Introvert med for mange venner?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget. Blåse ut litt frustrasjon og dårlig samvittighet kanskje? 
 

Jeg anser meg selv som introvert. Jeg elsker å bare være hjemme med mitt, lese bok på kafe eller shoppe helt alene. Bare meg. Suse rundt og fikle med helt egne små ting. Til tider føler jeg nesten samboer er for mye tilstede også (men her er vi like og kan si ifra til hverandre uten å såre, og har separat hobbyrom så vi kan gjøre våre egne ting). 
Jeg elsker å oppdage ting, kjøre turer osv på egenhånd. Reise alene er topp. (Ikke gjort det på mange år pga samboer nå, men kommer nok til å gjøre igjen med tiden). 
 

Så hva er problemet? Jeg er for «godt likt», herregud så sykt høyt på pæra det høres ut. Men jeg er en person folk tydeligvis elsker å være venn med. Selv om jeg til tider ikke lar høre fra meg på ukesvis, «aldri» foreslår å gjøre noe sammmen ect. Men det er fordi jeg knapt får tid til å savne folk. Jeg har alt for mange solo-venner (altså venner som ikke kjenner andre av mine venner), og støtt og stadig blir jeg spurt om vi kan «finne på noe» når jeg har fri. Jeg orker bare ikke mer snart. Ingen av dem maser vel egentlig, men når du blir spurt av 3-4stk samme uke og du har en eller to dager fri, og håpet å slappe av ALENE på verandaen med en bok, så oppleves det som mas. Jeg har adhd, angst og tidvis depresjon, sikker noe her som ikke akkurat hjelper på saken. Sier jeg ja, så føler jeg at jeg ofte bare zoomer helt ut og får ikke med meg halvparten av hva vennen min snakker om en gang. Og er helt utlada, sur og grinete på samboer når jeg kommer hjem. For han krever jo også litt selskap. (Han har ingen venner, og er fornøyd med det). 
 

Jeg er flink til å si nei til folk, men jeg får jo så sykt dårlig samvittighet ovenfor dem. Spesielt når de samme personene har hintet flere ganger om at «nå må vi sees snart», «lenge siden sist»… selv om jeg ikke syns 4 uker er lenge siden. vil jo ikke miste dem heller så klart, men jeg har bare ikke ork til å holde liv i alle relasjonene hele tiden. Føler aldri jeg har nok tid til noen, og aller minst meg selv. Jeg er glad i alle vennene mine, og familie, men skulle nok ønske verden og folk generelt opererte med mindre behov for å sees støtt? For meg er en snap eller melding-chat godt nok i lang tid  

Flere som har det sånn?

(Ja jeg vet mange vil si jeg er heldig, tenk på alle de ensomme i verden osv…. Men det føles ikke bare heldig, det føles faktisk litt tungt også). 

Anonymkode: 30c3e...e59

[AnonymBruker]

Du kan gi dem til meg, jeg overtar dem gjerne ☺️

Anonymkode: adf0d...d15

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen problemet og har det litt sånn selv. Jeg har gitt beskjed til mine venner om hvordan jeg er, og de aksepterer det. Så da spør de ikke så ofte som de kanskje ellers ville gjort med mer ekstroverte venner.

Anonymkode: 8ae77...b43

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn! Jeg har funnet ut at jeg er ambivert. Energien min henter jeg alene, men jeg er sosial, varm og imøtekommende når jeg er med andre. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i personlighetstrekket "ekstrovert varme", og tror det gjør meg godt likt og fører til at jeg får meg altfor fort nære venner. Jeg har flere venner enn jeg kan ta vare på, fordi jeg ikke har noe behov for å møte folk hele tiden. Det er jo helt klart et luksusproblem, men likefullt et litt slitsomt problem! Man ønsker jo ikke å skuffe folk rundt seg, men så vil man jo gjerne ta vare på egne behov også.

Anonymkode: 6921a...07a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kjenner igjen problemet og har det litt sånn selv. Jeg har gitt beskjed til mine venner om hvordan jeg er, og de aksepterer det. Så da spør de ikke så ofte som de kanskje ellers ville gjort med mer ekstroverte venner.

Anonymkode: 8ae77...b43

Ja jeg har også gitt beskjed til de som er meg nærmest, og heldigvis forstår de. Håper jeg. Men jeg får like mye dårlig samvittighet alikevel. 

Anonymkode: 30c3e...e59

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er også sånn! Jeg har funnet ut at jeg er ambivert. Energien min henter jeg alene, men jeg er sosial, varm og imøtekommende når jeg er med andre. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i personlighetstrekket "ekstrovert varme", og tror det gjør meg godt likt og fører til at jeg får meg altfor fort nære venner. Jeg har flere venner enn jeg kan ta vare på, fordi jeg ikke har noe behov for å møte folk hele tiden. Det er jo helt klart et luksusproblem, men likefullt et litt slitsomt problem! Man ønsker jo ikke å skuffe folk rundt seg, men så vil man jo gjerne ta vare på egne behov også.

Anonymkode: 6921a...07a

Aldri hørt om dette før, men det er vel akkurat sånn jeg er også. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Godt å høre vi er fler. 

Anonymkode: 30c3e...e59

[AnonymBruker]

Jeg føler denne. Er også en introvert person, som lader batteriene best alene. Samtidig har jeg en utstråling som gjør at jeg tiltrekker meg folk, og en person som mange ønsker å være med.

Anonymkode: c76da...b74

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Men fordi så mange vil være venner med meg har jeg blitt ekstremt selektiv rundt hvem faktisk bruker tid på og med. 
Man kan ikke være venner med alle, og dermed forsøker jeg å være snill mot meg selv før jeg tenker på andre. 
Når jeg får høre at det er såååå lenge siden sist, og det faktisk kun har gått 4-5 uker sier jeg rett ut at det for meg ikke føles lenge og at jeg trenger at det går tid mellom hver gang. 
 

Anonymkode: 6e19e...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Aldri hørt om dette før, men det er vel akkurat sånn jeg er også. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Godt å høre vi er fler. 

Anonymkode: 30c3e...e59

tror det er den vanligste. 

Anonymkode: 0a092...2ca

[Peace & Love 2026]

Vel, det viktigste er å ha en balanse i livet. Det er viktig å ha en balanse over hvor mye du orker å være sosial og hvor mye du orker for å være for deg selv. Men du må også gå i det selv og kjenne om du virkelig ønsker å være sosial og om det gir deg noe i det hele tatt.