Midtveis og håpløs i livet?

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år og har ikke oppnådd det jeg vil her i livet. Jeg har vært så feig og levd livet mitt for andre.

 

Nå er jeg midtveis i livet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det andre som har det på samme måte?

 

Anonymkode: 79486...0cb

[AnonymBruker]

På tide å ta et oppgjør med disse tingene da kanskje? Det er nå eller aldri

Anonymkode: 5cd43...51b

[AnonymBruker]

Du har jo masse år igjen. Begynn å gjøre de endringer du ønsker i livet.

Anonymkode: 204ce...e35

[AnonymBruker]

Tja, jeg er 42 år og føler litt på det selv. Spesielt ift til utdanning, jobb, sosialt liv, osv. Kastet bort de beste årene mine på å trykke meg selv ned. 

Anonymkode: 1bbe8...605

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men det ble på et tidspunkt nok på et sted i 40-årene og jeg følte nok litt som du at jeg hadde levd livet for andre og ikke satt igjen med noe særlig for det.

Det gikk bedre når jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen og hygge meg på enhver måte som det var mulig å gjøre det. Det innebar å bruke energi på relasjoner som ga meg noe tilbake.

Anonymkode: 69ef4...eb2

[AnonymBruker]

Endre det fra nå av ☺️

Anonymkode: 8417e...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tja, jeg er 42 år og føler litt på det selv. Spesielt ift til utdanning, jobb, sosialt liv, osv. Kastet bort de beste årene mine på å trykke meg selv ned. 

Anonymkode: 1bbe8...605

Samme her

Anonymkode: 79486...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du har jo masse år igjen. Begynn å gjøre de endringer du ønsker i livet.

Anonymkode: 204ce...e35

Føler liksom at alt burde ha vært på stell innen midten av tredvårene.

Anonymkode: 79486...0cb

[AnonymBruker]

Jeg er 42 og kjenner på det samme. Gift på 20. året med en mann keg bare sitter og mugner ved siden av - jeg er virkelig ikke den versjonen av meg selv jeg burde være🫤 Hver eneste dag har jeg lyst til å pakke tingene mine og dra, men så var det de barna, da...

Anonymkode: 4adfc...fc1

[AnonymBruker]

Dere må ikke tenke så snevert! Livet kan snu på et øyeblikk. Da jeg var 40, var jeg singel og barnløs og bodde i en ettroms og jobbet i en litt nedadgående bedrift. Nå, femten år senere har jeg barn, stor leilighet, ny og mye mer interessant jobb, to nye nære venner og mange nye bekjene, flere nye hobbyer mm.

Har hatt det bedre i perioden 40-55 enn jeg hadde det første del av 30-åra. 

Anonymkode: 68f48...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er 42 og kjenner på det samme. Gift på 20. året med en mann keg bare sitter og mugner ved siden av - jeg er virkelig ikke den versjonen av meg selv jeg burde være🫤 Hver eneste dag har jeg lyst til å pakke tingene mine og dra, men så var det de barna, da...

Anonymkode: 4adfc...fc1

Ungene har ikke godt av at dere sitter og mugner. Ta deg sammen! 

Anonymkode: 68f48...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler liksom at alt burde ha vært på stell innen midten av tredvårene.

Anonymkode: 79486...0cb

For noen er det nok det, for andre ikke. Livet skjer jo hele tiden. Du kan være gift med hus og bil og barn og jobb når du er 35, men - så kan du studere, bli skilt, bli forelsket, bli syk, små og store ting skjer og rykker deg ut av boksen. 

Anonymkode: 68f48...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er 42 og kjenner på det samme. Gift på 20. året med en mann keg bare sitter og mugner ved siden av - jeg er virkelig ikke den versjonen av meg selv jeg burde være🫤 Hver eneste dag har jeg lyst til å pakke tingene mine og dra, men så var det de barna, da...

Anonymkode: 4adfc...fc1

Mye likt som her. Jeg føler jeg ikke vet hvem jeg er i hele tatt. 

Anonymkode: 1bbe8...605

[AnonymBruker]

Skjønner at det er en vond følelse og kan jo egentlig kjenne meg igjen i tankegsngen- tidligere i livet. 

Og på grunn av det vil jeg gjerne kommentere. 

Jeg er nå 48 år. 

Da jeg var 38  var jeg helt nedslitt, kronisj dyk, hadde brukt så mye av tiden min på å ta meg av syke familiemedlemer, var enslig mor, med trang økonomi,  hadde hatt slitsomme og dårlig betalte jobber. 

 

Og selv om det har krevd mye, så hqr jeg nå som 48 åring snudd livet.

Tatt ny utdanning- fått bra jobb, tatt videreutdanning og fått bedre jobb etter dette, 

Fått en snill kjæreste som jeg har det veldig fint samnen med,  

Fått det romligere økonimisk så jeg kan gjøre mer overskuddsting, som å reise på ferie og å pusse opp, 

Og helsen er også bedre- selv om jrg har sykdommen, så jeg  mindre plaget fordi jeg har det bedre. - og begynt å trene gjevnlig. 

Poenget er ikke å skryte, men å prøve å gi dere litt håp, og persoektiv.

Og selvfølgrlig må alle gjøre det de selv ønsker seg, kanskje er livet dere vil leve et helt snnet en det jeg ønsker meg 😊 

men de aller fedte av disse endringene har jeg gjort etter jeg var 42. 

Og jeg har hatt et helt bevisst mål om å bygge meg et bedre liv. 

Det virker, men man må være villig til å både være tålmodig og jobbe hardt for å nå målene sine. 

Og ikke minst- sette seg mål for hva en vil oppnå. Det er ingenting som kommer av seg srlv i livet- men dere har god tid. 

En kan oppnå mye på 10 år! 

 

 

 

 

Anonymkode: 9505f...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Skjønner at det er en vond følelse og kan jo egentlig kjenne meg igjen i tankegsngen- tidligere i livet. 

Og på grunn av det vil jeg gjerne kommentere. 

Jeg er nå 48 år. 

Da jeg var 38  var jeg helt nedslitt, kronisj dyk, hadde brukt så mye av tiden min på å ta meg av syke familiemedlemer, var enslig mor, med trang økonomi,  hadde hatt slitsomme og dårlig betalte jobber. 

 

Og selv om det har krevd mye, så hqr jeg nå som 48 åring snudd livet.

Tatt ny utdanning- fått bra jobb, tatt videreutdanning og fått bedre jobb etter dette, 

Fått en snill kjæreste som jeg har det veldig fint samnen med,  

Fått det romligere økonimisk så jeg kan gjøre mer overskuddsting, som å reise på ferie og å pusse opp, 

Og helsen er også bedre- selv om jrg har sykdommen, så jeg  mindre plaget fordi jeg har det bedre. - og begynt å trene gjevnlig. 

Poenget er ikke å skryte, men å prøve å gi dere litt håp, og persoektiv.

Og selvfølgrlig må alle gjøre det de selv ønsker seg, kanskje er livet dere vil leve et helt snnet en det jeg ønsker meg 😊 

men de aller fedte av disse endringene har jeg gjort etter jeg var 42. 

Og jeg har hatt et helt bevisst mål om å bygge meg et bedre liv. 

Det virker, men man må være villig til å både være tålmodig og jobbe hardt for å nå målene sine. 

Og ikke minst- sette seg mål for hva en vil oppnå. Det er ingenting som kommer av seg srlv i livet- men dere har god tid. 

En kan oppnå mye på 10 år! 

 

 

 

 

Anonymkode: 9505f...33c

Yeah! 🤩 Så fint du gikk for endringen!
 

Blir inspirert av å lese deg stå i det. Det er en rar illusjon det med at vi ikke har tid så bruker vi tiden på å være trist isteden for å gjøre. 
 

Føler 😮‍💨 Jeg er den som må det, MEN det er jo også, jeg er den som skal få oppleve den reisen. Savner jo å ha et liv i større grad. Frykten må bare bli med på den. 

Anonymkode: 8417e...2d7

[AnonymBruker]

Mange er i andre enden av deg,føler at man har kastet bort 25 år av livet med utdanning og jobb i stedet.  Men er man tøff,trenger man ikke fortsatt gå i samme møkka de neste 25-39 årene før man kanskje kan gå av med pensjon.

Det er muligheter der ute.

Anonymkode: acd09...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Føler liksom at alt burde ha vært på stell innen midten av tredvårene.

Anonymkode: 79486...0cb

Men nå er det ikke det. Da er det virkeligheten du må forholde deg til. Og så gjøre hva du kan for å få det du ønsker herfra.

Anonymkode: 204ce...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ungene har ikke godt av at dere sitter og mugner. Ta deg sammen! 

Anonymkode: 68f48...082

Flott motivasjonstale det der.

Anonymkode: 4adfc...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 40 år og har ikke oppnådd det jeg vil her i livet. Jeg har vært så feig og levd livet mitt for andre.

 

Nå er jeg midtveis i livet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det andre som har det på samme måte?

 

Anonymkode: 79486...0cb

Ja, og jeg er 53 år. 

Anonymkode: 6270a...886

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Yeah! 🤩 Så fint du gikk for endringen!
 

Blir inspirert av å lese deg stå i det. Det er en rar illusjon det med at vi ikke har tid så bruker vi tiden på å være trist isteden for å gjøre. 
 

Føler 😮‍💨 Jeg er den som må det, MEN det er jo også, jeg er den som skal få oppleve den reisen. Savner jo å ha et liv i større grad. Frykten må bare bli med på den. 

Anonymkode: 8417e...2d7

Det er sant, kjenner meg igjen med det med frykt. 

Jeg har også lett for å bli passiv om " det blir for mye" og om jeg er redd for å ikke få det til. Jeg jobber fremdeles med det 😅 

Og jrg tror det virker å jobbe med det, man ser resultater etterhvert, og blir tryggere, gradvis. 

Jeg tror ikke man må/ bør endre på alt mulig på en gang, Kanskje det er nok å bare starte på 1 liten ting som en har lyst til, men ikke har gjort før? 😄 

Mitt nyeste prosjekt er f eks å brodere en pute. 

Kanskje ikke det man først tenker på når en snakker om å " leve mer". Men det er noe som krever ar man er investert  i det og det kreves både mye tid og tålmodighet 😅😅Jeg syns seriøst det er mer skummelt å starte på det proderiet, en om jeg skulle tatt en ny videreutdanning.  Så det viser jo hvor rart vi er skrudd samnen. For det gir jo rgentlig ikke logisk  mening. 

Anonymkode: 9505f...33c