Uinteressert bestemor

[AnonymBruker]

Etter flere år med manglende engasjement, nedprioritering og forskjellsbehandling, har jeg fått nok, og vurderer å kutte kontakt med svigermor. Likevel  gnager samvittigheten... Forventer vi for mye?

Svigermor bor 6 minutter unna oss med bil, likevel er hun den av besteforeldrene vi ser minst(mine foreldre bor dessverre langt unna..). Vi har 3 barn, hvor minste er baby. Tror jeg kan telle på én hånd antall ganger hun har truffet babyen siden fødsel for 7 mnd siden. Merkedager tilbringer hun som regel med ei venninne eller de andre barna sine(som ikke har barn og ikke kommer til å få det). Hun har feks. aldri sett barnebarna sine gå i 17. Maitog, og har feiret jul med oss kun én gang. Hun blir alltid invitert, men har alltid planer, uansett hvor tidlig ute vi er. Vi prøver med jevne mellomrom å invitere på middag eller lignende, men hun tilbringer nesten hver helg med denne venninnen. I tillegg er hun ofte "barnevakt" for hundene til de andre barna sine, og da kan hun hverken motta eller dra på besøk. 

Vi har ikke behov for eller ønske om barnevakt, vi ønsker bare mer kontakt, aller mest for barnas skyld. Det er trist å føle at vi alltid blir nedprioritert, når vi samtidig vet at hun tilbringer tid med de andre barna sine nesten ukentlig. Det kan gå mange uker mellom hver gang hun kommer på besøk, og da er hun gjerne 10 minutter før hun drar igjen. Er vi ikke hjemme når hun kommer innom, kan vi risikere å ikke se henne på et par mnd. Å dra på besøk til henne har jeg gitt opp, etter flere bomturer hvor jeg har måttet snu i døra fordi hun passer en hund eller har venninne på besøk. 

Både vi voksne og barna blir trist og lei oss av manglende kontakt og engasjement, derfor vurderer vi å kutte kontakten helt, først og fremst for å skåne barna.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 2281b...4e0

[AnonymBruker]

Kutte kontakten? Er det nødvendig da, er det ikke bare å la henne selv ta kontakt i stedet for at dere skal være så dramatiske å kutte kontakt, så fremt  det ikke har vært noe omsorgssvikt i barndommen til mannen din da, det er annerledes.

Er det slik at hun har andre barn som alltid blir prioritert eller er hun bare ikke interessert i barn? Er jo en del av de eldre som fikk barn for det var det man gjorde da, 

Anonymkode: d813b...013

[AnonymBruker]

Du kan ikke styre andre, bare deg selv. Bestemoren her gjør sine valg ganske tydelige: hun ønsker å være med voksne eller hunder. Hun har fått masse sjanser, hun blir invitert, og hun takker nei. Og det må faktisk få være greit. Det er kjempesynd, særlig for ungene deres, men man kan ikke tvinge andre mennesker til å ha lyst til å være med. Og det er synd for mannen din. Men hva annet skal man gjøre? 

Det virker ikke egentlig som om det å kutte kontakten vil utgjøre en voldsom forskjell, så jeg tror jeg ikke ville brukt veldig mye tid og følelser på dette. Ungene er vel ikke vant til at hun er der så mye heller, så ikke snakk om at hun skal komme eller legg noen føringer for dem når det gjelder å glede seg til å være med henne. Hennes valg er tydelig, og det må hun jo bare få stå for selv. 

Vær med folk som har lyst til å være med dere. Og la de andre seile sin egen sjø. Kanskje kommer hun snikende senere når ungene er eldre, kanskje ikke. Bare ikke bruk mer tid og krefter på det her og nå, det gagner dere ikke.. 

Anonymkode: 91fec...b1b

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige. Hun er ikke slik du ønsker, men i stedet for å lage problemer med det, så respekter at hun gjør ting på sin måte. Mine foreldre elsker mine barn, men de er trege med å ta kontakt. Slik har de alltid vært. De vil ikke være til bry, de liker ikke å ta initiativ osv. Det betyr ikke at de ikke bryr seg. Jeg har litt av samme tendens selv, men har en mann som drar meg mer med. 

Anonymkode: 7e27d...bd1

[AnonymBruker]

Trenger ikke kutte kontakten, det er jo bare slutt å invitere og ikke tenk att dette mennesket blir noe bedre. 

Som noen sier her, omgi dere med mennesker som vil dere vel og viser interesse, så får de andre bare være perifere bekjente som dere hilser på på gata. 

Ikke alle blir superbesteforeldre, vi hadde en god bestefar til ungene, som var gull. Ene bestemoren så ungene to ganger iløpet av barndommen deres, men her var det store psykiske problemer som gjorde att vi måtte skjerme barna, den andre bestemoren var litt mer involvert men bodde lengre borte og mye interesse forsvant litt for litt, litt psyke her og, men mildere. 

Klart manglende besteforeldre var ett stort savn, spesielt når en ser hva andre fikk av støtte og hjelp, men vi var nå vant med det.

Vi har aldri reist på noe uten unger, eller hatt barnevakt anna enn bestefaren som hentet ungene etter skolen på bussen, og passet de noen timer av og til når det kneip jobbmessig, og det var god hjelp bare det. 

Anonymkode: 23c5e...05e

[AnonymBruker]

Det er noe som skurrer når du påstår at du vil ha mer kontakt, men i samme innlegget skriver at du vurderer å kutte kontakten helt. Må kontakten foregå på dine premisser, om ikke blir det ingen kontakt? Har mannen din pratet med henne om dette? Det kan være mange årsaker til at hun ikke er like ofte hos dere som til venninnen. 
 

Ser du skriver at du vil kutte kontakten for barnas skyld, men mener du dette oppriktig? Det er jo ikke slik at bestemor har kuttet kontakten med dem, hun er der bare ikke like ofte som du forventer. For barnas del går dette fint, så frem dere foreldre ikke får opp forventningene til barna også viser det seg at hun ikke kommer likevel.

Anonymkode: 0b1c7...2b7

[AprilLudgate]

Det utgjør jo ingen forskjell i å kutte kontakt.

Men jeg synes dere skal snakke med henne først og spørre om hvorfor det hele veien har vært så manglende interesse for kontakt? 
 

Hvordan er kontakten med de andre søsknene ifbm jul og ellers?

Inviteres dere aldri eller visa versa der heller?