Introvert med for mange venner?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget. Blåse ut litt frustrasjon og dårlig samvittighet kanskje? 
 

Jeg anser meg selv som introvert. Jeg elsker å bare være hjemme med mitt, lese bok på kafe eller shoppe helt alene. Bare meg. Suse rundt og fikle med helt egne små ting. Til tider føler jeg nesten samboer er for mye tilstede også (men her er vi like og kan si ifra til hverandre uten å såre, og har separat hobbyrom så vi kan gjøre våre egne ting). 
Jeg elsker å oppdage ting, kjøre turer osv på egenhånd. Reise alene er topp. (Ikke gjort det på mange år pga samboer nå, men kommer nok til å gjøre igjen med tiden). 
 

Så hva er problemet? Jeg er for «godt likt», herregud så sykt høyt på pæra det høres ut. Men jeg er en person folk tydeligvis elsker å være venn med. Selv om jeg til tider ikke lar høre fra meg på ukesvis, «aldri» foreslår å gjøre noe sammmen ect. Men det er fordi jeg knapt får tid til å savne folk. Jeg har alt for mange solo-venner (altså venner som ikke kjenner andre av mine venner), og støtt og stadig blir jeg spurt om vi kan «finne på noe» når jeg har fri. Jeg orker bare ikke mer snart. Ingen av dem maser vel egentlig, men når du blir spurt av 3-4stk samme uke og du har en eller to dager fri, og håpet å slappe av ALENE på verandaen med en bok, så oppleves det som mas. Jeg har adhd, angst og tidvis depresjon, sikker noe her som ikke akkurat hjelper på saken. Sier jeg ja, så føler jeg at jeg ofte bare zoomer helt ut og får ikke med meg halvparten av hva vennen min snakker om en gang. Og er helt utlada, sur og grinete på samboer når jeg kommer hjem. For han krever jo også litt selskap. (Han har ingen venner, og er fornøyd med det). 
 

Jeg er flink til å si nei til folk, men jeg får jo så sykt dårlig samvittighet ovenfor dem. Spesielt når de samme personene har hintet flere ganger om at «nå må vi sees snart», «lenge siden sist»… selv om jeg ikke syns 4 uker er lenge siden. vil jo ikke miste dem heller så klart, men jeg har bare ikke ork til å holde liv i alle relasjonene hele tiden. Føler aldri jeg har nok tid til noen, og aller minst meg selv. Jeg er glad i alle vennene mine, og familie, men skulle nok ønske verden og folk generelt opererte med mindre behov for å sees støtt? For meg er en snap eller melding-chat godt nok i lang tid  

Flere som har det sånn?

(Ja jeg vet mange vil si jeg er heldig, tenk på alle de ensomme i verden osv…. Men det føles ikke bare heldig, det føles faktisk litt tungt også). 

Anonymkode: 30c3e...e59

[AnonymBruker]

Du kan gi dem til meg, jeg overtar dem gjerne ☺️

Anonymkode: adf0d...d15