viktigere for henne å overbevise deg, enn å innse at hun tramper deg på tærne.

Jeg har slitt litt med det da jeg var yngre. Men jeg har lært at det viktigste i verden er ikke å ha rett, og at selv om det er en teoretisk bedre måte å gjøre noe på, så er det ingen fasit. 

Jeg kan nok fortsatt tråkke på noen tær helt ubevisst, men jeg forsøker nå å respektere andres meninger og følelser. 

Anonymkode: b5be0...ed1

[AnonymBruker]

Folk som er enslige og ikke i jobb over lang tid vil automatisk bli gående mye alene uten "utfordringer" Det er ikke så uvanlig det du forteller. Verden blir jo kun mindre av å ikke bryne seg på andre

Hvis du ønsker kontakt så ville jeg jatte med om det hun prater om, og satt noen grenser når deg gjelder det å kritisere deg og andre.

Anonymkode: 422fa...7b1

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare kutta henne ut uten noe videre forklaring eller samtale. 

Anonymkode: 214c6...565

[AnonymBruker]

Det eneste som er viktig i alt du har skrevet er det du skriver på slutten om at du ikke lenger ønsker relasjonen.

Respekter dine egne grenser og jobb med at du får dårlig samvittighet av tanken på å sette dem. 

Anonymkode: c0a75...ad1

[AnonymBruker]

Hvis denne relasjonen bare krever av deg og ikke gir deg noe, hvorfor opprettholde den? 
Denne dama høres ut som en klassisk energivampyr. 

Anonymkode: 365c7...de9

[AnonymBruker]

Kanskje vi har samme venninne? Har ei som er prikk lik, som nå sklir over i bekjentskapenes rekker. Jeg har begynt å sette grenser for meg selv og deretter begrense kontakt. Det kan være ganske så tungt og dramatisk å bryte tvert eller ghoste  så hvis du får til, vil jeg anbefale å redusere kontakten 

Anonymkode: fc818...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2026 den 12.16):

Jeg hadde bare kutta henne ut uten noe videre forklaring eller samtale. 

Anonymkode: 214c6...565

Standard svar her inne! Ikke bry deg om henne. 

Anonymkode: 642ae...ca4

[AnonymBruker]

Jeg er enig med 522 her, det er virkelig ingen genuin unnskyldning. Det er bortforklaring og rettferdiggjøring av dårlig oppførsel, viser at hun ikke har særlig respekt for deg. 
 

Høres ut som hun har havnet ned i kaninhullet på nettet, de forumene er det ikke alle som har godt av å henge på. Dessverre. Har sett noen, til og med relativt oppegående ellers, havne ned i det hullet der. Det er ingen annen løsning enn at de må få nesa ut av den verden der. Det er vel kanskje en ting du kan si, hvis du vil gi en grunn til å avslutte kontakten. Så lenge hun er så ekstrem og peprer deg med det i tillegg, orker du ikke ha jevnlig kontakt. 

Anonymkode: 177e8...419