Mann som trenger gode råd fra kvinner

[M@nn]

Jeg er snart midt i livet og har en kommende bursdag/runddag. 

Min samboer har vært alvorlig syk i 6 år. Hun ble overrasket av meg da jeg inviterte til familieselskap og leide et lokale med bestilt mat til hennes bursdag/runddag for ca. 4 år siden. 

Jeg skulle ønske hun kunne gjøre det samme for meg. Hun er på god vei til å bli frisk. 

Det litt triste, er at jeg føler at det sosiale livet er borte, særlig etter at samboeren ble syk. 

Hva tenker dere jeg bør gjøre? 

Kjenner at jeg har tatt nok ansvar for et menneske, og er litt sliten i hodet. 

 

 

 

[AnonymBruker]

ikke håp på at hun forstår tankene dine; da kan det fort bli skuffelser. 

Det enkleste er vel faktisk at du sier til henne hva du ønsker deg. 

Anonymkode: d714b...9a8

[Nymerïa]

Si noe sånt som «Jeg er så spent på hva du har tenkt på til bursdagen min. Jeg kjenner det nå at jeg har savnet vennene våre og sosiale lag». Da gir du henne en sjanse til å gjøre dette uten at det blir bebreidelse på noe vis.

[Macro]

Jeg hadde skjønt, og ønsket, selv å feire mannen min. Om jeg ikke hadde skjønt det selv så hadde jeg satt pris på at han sa rett ut at han ønsket at jeg organiserte fest for han. Om jeg hadde trengt hjelp hadde jeg spurt svigermor/mamma/brødrene våre, så det hadde latt seg gjøre selv om jeg var syk eller sliten. Og så måtte han ha gitt meg en idé om hvor stort og noe hint om hvilken type fest han ønsker. Jeg er en som er redd for å gjøre ting feil i forhold til folk sine bursdager, helligdager osv så jeg trenger litt å gå etter, er ikke sikkert din samboer er slik. For pimpe stemninga kan du jo si at det hadde værtkjekt og godt for dere å få luftet dere sosialt😊

[AnonymBruker]

Er hun av typen som liker arrangere og organisere slikt? 

Anonymkode: cf434...605

[AnonymBruker]

Arranger din egen bursdag da vel! og det sosiale kan komme tilbake igjen med litt insats. Snakk med kona og fortell hva du føler

Anonymkode: bf612...506

[Pippi Lotta]

Komunikasjon! Fortel henne at du ønsker å feire og hvordan. Om hun er syk kan det kansje føles overvemdene å arangere det helt allene, så hvorfor ikke spøre om hun kan hjelpe deg å arangere? Det kan bli et felles prosjekt og et første skrit for å komme tilbake i det spsiale. 

[AnonymBruker]

M@nn skrev (2 timer siden):

Jeg er snart midt i livet og har en kommende bursdag/runddag. 

Min samboer har vært alvorlig syk i 6 år. Hun ble overrasket av meg da jeg inviterte til familieselskap og leide et lokale med bestilt mat til hennes bursdag/runddag for ca. 4 år siden. 

Jeg skulle ønske hun kunne gjøre det samme for meg. Hun er på god vei til å bli frisk. 

Det litt triste, er at jeg føler at det sosiale livet er borte, særlig etter at samboeren ble syk. 

Hva tenker dere jeg bør gjøre? 

Kjenner at jeg har tatt nok ansvar for et menneske, og er litt sliten i hodet. 

 

 

 

Kommunikasjon. Å forvente tankelesing er hvertfall en sikker måte å bli skuffet på. 

 

Anonymkode: a8be0...f26

[AnonymBruker]

Hvis hun er / har vært syk synes jeg du skal fikse din egen bursdagsfeiring men involvere henne så hun kan hjelpe til. 
 

Hvis du er sliten i hodet av å ta vare på henne så kanskje du trenger en uke alene der du kan tenke ut hva du egentlig ønsker fremover. 

Anonymkode: b4c6d...069

[M@nn]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er hun av typen som liker arrangere og organisere slikt? 

Anonymkode: cf434...605

Nei, hun venter på invitasjoner og besøk. Tar sjelden initiativ. Det er bare sånn det har vært i alle år. 

[M@nn]

Nymerïa skrev (6 timer siden):

Si noe sånt som «Jeg er så spent på hva du har tenkt på til bursdagen min. Jeg kjenner det nå at jeg har savnet vennene våre og sosiale lag». Da gir du henne en sjanse til å gjøre dette uten at det blir bebreidelse på noe vis.

Dette er et veldig godt råd. Tusen takk. Det var noe sånt jeg var på leting etter. Det er akkurat denne balansegangen som er viktig i en sårbar situasjon. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde spurt i hvilken grad hun orker en feiring, og så lagt det opp deretter. Hadde ikke forventet at hun skulle ordne når hun har vært syk så lenge. 

Anonymkode: 0aec6...a65

[M@nn]

Macro skrev (6 timer siden):

Jeg hadde skjønt, og ønsket, selv å feire mannen min. Om jeg ikke hadde skjønt det selv så hadde jeg satt pris på at han sa rett ut at han ønsket at jeg organiserte fest for han. Om jeg hadde trengt hjelp hadde jeg spurt svigermor/mamma/brødrene våre, så det hadde latt seg gjøre selv om jeg var syk eller sliten. Og så måtte han ha gitt meg en idé om hvor stort og noe hint om hvilken type fest han ønsker. Jeg er en som er redd for å gjøre ting feil i forhold til folk sine bursdager, helligdager osv så jeg trenger litt å gå etter, er ikke sikkert din samboer er slik. For pimpe stemninga kan du jo si at det hadde værtkjekt og godt for dere å få luftet dere sosialt😊

Tusen takk for gode råd Macro. 

Det skal jo være enkelt egentlig dette. Nå er det slik at mitt sosiale liv er på jobb. Tjener godt, og har det bra der. Det var faktisk helt nødvendig, da hun går på støtteordning og er i permisjon. 

Kanskje bør feiringen bli utsatt, da hun går på immundempende medisiner. 

Jeg tenker i så fall at feiringen hadde blitt utendørs, i friluft. 

[M@nn]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis hun er / har vært syk synes jeg du skal fikse din egen bursdagsfeiring men involvere henne så hun kan hjelpe til. 
 

Hvis du er sliten i hodet av å ta vare på henne så kanskje du trenger en uke alene der du kan tenke ut hva du egentlig ønsker fremover. 

Anonymkode: b4c6d...069

Ja, det høres fornuftig ut. Det er mulig jeg forventer for mye av henne. Vi er to ulike mennesker når det kommer til energinivå. Vet at hun bidrar når hun blir oppfordret. Det er bare rett og slett slitsomt å ta så mye ansvar over lang tid. Kjenner at motoren hele tiden må dras i gang. Jeg dro forresten bort noen dager til Loen og Stryn, helt alene med bil og telt. Da ble hun sjalu og sa jeg likegodt kunne flytte dit. Jeg traff mange hyggelige folk, av begge kjønn. Og bare nøt det fine været og stemningen under fotball VM. 

Motivasjonen er naturlig nok litt borte her. Har tenkt flere ganger på om jeg burde starte på nytt med noen andre eller bare være alene. 

[AnonymBruker]

M@nn skrev (13 timer siden):

Jeg er snart midt i livet og har en kommende bursdag/runddag. 

Min samboer har vært alvorlig syk i 6 år. Hun ble overrasket av meg da jeg inviterte til familieselskap og leide et lokale med bestilt mat til hennes bursdag/runddag for ca. 4 år siden. 

Jeg skulle ønske hun kunne gjøre det samme for meg. Hun er på god vei til å bli frisk. 

Det litt triste, er at jeg føler at det sosiale livet er borte, særlig etter at samboeren ble syk. 

Hva tenker dere jeg bør gjøre? 

Kjenner at jeg har tatt nok ansvar for et menneske, og er litt sliten i hodet. 

 

 

 

Åå den er vanskelig. Men dere har altså vært sammen en god stund og jeg antar hun vet at du synest det er gøy å feire runde dager? Du har vel kanskje lufta det allerede en god stund at du gleder deg til å fylle år for det skal absolutt feires? 
 
jeg fyller 40 neste år og jeg har lufta til mine nærmeste at dette skal feires stort med alle mine kjære og nære. Jeg har ikke kjæreste da, så jeg må nok organisere det selv😀 men begynn å lufte/hinte litt for henne hva du hadde synest hadde vært gøy.

«jeg har lyst å leie lokale å invitere alle vi kjenner for å feire meg når jeg fyller»

«tenk at jeg fyller ** snart, det må vi markere» 

«Hadde det ikke vært koselig å invitere på middag, god drikke og litt dans og musikk når jeg fyller?»

snakk om den kommende dagen så får du fort lunta i hva hun tenker og orker. Er hun passiv så bør du bare kanskje vurdere å fikse det selv?🙂 men skjønner absolutt at det hadde vært ekstra gøy om hun hadde fått klare å organisere noe for deg.

 

Anonymkode: 7c187...c1b

[AnonymBruker]

M@nn skrev (2 timer siden):

Ja, det høres fornuftig ut. Det er mulig jeg forventer for mye av henne. Vi er to ulike mennesker når det kommer til energinivå. Vet at hun bidrar når hun blir oppfordret. Det er bare rett og slett slitsomt å ta så mye ansvar over lang tid. Kjenner at motoren hele tiden må dras i gang. Jeg dro forresten bort noen dager til Loen og Stryn, helt alene med bil og telt. Da ble hun sjalu og sa jeg likegodt kunne flytte dit. Jeg traff mange hyggelige folk, av begge kjønn. Og bare nøt det fine været og stemningen under fotball VM. 

Motivasjonen er naturlig nok litt borte her. Har tenkt flere ganger på om jeg burde starte på nytt med noen andre eller bare være alene. 

Livet er kort, dette hadde jeg fått fra, lykke til!

Anonymkode: fd8f0...5a9

[AnonymBruker]

M@nn skrev (14 timer siden):

Jeg er snart midt i livet og har en kommende bursdag/runddag. 

Min samboer har vært alvorlig syk i 6 år. Hun ble overrasket av meg da jeg inviterte til familieselskap og leide et lokale med bestilt mat til hennes bursdag/runddag for ca. 4 år siden. 

Jeg skulle ønske hun kunne gjøre det samme for meg. Hun er på god vei til å bli frisk. 

Det litt triste, er at jeg føler at det sosiale livet er borte, særlig etter at samboeren ble syk. 

Hva tenker dere jeg bør gjøre? 

Kjenner at jeg har tatt nok ansvar for et menneske, og er litt sliten i hodet. 

Si det rett ut.

Ikke gå rundt grøten. 
 

At du ikke ønsker deg noe, men hadde likt å ha en fellesfeiring.

Anonymkode: a49a9...5ee

[AnonymBruker]

Hun er ikke tankeleser. Fortell henne om dine forventninger. 
 

«Jeg ønsker å feire dagen min, men lurte på hva du har tenkt og planlagt? Kanskje det ikke blir et overraskelsesselskap, siden ting er som de er. Men jeg kjenner at jeg har lyst til å virkelig markere dagen min. Hva er dine planer så langt?»

Hvis det er et poeng for deg at det er hun som skal stå for selskapet kan du kanskje få henne til å alliere seg med noen flere som kan bidra?

Hvis du ikke har noe imot å arrangere ditt eget selskap kan du vel gjøre som du vil?

Jeg foretrekker å arrangere eget selskap. Og så ber jeg bare om hjelp til det jeg trenger fra familie og venner. Det er kanskje det enkleste i deres situasjon?

Anonymkode: ebfef...73c

[AnonymBruker]

M@nn skrev (8 timer siden):

Tusen takk for gode råd Macro. 

Det skal jo være enkelt egentlig dette. Nå er det slik at mitt sosiale liv er på jobb. Tjener godt, og har det bra der. Det var faktisk helt nødvendig, da hun går på støtteordning og er i permisjon. 

Kanskje bør feiringen bli utsatt, da hun går på immundempende medisiner. 

Jeg tenker i så fall at feiringen hadde blitt utendørs, i friluft. 

Går man på immundempende, så er ikke et stort kalas noe hun burde utsettes for. Jeg får inntrykk av at hun har kreft? Uansett, alvorlig sykdom i 6 år, går nå på immundempende, ingenting som indikerer at hun har overskudd til å leke pratyplanner for deg. Skjønner du ønsker deg en stort fest, men du må kanskje vurdere hva som er viktigst, kona eller festen. 

Anonymkode: f032a...782

[AnonymBruker]

Du klager over at du er utmattet, men du har faktisk en kone som har vært alvorlig syk i årevis! Nå går hun på immundempende, mens du går og sutrer over om det kanskje ikke blir noe stort kalas??

Ja, jeg blir litt oppgitt, her.

Du møter opp på et Kvinneforum for å antyde at du kanskje skulle ha funnet deg en annen dame, mens konen din nå har kjempet seg gjennom sykdom og forhåpentligvis snart er frisk.

Må innrømme at jeg synes det er litt smakløst. Klart at sykdom også er belastende for den andre i forholdet, den som er frisk, men det er jammen mye tøffere for den som er rammet. I tillegg til det fysiske, så er alvorlig sykdom også psykisk belastende, og det er ikke rart at hun ikke har orket det sosiale livet som du ønsker deg.

Klart at du kan gå ut av ekteskapet, du kan finne deg en annen, men hverdagen blir ikke kun en dans på roser med en annen heller, for alle har sine utfordringer, og alle er ikke like sosiale.

Anonymkode: dbf7a...6d3