Gå til innhold

Hvilket ansvar har de som er sammen med en som har ADHD?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! 

Jeg er diagnostisert med ADHD kombinert type. Jeg er følelsesmessig ustabil, mitt selvbilde og min selvtillit kan gå fra bra til elendig på et blunk og flere/mange ganger på en dag. Dette innbærer at jeg er ekstremt følsom for tilbakemeldinger, inkl avvisninger, kritikk osv, type RSD osv

Jeg har flere ganger prøvd å forklare disse tingene for kona. Jeg har etter diagnose begynt å forstå meg selv og ikke minst lært mer om dette. Jeg er derfor nå istand til å forklare henne hva jeg tåler, trenger og reagerer negativt på

Hennes reaksjon er at det ikke på noen måte er hennes ansvar å tilpasse seg, tenke på eller ta hensyn til meg . Dvs hun  mener at alt «ansvar» ligger på meg og at jeg er den som må «tåle» eller fikse meg selv.
 

Hva opplever eller mener dere andre her? Er det noen som har ADHD selv som kan si litt om sin situasjon? Er det noen her som bor med en som har ADHD og kan fortelle litt om hva de selv opplever eller hvordan de selv legger til rette/tar hensyn eller evt ikke? 
 

 

Anonymkode: 9536a...812

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Man kan ikke gå rundt å være redd for hvordan hva man sier blir oppfattet av andre.

Tåler man ikke kritikk og man gjør noe kririkkverdig, skal da ingen si noe?

Anonymkode: c07eb...526

  • Liker 22
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei! 

Jeg er diagnostisert med ADHD kombinert type. Jeg er følelsesmessig ustabil, mitt selvbilde og min selvtillit kan gå fra bra til elendig på et blunk og flere/mange ganger på en dag. Dette innbærer at jeg er ekstremt følsom for tilbakemeldinger, inkl avvisninger, kritikk osv, type RSD osv

Jeg har flere ganger prøvd å forklare disse tingene for kona. Jeg har etter diagnose begynt å forstå meg selv og ikke minst lært mer om dette. Jeg er derfor nå istand til å forklare henne hva jeg tåler, trenger og reagerer negativt på

Hennes reaksjon er at det ikke på noen måte er hennes ansvar å tilpasse seg, tenke på eller ta hensyn til meg . Dvs hun  mener at alt «ansvar» ligger på meg og at jeg er den som må «tåle» eller fikse meg selv.
 

Hva opplever eller mener dere andre her? Er det noen som har ADHD selv som kan si litt om sin situasjon? Er det noen her som bor med en som har ADHD og kan fortelle litt om hva de selv opplever eller hvordan de selv legger til rette/tar hensyn eller evt ikke? 
 

 

Anonymkode: 9536a...812

Jeg har barn og man med adhd og jeg tar alt. Absolutt ALT. Jeg er helt utslitt. Og siden han har adhd kan han oppføre seg som en dritt men om jeg spør om noe eller sier noe jdg svaner klikker han, snur alt pp meg og er kald og stygg i flere dager... Han gjør ingenting hjemme. Han går i sin egen verden med hobbyting.. Ikke lett for oss som er sammen med slike heller.. Du er voksen og har ansvar for deg selv. Få hjelp, gå i parterapi for adhd. Så kanskje hun kan forstå deg bedre og du henne!

Anonymkode: e61fe...1c9

  • Liker 12
  • Hjerte 7
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Uavhengig av diagnose, utfordringer eller bare personlighetstrekk, så skal begge gi og ta. Kona di skal ikke bære det fulle ansvaret for din ADHD, som hun sier er det først og fremst ditt ansvar å håndtere. Samtidig skal hun lytte når du tydelig kommuniserer dine behov og forsøke å strekke seg innenfor rimelighetens grenser. 

Jeg har en kjæreste med ADHD (bor ikke sammen enda). Han har ikke de samme utfordringene som deg, han er mer sånn at han stenger seg inne i seg selv og blir utilgjengelig i flere dager hvis han er sliten, lei seg, jobben er krevende eller lignende. Jeg har behov for mye kontakt med han, uavhengig av hvordan jeg har det, så for meg er det veldig sårt når jeg plutselig ikke får kontakt med han. I den situasjonen har vi begge jobbet for å møtes på midten: jeg må ta hensyn til at han trenger space, mens han må ta hensyn til at jeg trenger et minimum av kontakt, så jeg får nå 1 melding om dagen i de periodene. 

Begge må ønske å tilpasse seg og forstå hverandre. 

Anonymkode: eeca4...557

  • Liker 8
  • Hjerte 4
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Føler at noen med adhd (kjenner kanskje 10 stk og dette gjelder sikkert 7/10 av disse)forventer at andre skal ta ansvar og tar inn offerrollen. Bruker adhs som en unnskyldning for oppførselen deres. Jeg har kuttet kontakt med mange av disse fordi jeg føler det er psykisk  vold. Jeg må tåle alt, men de skal ikke tåle noenting og oppfører seg som barn. Jeg tenker at din kone skal selvfølgelig holde handa de gjennom dette, men det er også hennes ansvar å si ifra at oppførselen din ikke er greit. Hvis man skal stå ved siden av som ektefelle krevers det først og fremst at du jobber med seg selv, men at hun også på få sette deg på plass når det er noe ellers blir det ulevelig. 
 

min kamerat lever med en kvinne med adhd og hun hadde nok mye annet også, men jeg synes så synd på han. Han er hennes tjener og han gjør alt hjemme og hun sitter der som en prinsesse og skylder på adhd-en sin. Hun er det største monsteret jeg har møtt. Hun behandler alle som slavene  sine og forventer at alle tar hensyn til henne fordi hun har adhd. Kvalmt.  Han og jeg har ikke kontakt lenger pga henne. 

 

når det skulle sies har min bestevenninne adhd og hun oppfører seg bra og hvis det skulle være noe, så snakker vi om det. Hun er super.  
 

Anonymkode: de63f...ce5

  • Liker 6
  • Hjerte 4
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Ja du må ta ansvar for din egen oppførsel på lik linje med alle andre.

Anonymkode: 6012f...abf

  • Liker 16
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet

Det blir vel som å gå inn i et forhold med andre pleietrengende. Du må vite hva du går inn i. Det er ikke for alle!

Anonymkode: 4fa1b...1eb

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Herlighet! Slutt å bruke diagnosen som en unnskyldning og ta deg sammen! Du har ansvar for deg selv! 

Anonymkode: 1714b...881

  • Liker 15
  • Hjerte 1
  • Nyttig 12
Skrevet

Jeg har adhd, mannen har adhd og autisme. Vi må begge ta ansvar for oss selv og spesielt det å gjøre vår del av alt. 

Adhd er ikke ensbetydende med at man skal ha fripass for alt. Virkelig ikke. Vi må jobbe hardere enn kanskje nevrotypiske, men det må vi bare gjøre.. Ingen annen kan ta det for oss. 

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg har ADHD og jeg forventer NULL ansvar fra kjærester. Derimot så forventer jeg forståelse for at jeg har utfordringer i hverdagen. Min diagnose er kun mitt ansvar og jeg prøver å jobbe med meg selv for å bli en "bedre" versjon av meg selv. 

  • Liker 13
  • Hjerte 5
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er slitsomt å være bærer av dine humørsvigninger. Det må du ta ansvar for selv. Kona har nok med å tilpasse seg deg og bære humøret til evnt barn dere har. Jeg tror ikke på at kona di ikke tilpasser noe. Det gjør hun nok, men du synes ikke hun gjør det nok. Det er en skummel veg å begynne på, for nå får du motgang. Alternativene etter det er enten at hun gir opp eller at hun begynner å liste seg rundt deg. 
Jeg er gift med en med adhd og et humør som du kan få billig av meg noen ganger. Berg og dalbaner. Jeg støtter og forstår, men setter grensen der jeg må moderere meg for at humøret til den andre ikke skal gå i flint. Jeg må få uttrykke meg i livet. Jeg nekter å bli kneblet med mine meninger fordi mannen min ikke tåler kritikk (som ofte ikke er en kritikk til han, men blir oppfattet som det). Det skaper konflikt, men alternativet mitt er å leve uten mannen min, for å slutte å ha meninger er ikke et alternativ. Da forsvinner personligheten min.

Anonymkode: 3e594...47a

  • Liker 2
  • Hjerte 2
  • Nyttig 9
AnonymBruker
Skrevet

Er selv gift med en med ADHD, som fikk diagnosen etter at vi hadde vært sammen i mange år, samt et barn som også har ADHD. 
Jeg kan ikke bære ansvaret for min manns ADHD, det er hans jobb og ansvar å lære seg å regulere seg selv.

Anonymkode: 184b4...3cf

  • Liker 8
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Kona til en mann med ADHD. Han prøvde seg også på det du beskriver. Mente jeg måtte lese all informasjon om ADHD og ta hensyn og tilpasse meg han. Det han ikke ser er hvor mye jeg allerede tar hensyn og tilpasser meg ved å ha ansvar for tilnærmet alt her hjemme. Planlegger og legger tilrette for alle i huset i tillegg til å ha ansvar for økonomi, hus, innkjøp med mer. Det er tøft for han hvis han må gjøre noe som helst uten muntlig eller skriftlig beskjed. Jeg har sluttet å gi beskjeder og gir heller tilbakemeldinger når åpenbare ting ikke er gjort. Da blir han fort mutt og sur

Anonymkode: 79dbc...9c4

  • Liker 5
  • Hjerte 10
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei! 

Jeg er diagnostisert med ADHD kombinert type. Jeg er følelsesmessig ustabil, mitt selvbilde og min selvtillit kan gå fra bra til elendig på et blunk og flere/mange ganger på en dag. Dette innbærer at jeg er ekstremt følsom for tilbakemeldinger, inkl avvisninger, kritikk osv, type RSD osv

Jeg har flere ganger prøvd å forklare disse tingene for kona. Jeg har etter diagnose begynt å forstå meg selv og ikke minst lært mer om dette. Jeg er derfor nå istand til å forklare henne hva jeg tåler, trenger og reagerer negativt på

Hennes reaksjon er at det ikke på noen måte er hennes ansvar å tilpasse seg, tenke på eller ta hensyn til meg . Dvs hun  mener at alt «ansvar» ligger på meg og at jeg er den som må «tåle» eller fikse meg selv.
 

Hva opplever eller mener dere andre her? Er det noen som har ADHD selv som kan si litt om sin situasjon? Er det noen her som bor med en som har ADHD og kan fortelle litt om hva de selv opplever eller hvordan de selv legger til rette/tar hensyn eller evt ikke? 
 

 

Anonymkode: 9536a...812

Sånn er typen min også. Han sier "det er ikke mitt ansvar å ta hensyn til dine følelser. Du er voksen, du må styre følelsene dine selv". 

Hatt flere diskusjoner om dette. 

Men han er blitt mye bedre til å forstå når jeg blir lei meg, og han blir lei seg hvis han sårer meg faktisk. Tar bare litt tid for han å forstå det.

Han er autist. Jeg er under utredning. 

Anonymkode: 9ba90...e52

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei! 

Jeg er diagnostisert med ADHD kombinert type. Jeg er følelsesmessig ustabil, mitt selvbilde og min selvtillit kan gå fra bra til elendig på et blunk og flere/mange ganger på en dag. Dette innbærer at jeg er ekstremt følsom for tilbakemeldinger, inkl avvisninger, kritikk osv, type RSD osv

Jeg har flere ganger prøvd å forklare disse tingene for kona. Jeg har etter diagnose begynt å forstå meg selv og ikke minst lært mer om dette. Jeg er derfor nå istand til å forklare henne hva jeg tåler, trenger og reagerer negativt på

Hennes reaksjon er at det ikke på noen måte er hennes ansvar å tilpasse seg, tenke på eller ta hensyn til meg . Dvs hun  mener at alt «ansvar» ligger på meg og at jeg er den som må «tåle» eller fikse meg selv.
 

Hva opplever eller mener dere andre her? Er det noen som har ADHD selv som kan si litt om sin situasjon? Er det noen her som bor med en som har ADHD og kan fortelle litt om hva de selv opplever eller hvordan de selv legger til rette/tar hensyn eller evt ikke? 
 

 

Anonymkode: 9536a...812

Audhd her. Med rsd å div annet. I teorien er jeg enig i at det er den som sliter med ting som i hovedsak må ta ansvar for å jobbe med seg selv, søke hjelp etc, fordi det blir en stor belastning på andre å skulle ta hensyn til alt stort å smått som de selv antagelig ikke tenker over. Og de har jo strengt tatt ikke gjort noe galt heller, det er bare vi som kan føle det sånn/bli usikker. Og det kan jobbes med. Jeg har iallefall blitt mye bedre på mange områder på min ferd fra ung voksen til litt mer voksen. Mye terapi, behandling, selvrefleksjon, livserfaring, og jobbing med seg selv, tankemønstre, reaksjoner osv. 

MEN, jeg mener jo selvfølgelig også at partnere skal ta litt hensyn til hverandre, skal kjenne hverandre, skal møtes litt på midten å ta litt vare på hverandre rett og slett. Innenfor rimelighetens grenser iallefall. Viss ikke er det vell kanskje ikke er veldig solid eller god relasjon. På den annen side så har vi alle vårt, så om din partner strever litt med å være den du trenger at hun skal være så er jo det en realitet du må forholde deg til på lik linje med at hun må forholde seg til at du har dine utfordringer. Også må man jo vurdere da hva man ønsker/orker å finne seg i eller om forholdet ikke er liv laga. 

 

Endret av Crazydoglady
  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er den som har ADHD, og det er selvfølgelig mitt ansvar å regulere meg godt nok til å fungere ok generelt og som partner. Også om det innebærer at jeg må gå til psykolog eller ta medisiner for å klare dette godt nok. 

Partner må tåle de sidene ved dette som er innen ok oppførsel å leve med. Alt utover ok mot og med partner er ikke ok, og mitt ansvar. 

Ingen skal tåle noe for belastende eller urimelig på grunn av en diagnose. Er man der noe belaster partner urimelig/for tungt evner man ikke å være i et forhold. 

Anonymkode: 4cb13...d32

  • Liker 4
  • Hjerte 8
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har også ADHD og jeg har gått på DPS for å lære meg teknikker. Jeg må selv håndtere meg og ta ansvar. Det eneste jeg forventer av mannen er at han gir meg 1-3 minutter til å samle meg dersom ting er helt i surr for meg. Da får jeg landet før vi får kommunisert igjen. Jeg er feks var på plutselige endringer i planene våre i hverdagen og på større ting. Klassisk er at han informerer og så må jeg tenke meg om en liten stund før jeg kan gi et rasjonellt svar på det. Vil jeg si nei fordi det var ubehagelig, eller vil jeg si nei fordi det oppriktig ikke passer for min del? Sånne runder må jeg av og til ta før jeg kan uttale meg om ting. JEG må passe på at det er jeg som kommuniserer med mannen og ikke ADHDen.

Mange av trekkene våre kan ende opp med å faktisk være psykisk vold om vi ikke håndterer oss selv godt nok. At det er en diagnose og ikke med vilje unnskylder ikke.

Anonymkode: 1b3db...c19

  • Liker 2
  • Hjerte 7
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Her har begge adhd. Og vi tar hensyn til hverandre, og støtter der vi kan. Han gjør de tingene jeg synes er krevende, og jeg gjør de tingene han synes er vanskelig. Vi utfyller hverandre, slik at det fungerer bra. Vi kan begge ha sterke følelser innimellom. Selv med medisinering og god selvregulering stort sett, så glipper det jo. Og da hjelper det at den andre forstår. 
Jeg tenker at det er mye å ta innover seg at man har levd som nevrodivergent hele livet. Man ser livet sitt med nye øyne. Det er en skikkelig prosess. Og man lærer mye om seg selv, hva man trenger og hva som fungerer dårlig. Å få diagnosen er som å få brukermanualen, og for første gang se mekanismene bak adferden og følelsene. Jeg er for så vidt enig i at det alltid er den med adhd som må ta behandlingen og lære seg teknikker osv. Men det er jo veldig rart av partner å ikke ville forholde seg til noe av det. Tilrettelegging er viktig. Selv i hjemmet. Det handler om de små grepene man blir enig om sammen med partner, som gjør det lettere å leve med funksjonsnedsettelse. 
Det finnes kurs for par der den ene/begge har adhd. Nettopp for å ta opp slike ting. 

Ironisk nok, så er måten hun avviser deg på, en massiv rsd-trigger. Du ønsker jo bare å snakke om det, forklare og kanskje finne løsninger. Hun burde møtt deg med åpenhet og nysgjerrighet. Det har jo sikkert ikke vært lett for henne heller. Men dette er jo en mulighet til å forstå, og gjøre ting bedre. 
Det betyr ikke at hun skal ta ansvar for noe, eller måtte gjøre mer. Og jeg oppfatter ikke at det er det du sier heller. Men kanskje hun tror det. Alle trenger vi noe, og har styrker og svakheter. I et forhold må alle gi og ta, uten at det er snakk om diagnose.

Hjemmet må være et sted du lader og kan slappe av 100 %. Være deg selv, uten å gå på tå og være redd for kritikk. Hvis hun bare kritiserer, eller mener at det kun er du som har ansvar for at dere skal fungere sammen, så er det litt rødt flagg. Du kan kanskje tenke at det er adhd som gjør at du er litt jojo i følelsene, men det kan jo være at du blir veldig misforstått og feil behandlet. At hun trigger og trykker på feil knapper. Jeg vet ikke, ut fra det lille du skriver. Men det virker litt sånn. Jeg har vært sammen med feil person før, og det er stor forskjell på en som ikke aksepterer deg som du er, og en som støtter og prøver å forstå. 


 

Anonymkode: 46c19...10c

  • Liker 2
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Føler at noen med adhd (kjenner kanskje 10 stk og dette gjelder sikkert 7/10 av disse)forventer at andre skal ta ansvar og tar inn offerrollen. Bruker adhs som en unnskyldning for oppførselen deres. Jeg har kuttet kontakt med mange av disse fordi jeg føler det er psykisk  vold. Jeg må tåle alt, men de skal ikke tåle noenting og oppfører seg som barn. Jeg tenker at din kone skal selvfølgelig holde handa de gjennom dette, men det er også hennes ansvar å si ifra at oppførselen din ikke er greit. Hvis man skal stå ved siden av som ektefelle krevers det først og fremst at du jobber med seg selv, men at hun også på få sette deg på plass når det er noe ellers blir det ulevelig. 
 

min kamerat lever med en kvinne med adhd og hun hadde nok mye annet også, men jeg synes så synd på han. Han er hennes tjener og han gjør alt hjemme og hun sitter der som en prinsesse og skylder på adhd-en sin. Hun er det største monsteret jeg har møtt. Hun behandler alle som slavene  sine og forventer at alle tar hensyn til henne fordi hun har adhd. Kvalmt.  Han og jeg har ikke kontakt lenger pga henne. 

 

når det skulle sies har min bestevenninne adhd og hun oppfører seg bra og hvis det skulle være noe, så snakker vi om det. Hun er super.  
 

Anonymkode: de63f...ce5

Har også ADHD og er voksen. Tar pillene mine. Er vårt ansvar selv om vi sliter, kan ikke kreve at alle skal ta hensyn til oss. Er mer rolig på tabletter, men stenger meg mye inni meg selv. 

Barna er hos BV, det ble for mye for meg. Ville ikke at de skulle ha en vanskelig barndom med en utslitt og ubrukelig mor. Glad de har der bra der.

Anonymkode: 1a2f6...289

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Har vel ikke noe ansvar i den forstand, men kan virkelig dra nytte av å sette seg inn i ADHD og hvordan det påvirker deg.

Anonymkode: 41fa8...1a9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...