Svigersønnen spiser oss ut av huset

[AnonymBruker]

Datteren vår har en kjæreste og han er hos oss til 90% av måltidene. Innimellom føler vi oss en som bed & breakfast for han kommer på kvelden, overnatter, lager seg enorme mengder frokost (går nesten 1/2 hjembakt brød kun til han), drar på jobb, kommer når det er middag, drar igjen og kommer tilbake når det er kveld for å spise kveldsmat og sove. 
Han eier ikke magemål eller evne til å se om det begynner å bli lite mat igjen og tenke at det kan være flere som vil ha mer. 
og vi ser veldig det uttrykket om at det er forskjell på å være mett og ikke klare på mer i forhold til hva som serveres.

Det begynner å ganske dyrt for oss om dette nå skal pågå i en måned til. Vi må beregne dobbel mengde av det vi 4 andre spiser til et måltid og jeg synes ikke vi andre er veldig småspist heller. 

Her om dagen sto han opp og han tok siste rest av brødet (det var 1/2 brød igjen) uten tanke for at det var noen andre som skulle ordne seg mat etter han, også kjæresten hans. Det er kun meg - meg - meg.

Familien hans bor 2 km unna, og han kan godt gå fra matbordet der og rett til matbordet hos oss, dersom maten er av rette sorten. 
og det må alltid være noe ekstra. Kan aldri bare ta seg en brødskive med ost liksom. 
 

Det blir bare tatt som en selvfølge, og det er svært sjelden at det kommer en «takk for maten» noe mine unger sier om de kun har smurt seg en brødskive liksom. 
 

Bidrar ikke med noe heller. Og er veldig rask å forsvinne når det skal ryddes av bordet eksempelvis, eller er veldig sliten om det skal gjøres noe annet. 
 

Kjenner at det begynner å tære litt på og vi blir litt irritert. Samtidig har vi jo ikke lyst å lage noe stort nummer av det, eller at det skal bli ubehagelig for datteren vår. 
 

What to do? Bite det i oss og nærmest doble matbudsjettet i jula og hele sommeren? 
 

 

Anonymkode: 2dbf2...433

[AnonymBruker]

Betale for seg. 

Lykke til. 

Anonymkode: 6c3aa...dc3

[AnonymBruker]

Be han betale for seg

Anonymkode: 4a1dc...5da

[AnonymBruker]

Herlighet. Dere er voksne folk. Sett grenser.

Anonymkode: a21f5...9e1

[AnonymBruker]

Dra hjem å spise eller bidra. Han har inntekt, og null manerer

Anonymkode: 4a1dc...5da

[AnonymBruker]

Be han betale for seg. Bor gratis?? Uten å betale?? På tide å ta en samtsle. Si det blir mye matutgifter for dere.  Kanskje hab kan handle inn det han trenger selv..

Anonymkode: 55089...f67

[AnonymBruker]

Opplevde det samme, men valgte å være raus og behandle han som et familiemedlem. Gikk hardt utover økonomien, men fikk det til å gå rundt. Tok valg av måltider basert på at han skulle spise, så det ble kjøpt inn billigere mat og ble mer bevisst på å handle på tilbud. Men her viste han takknemlighet og hjalp til med opprydding

Anonymkode: ffdd8...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Datteren vår har en kjæreste og han er hos oss til 90% av måltidene. Innimellom føler vi oss en som bed & breakfast for han

 

Anonymkode: 2dbf2...433

Og din datter reagerer ikke på dette i det hele tatt?

Anonymkode: db531...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Opplevde det samme, men valgte å være raus og behandle han som et familiemedlem. Gikk hardt utover økonomien, men fikk det til å gå rundt. Tok valg av måltider basert på at han skulle spise, så det ble kjøpt inn billigere mat og ble mer bevisst på å handle på tilbud. Men her viste han takknemlighet og hjalp til med opprydding

Anonymkode: ffdd8...028

Det skulle vel virkelig bare mangle, uansett om han bidro økonomisk eller ikke..?

Anonymkode: a3814...f23

[AnonymBruker]

Hvor gamle er datteren deres og kjæresten? 
 

 

Anonymkode: cfc78...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Opplevde det samme, men valgte å være raus og behandle han som et familiemedlem. Gikk hardt utover økonomien, men fikk det til å gå rundt. Tok valg av måltider basert på at han skulle spise, så det ble kjøpt inn billigere mat og ble mer bevisst på å handle på tilbud. Men her viste han takknemlighet og hjalp til med opprydding

Anonymkode: ffdd8...028

Hos meg ville et familiemedlem voksent nok til å ha jobb måttet betale for seg (i hvert fall det som gikk over normalt forbruk). Selvfølgelig forskjell på en 16-åring med en liten ekstrajobb og en 18-20åring i full jobb, hvor gammel er storspiseren?

Anonymkode: 1401b...ca5

[AnonymBruker]

Altså dere er VOKSNE mennesker som ikke klarer å si fra? Si at vet du hva, du kan ikke bare ta siste maten vår uten å ta hensyn til andre. Og skal du spise her får du betale litt. Evt kan dere si til jenta deres at han ikke kan spise hos dere mer enn 1 gang i uka. Om dere ikke tør å gjøre noe så må dere bare leve med det. 

Anonymkode: 51a63...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Opplevde det samme, men valgte å være raus og behandle han som et familiemedlem. Gikk hardt utover økonomien, men fikk det til å gå rundt. Tok valg av måltider basert på at han skulle spise, så det ble kjøpt inn billigere mat og ble mer bevisst på å handle på tilbud. Men her viste han takknemlighet og hjalp til med opprydding

Anonymkode: ffdd8...028

Det er jo det vi også forsøker å være, men kjenner veldig på det når han er her såpass mye. Vi synes jo det er fint at han trives hos oss, men jeg begynner jo å tenke mer og mer på at vi kanskje oppfattes som et hotell. 

Jeg får meg ikke til å be om at han skal være med å betale heller. 
 

Hadde ting gått begge veier - altså at datteren vår spiste like ofte hos hans familie, så hadde jeg nok ikke reagert så veldig, men jeg tror hun har vært invitert på middag der 1 maks 2 ganger den 1,5 mnd som hun har vært hjemme.

Anonymkode: 2dbf2...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor gamle er datteren deres og kjæresten? 
 

 

Anonymkode: cfc78...d47

Begynnelsen av 20-årene. Student med sommerjobb.

Anonymkode: 2dbf2...433

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Datteren vår har en kjæreste og han er hos oss til 90% av måltidene. Innimellom føler vi oss en som bed & breakfast for han kommer på kvelden, overnatter, lager seg enorme mengder frokost (går nesten 1/2 hjembakt brød kun til han), drar på jobb, kommer når det er middag, drar igjen og kommer tilbake når det er kveld for å spise kveldsmat og sove. 
Han eier ikke magemål eller evne til å se om det begynner å bli lite mat igjen og tenke at det kan være flere som vil ha mer. 
og vi ser veldig det uttrykket om at det er forskjell på å være mett og ikke klare på mer i forhold til hva som serveres.

Det begynner å ganske dyrt for oss om dette nå skal pågå i en måned til. Vi må beregne dobbel mengde av det vi 4 andre spiser til et måltid og jeg synes ikke vi andre er veldig småspist heller. 

Her om dagen sto han opp og han tok siste rest av brødet (det var 1/2 brød igjen) uten tanke for at det var noen andre som skulle ordne seg mat etter han, også kjæresten hans. Det er kun meg - meg - meg.

Familien hans bor 2 km unna, og han kan godt gå fra matbordet der og rett til matbordet hos oss, dersom maten er av rette sorten. 
og det må alltid være noe ekstra. Kan aldri bare ta seg en brødskive med ost liksom. 
 

Det blir bare tatt som en selvfølge, og det er svært sjelden at det kommer en «takk for maten» noe mine unger sier om de kun har smurt seg en brødskive liksom. 
 

Bidrar ikke med noe heller. Og er veldig rask å forsvinne når det skal ryddes av bordet eksempelvis, eller er veldig sliten om det skal gjøres noe annet. 
 

Kjenner at det begynner å tære litt på og vi blir litt irritert. Samtidig har vi jo ikke lyst å lage noe stort nummer av det, eller at det skal bli ubehagelig for datteren vår. 
 

What to do? Bite det i oss og nærmest doble matbudsjettet i jula og hele sommeren? 
 

 

Anonymkode: 2dbf2...433

Hva med å prøve å kjøpe inn kun billige produkter og billige middager 1 mnd tid? Er det noen som spør så begrunn det med at det er blitt 1 voksen mann til i hus som spiser veldig mye og mat er dyrt. 

Endret 19. juli av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Begynnelsen av 20-årene. Student med sommerjobb.

Anonymkode: 2dbf2...433

Da må du gi beskjed til din datter at han ikke kan være hos dere så mye. Eller at de må kjøpe sin egen mat. 

Anonymkode: 87a24...299

[AnonymBruker]

Du tillater det jo hver dag,så da blir det sånn da....

Er mannen din like konfliktsky? 

Anonymkode: c4849...24c

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare sagt «nå som dere er voksne med jobb, og er her mesteparten av tiden, så må dere også bidra. Kjøp med brød og pålegg innimellom, for eksempel. Dere dekker jo matutgiftene i skoleåret og vet det ikke er gratis».

Anonymkode: bffd9...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Og din datter reagerer ikke på dette i det hele tatt?

Anonymkode: db531...cd1

Jo, kanskje ikke i like stor grad når hun er hjemme og vi handler maten, men spesielt om de skal være på besøk hos hverandre gjennom skoleåret, hvor matbudsjettet øker med minst 4 ganger av det hun bruker alene. Da har hun gitt beskjed om at han må betale mer enn halvparten fordi han spiser såpass mye mer enn henne. 
 

Da de bodde sammen hennes første studieår måtte vi be henne si fra om at han måtte bidra med å dekke deler av husleien også. Da jobbet han og tjente rundt 20.000 i mnd, men mente at hun fikk jo stipend (studielån) som skulle dekke husleia, så han trengte ikke å bidra der. Da måtte hun realitetsorientere han en del i forhold til at det også skal betales tilbake, og det tok noen runder før det sank inn og han bidro i 3-4 mnd…

Anonymkode: 2dbf2...433

[AnonymBruker]

Herregud er dere gærne? Hvordan aksepterer du dette her? "Vil ikke at det skal bli ubehagelig for datteren min" - jeg tror det er nettopp det de begge trenger. Han bør flytte hjem til seg selv. 

Jeg hadde aldri livet giddet - spesielt når han ikke eier evne til å si takk. Han er utakknemlig og svært frekk. Ønsker dere virkelig en sånn fyr for datteren deres?

Få dyret ut! 

Anonymkode: b43d5...dbf