Kan ADHD og autisme bli verre i feriene?

[AnonymBruker]

Nå er vi 1 uke inn i ferien og vi voksne er ganske på felgen. Læreren har på foreldresamtale før ferien sagt at 8-åringen bør henvises videre til BUP utredning. Han mener det kan være adhd eller autisme. Vi føler også at det er «noe», uten at vi vet hva. Og vi har fått henvisning videre med første time etter ferien. 

Føler de utfordringene vi sliter med i hverdagen er blitt verre nå mens det er ferie og lurer på om dette er noe som er typisk hos barn med slike diagnoser. Det er mye misnøye og sutring over ting vi ikke kan gjøre noe med. F.eks at temperaturen i svømmebassenget er for kald eller at hun ikke får løpe rundt og besøke ferievenner hun har blitt kjent med når vi skal spise middag sammen. Det er også vanskelig for henne å forstå at hun skal la andre familier være i fred når de f.eks sitter og spiser frokost og hun ser dette. Virker som hun er drevet av en «indre motor» og er veldig oppgira. Vil være ute og løpe rundt hele tiden. Når jeg smører henne med solkrem virker hun veldig stiv og anspent i kroppen. Dette er hun til vanlig også. Humøret er bra så lenge alt går som hun vil, men endrer seg raskt om ikke. Snakker høyt og med en «high piched» tone. Blir rasende om hun blir nektet noe eller må vente. Det toppet seg i går da hun og lillebror hadde kost seg i badeland i mange timer og hun hadde blitt kjent med noen jevnaldrende barn der. Da vi dro tilbake dit vi bor for å spise middag ville hun straks ut og bade mer etterpå. Forklarte rolig at det måtte vente til i dag siden huden måtte ha en pause fra solen. Det var dessuten begynt å bli sent. Da vi etterpå ble enige om å spille et brettspill, ble hun sint fordi jeg ikke fikk satt opp spillet raskt nok på bordet og sparket meg i ryggen. Da pakket jeg sammen spillet og sa at med en slik oppførsel blir det ikke spilt noe. Dette førte til et raserianfall som varte i ca. 30 min. Høylytt skriking og roping. Da hun senere la seg for kvelden sovnet hun med en gang, noen hun sjelden gjør. 

I dag var vi på et historisk museum. Dette synes hun er spennende, men hun fikler og plukker på så mye. Har gjentatte ganger forklart at på museum skal vi kun se på ting, ikke røre noe men hun begynner å vri på gamle brytere på veggen osv. 

Er dette noe dere som har barn med adhd,autisme eller annet kjenner igjen?

Ferien er på barnas premisser. Vi har rolige fine dager uten stress, men opprettholder rutiner på måltider og leggetid da vi av erfaring vet at dette er best. Hun står opp av seg selv til ca samme tid hver dag. Hun sier hun så gjerne vil at vi drar tilbake til dette feriestedet neste år fordi hun liker seg så godt her. Det er selvsagt fint å høre for oss foreldre. Håper vi har skapt noen fine barndomsminner . Men vi kjenner også på en bekymring for at dette kan bli enda verre neste år og om vi orker dette igjen 😔

Anonymkode: 41ae7...b05

[AnonymBruker]

Brudd i rutiner og hverdagstutruktur kan få mange barn, både med og uten diagnoser, til å "gå litt i frø".

Kanskje lurt å sette opp en plan hver morgen, for å gi henne struktur i ferien. Eksempel - i dag skal vi:

Klokken 09: Spise frokost

Klokken 10 - 14: Bade

Klokken 14:30: Lunsj

Klokken 16-17: Bade

17 - 18: Slappe av på rommet / hytta 

18:30 : Middag

20:00: Minigolf

Hver morgen går dere gjennom planen med henne, og minner henne på den igjennom dagen. Det kan hjelpe litt

Anonymkode: d1501...134

[AnonymBruker]

Symptomer kan absolutt bli mer fremtredende, ja.

Ferie kan involvere mye kaos, overganger og uforutsigbarhet.

Anonymkode: 06438...984

[AnonymBruker]

Barn med både adhd og autisme har vel veldig nytte av forutsigbarhet og rutiner, som det er mer av i hverdagen enn i en ferie, så tenker at det ikke er usannsynlig at det kan forverre symptomer, selv om vi voksne tenker at det skal være motsatt. Synes det er en god ide som en over her skriver og lage en plan og gågjennom den med henne hver dag. Gjerne lage noen ferierutiner som dere holder dere til hver dag. Noe fast, som kan passe inn i en feriehverdag der dagene ikke er like. 

Anonymkode: 609e2...807

[AnonymBruker]

Høres ut som min med ADHD. Har og en med autisme, men han er ikke sånn. Han med autisme, trenger de 2 første ukene av ferien, til å bare slappe av. Og hun med ADHD er litt mer de første ukene. 

Anonymkode: 940a2...559

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig for mange. Brudd på rutiner = større vansker.

Vi har ikke det problemet med vårt barn som har svært høytfungerende autisme, MEN - så er han enebarn og liker veldig godt å reise/finne på ting. Han er ikke så var på denne type endringer. Men jeg vet mange er det.

En venninnes barn for eksempel reagerer med å bli enormt ensidig i kosten på ferie selv om alt er enkelt og forutsigbart. Da innskrenkes matvinduet veldig. Spiser feks bare en type frokostblanding til alle måltider. 

Anonymkode: f7167...34b

[AnonymBruker]

Har en 6 åring der, vi og de rundt mistenker at det er noe diagnose, som går helt i frø både i ferier og rundt bursdag, 17 mai, jul og andre spesielle anledninger. 

Anonymkode: bc380...e8d

[AnonymBruker]

Jeg har gutt på 15 år nå med autisme som alltid har slappet godt av i feriene, heldigvis 🌼 Ro og fred hjemme er svært viktig for ham, hele året egentlig, og vi tar korte gåturer og bilturer for å få frisk luft og sol 🌼 Turer i skogen kan være et pustehull hvis han er rastløs 💛 Nå skal han på to ukers ferie hos pappaen, det er veldig stas ☺️ Men han har alltid likt skolen også og er et rutinemenneske til de grader. Så hvert år etter ferien så er han veldig klar for skolen og avlastningen igjen og oppfølgingen han får der 💛

Anonymkode: 1d017...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nå er vi 1 uke inn i ferien og vi voksne er ganske på felgen. Læreren har på foreldresamtale før ferien sagt at 8-åringen bør henvises videre til BUP utredning. Han mener det kan være adhd eller autisme. Vi føler også at det er «noe», uten at vi vet hva. Og vi har fått henvisning videre med første time etter ferien. 

Føler de utfordringene vi sliter med i hverdagen er blitt verre nå mens det er ferie og lurer på om dette er noe som er typisk hos barn med slike diagnoser. Det er mye misnøye og sutring over ting vi ikke kan gjøre noe med. F.eks at temperaturen i svømmebassenget er for kald eller at hun ikke får løpe rundt og besøke ferievenner hun har blitt kjent med når vi skal spise middag sammen. Det er også vanskelig for henne å forstå at hun skal la andre familier være i fred når de f.eks sitter og spiser frokost og hun ser dette. Virker som hun er drevet av en «indre motor» og er veldig oppgira. Vil være ute og løpe rundt hele tiden. Når jeg smører henne med solkrem virker hun veldig stiv og anspent i kroppen. Dette er hun til vanlig også. Humøret er bra så lenge alt går som hun vil, men endrer seg raskt om ikke. Snakker høyt og med en «high piched» tone. Blir rasende om hun blir nektet noe eller må vente. Det toppet seg i går da hun og lillebror hadde kost seg i badeland i mange timer og hun hadde blitt kjent med noen jevnaldrende barn der. Da vi dro tilbake dit vi bor for å spise middag ville hun straks ut og bade mer etterpå. Forklarte rolig at det måtte vente til i dag siden huden måtte ha en pause fra solen. Det var dessuten begynt å bli sent. Da vi etterpå ble enige om å spille et brettspill, ble hun sint fordi jeg ikke fikk satt opp spillet raskt nok på bordet og sparket meg i ryggen. Da pakket jeg sammen spillet og sa at med en slik oppførsel blir det ikke spilt noe. Dette førte til et raserianfall som varte i ca. 30 min. Høylytt skriking og roping. Da hun senere la seg for kvelden sovnet hun med en gang, noen hun sjelden gjør. 

I dag var vi på et historisk museum. Dette synes hun er spennende, men hun fikler og plukker på så mye. Har gjentatte ganger forklart at på museum skal vi kun se på ting, ikke røre noe men hun begynner å vri på gamle brytere på veggen osv. 

Er dette noe dere som har barn med adhd,autisme eller annet kjenner igjen?

Ferien er på barnas premisser. Vi har rolige fine dager uten stress, men opprettholder rutiner på måltider og leggetid da vi av erfaring vet at dette er best. Hun står opp av seg selv til ca samme tid hver dag. Hun sier hun så gjerne vil at vi drar tilbake til dette feriestedet neste år fordi hun liker seg så godt her. Det er selvsagt fint å høre for oss foreldre. Håper vi har skapt noen fine barndomsminner . Men vi kjenner også på en bekymring for at dette kan bli enda verre neste år og om vi orker dette igjen 😔

Anonymkode: 41ae7...b05

høres ut som klassisk adhd

Anonymkode: a9e6b...927

[AnonymBruker]

Vil jeg vel tro. Jeg har to friske barn, de bruker 1-2 uker på å komme inn i feriemodus. Yngste har det alltid vanskeligst, eldste er nå 10, men selv der ble pre-teen-faktene ganske greit forsterket de første par ukene av skoleferie iaf. Yngste er 8 og har vært mye surmulig ja. Pluss rar soving, feil døgnrytme, fotball-vm de vil følge med på, u name it. Ferie er aldri enkelt. Vi må fortsatt finne på endel for at de skal få litt stiumli, bare fritid og frislipp liker de ikke så godt over tid. Naturlig nok. Hverdagene liker de best som barn flest. 

Så om det er diagnosene eller om det bare er at de er barn, tja. Men vil tro det merkes bedre hvis evnen til selvregulering er dårlig av en eller annen grunn.

Jeg vet at barna kan bli ugreie i ferien, det er bare å forvente, så jeg tar ikke på vei av den grunn. Helt normalt spør du meg. Klart bassenget har feil temperatur  Men om jeg skal trekke frem noe jeg ser påvirker aller mest så er det nok feil soving. Merket det godt i går at en 8 åring ikke skal være oppe til 0:30 for å se VM-kamp. Enda hun sov til 10:30, fikk i praksis nok søvn, men på feil tid. Ville ikke bade, ville bade, var sulten, ville ikke ha maten...osv osv osv. Hard dag for henne. Normalt sett ikke så ille, så det å flytte sovingen er selvsagt en uting, men fort gjort i feriene. Vi voksne ønsker oss jo ikke samme døgnrytme som hverdagene i ferien 😛 

Men om dere ønsker å gjøre noe for å gjøre ting best mulig vil jeg tro det viktigste er normal døgnrytme. Selv om det er hardt for voksne å stå tidlig opp.

Anonymkode: 781b9...6d8

[AnonymBruker]

Forutsigbarhet og hjelp til overganger er viktig. Etterpå skal vi spise. Nå er det en halvtime igjen av badingen. Nå er vi snart ferdige. Nå er det 5 minutter igjen nå må vi opp.

Med fikling: kan barnet få noe det er greit å fikle med? En ring, armbånd? En pyntestein? Eller i andre situasjoner: ark og noe å tegne med, fingerhekling eller noe å bruke hendene til?

Og med ADHD og/eller autisme er sansevarhet og/eller sansesøking vanlig. Sola kan være for sterk, solkrem for klissete, temperaturen feil, støyen for høy eller musikken for lav, klærne feil, maten har feil konsistens. Det å ikke ta endel hensyn til dette gjør at personen blir fortere utslitt. 

Uansett diagnose eller ikke, og også for voksne med diagnose: viktig med søvn, mat, fysisk aktivitet og vann i varmen.

 

Anonymkode: 1e13b...a2e

[AnonymBruker]

Det ville være rart om de ikke blir påvirket.

Det er brudd i rutiner, en lang periode med «annerledesdager». Dagen byr på manglende struktur og ledig tid de ikke vet åssen de skal fylle, har ikke verktøy som håndterer å kjede seg. Noen tar ikke medisin på samme måte som i skoletiden. Venner de pleier henge med kan være bortreist. Ofte drar man på ferier med nye steder, nye mennesker, mye mennesker, ny mat. Kanskje også mer usunn mat, at det blir en del inntak av fett og sukker. Det er oppskriften på trøbbel for særlig barn/unge med disse diagnosene.

Anonymkode: d141f...ebb

[AnonymBruker]

Absolutt, ferier er det verste. Jeg har en med autisme, og han sier at han liker hverdagene best. Stå opp til fast tid, gjøre det som han pleier å gjøre. Han er ikke sosial med andre og blir bare sittende inne. I alle fall i skolehverdagen SER han andre barn, selv om han ikke henger med dem og leker så mye.

Når vi prøver å finne på hyggelige ting ender det i kaos og frustrasjon og meltdown med utagering. Det er ikke lett når man har flere barn som kanskje har LYST til å gjøre noe annerledes i sommerferien... Så vi deler oss, jeg og mannen min, en får være hjemme med autisten vår, en får finne på noe/reise og besøke familie/dra til Hunderfossen med de to "normale" barna.

Jeg er "vinneren" som blir sittende hjemme. Prøver å ikke henge meg så mye opp i hva andre familier gjør og lykkelige barn på sommerbilder på stranda... Sånn har ikke vi det.  

 

Anonymkode: 603d2...afc

[SPOCA]

Ja, alle brudd i rutiner og annerledesdager er veldig vanlig at det kan være vanskelig for barn med slike diagnoser. Jeg ser det selv som kontaktlærer for barn med disse diagnosene, og jeg ser det selv som stemor til et barn med flere diagnoser, inkludert autisme.

Derfor er det viktig å prøve å bevare så mange rutiner som overhodet mulig. Vår hverdag med barnet er ekstremt rutinepreget. I tillegg er det viktig med å være i forkant når det gjelder overganger, og forberede godt. F.eks snakke om at "på søndag skal vi ta fly hjem til Norge", "i morgen skal vi bade og hoppe trampoline", "om 1 time skal vi bade", "om 5 minutter er det middag" osv. Dette gjentas og gjentas, nesten til det kjedsommelige, men på den måten barnet klarer å fungere så bra som det kan gjøre. 

I ferien vår i sommer valgte vi å reise til et annet sted enn vi pleier grunnet litt endrede og større behov enn tidligere, men så godt tilpasset barnet som mulig, sammen med storfamilien (for avlastning). Hver eneste dag var omtrent samme rutine. Samme medisintid, samme leggetid, samme tannpussetid, samme aktivitetene hver eneste dag. Vi måtte derfor finne et sted som var godt egnet for barnet (villa sammen med storfamilien med eget basseng i lukket område, store grønne områder til å løpe på for å få ut energi, trampoline). Vi hadde en rotasjon der hvert voksenpar hadde ansvar for barnet om natten, men i fast intervall, dvs besteforeldre natt 1, 4, 7, vi natt 2, 5 og 8 osv. 

Første to dagene gikk strålende fordi barnet elsker å badet mer enn noe annet i denne verden, og barnet ELSKER å fly, så det var egentlig en veldig fin reise. Det visste vi kom til å skje, for det var slik både i fjor og året før der. Men, så kom dag 3-5 og barnet ble sliten, og syntes det var vanskelig å ikke være hjemme. Fra dag 6 - 12, etter å ha vent seg til nytt sted, ble det ganske fint igjen.

For vår del har vi funnet ut at vi må være lenger enn 1 uke, ellers fungerer det dårlig for barnet, da barnet trenger å venne seg til nytt sted og bli kjent. 12 dager er akkurat passe, slik det ser ut.

Vi kommer til å reise tilbake til samme sted neste år også, siden barnet nå følte seg trygg der, og elsket stedet (alt i alt). 

[AnonymBruker]

Ja, vår er ikke diagnosert siden hun havnet akkurat under vurderingen hos bup. Men vi er avhengige av rutiner. Det er noe, men med skolen så fungerer hun. Bare ikke hjemme.

Så vi lager rutiner på søvn, mat, aktiviteter og hviledagen. Uten den er hun klagete på alt fra steiner i vannet til vinden 🤦‍♀️ Hun er 12. Hele sommeren er nesten samme rutiner som ved vanlig hverdag.

Hun syns det wr kjipt også, men hun forstår også hvor vi vil henn ❤️

Anonymkode: f52aa...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nå er vi 1 uke inn i ferien og vi voksne er ganske på felgen. Læreren har på foreldresamtale før ferien sagt at 8-åringen bør henvises videre til BUP utredning. Han mener det kan være adhd eller autisme. Vi føler også at det er «noe», uten at vi vet hva. Og vi har fått henvisning videre med første time etter ferien. 

Føler de utfordringene vi sliter med i hverdagen er blitt verre nå mens det er ferie og lurer på om dette er noe som er typisk hos barn med slike diagnoser. Det er mye misnøye og sutring over ting vi ikke kan gjøre noe med. F.eks at temperaturen i svømmebassenget er for kald eller at hun ikke får løpe rundt og besøke ferievenner hun har blitt kjent med når vi skal spise middag sammen. Det er også vanskelig for henne å forstå at hun skal la andre familier være i fred når de f.eks sitter og spiser frokost og hun ser dette. Virker som hun er drevet av en «indre motor» og er veldig oppgira. Vil være ute og løpe rundt hele tiden. Når jeg smører henne med solkrem virker hun veldig stiv og anspent i kroppen. Dette er hun til vanlig også. Humøret er bra så lenge alt går som hun vil, men endrer seg raskt om ikke. Snakker høyt og med en «high piched» tone. Blir rasende om hun blir nektet noe eller må vente. Det toppet seg i går da hun og lillebror hadde kost seg i badeland i mange timer og hun hadde blitt kjent med noen jevnaldrende barn der. Da vi dro tilbake dit vi bor for å spise middag ville hun straks ut og bade mer etterpå. Forklarte rolig at det måtte vente til i dag siden huden måtte ha en pause fra solen. Det var dessuten begynt å bli sent. Da vi etterpå ble enige om å spille et brettspill, ble hun sint fordi jeg ikke fikk satt opp spillet raskt nok på bordet og sparket meg i ryggen. Da pakket jeg sammen spillet og sa at med en slik oppførsel blir det ikke spilt noe. Dette førte til et raserianfall som varte i ca. 30 min. Høylytt skriking og roping. Da hun senere la seg for kvelden sovnet hun med en gang, noen hun sjelden gjør. 

I dag var vi på et historisk museum. Dette synes hun er spennende, men hun fikler og plukker på så mye. Har gjentatte ganger forklart at på museum skal vi kun se på ting, ikke røre noe men hun begynner å vri på gamle brytere på veggen osv. 

Er dette noe dere som har barn med adhd,autisme eller annet kjenner igjen?

Ferien er på barnas premisser. Vi har rolige fine dager uten stress, men opprettholder rutiner på måltider og leggetid da vi av erfaring vet at dette er best. Hun står opp av seg selv til ca samme tid hver dag. Hun sier hun så gjerne vil at vi drar tilbake til dette feriestedet neste år fordi hun liker seg så godt her. Det er selvsagt fint å høre for oss foreldre. Håper vi har skapt noen fine barndomsminner . Men vi kjenner også på en bekymring for at dette kan bli enda verre neste år og om vi orker dette igjen 😔

Anonymkode: 41ae7...b05

Ja. Brudd i rutiner. Lenge oppe, sent i seng og sent opp. For lite søvn 

 Mye eller lite som skjer. Spent på det dere skal. Kjede seg. Overveldende

 Osv.  Ja..

Anonymkode: 17bad...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja. Brudd i rutiner. Lenge oppe, sent i seng og sent opp. For lite søvn 

 Mye eller lite som skjer. Spent på det dere skal. Kjede seg. Overveldende

 Osv.  Ja..

Anonymkode: 17bad...e88

Derfor har vi alltid med oss bil på ferie og tar pauser når det trengs. Blir for innestengt på fly. Tar det rolig og stresser ikke. Legger inn å være 1-2uker så de kommer nedpå. EN DAG OM GANGEN! Men mat og søvn er viktig.

Anonymkode: 17bad...e88

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, også blandt mange barn uten diagnoser men hos de som har er det ofte mye verre.

Jeg har ett barn på 8 år som har en barneautisme diagnose.

Det er kjempe vanskelig at skole og Aks er stengt og at barnet ikke har de vanlige rutinene på plass og ikke minst savner barnet de ansatte og spør ofte om hvorfor h*n ikke skal treffe dem.

Heldigvis har assistenten på skolen gitt utrykk for at han ønsker og kan være barnevakt i løpet av sommeren, noe som har gjort situasjonen endel enklere.

Assistenten har hentet barnet flere ganger i uken slik at de har gjort mye morsomt sammen og at søsken og meg har fått ett lite avbrekk.

Neste år har vi avtalt at assistent skal bli med oss på ferie i en uke.

Det er mildt sagt utfordrende for meg som er alene med to barn å gjøre normale aktiviteter da jeg aldri vet når barnet med autisme får en meltdown/stikker av og det fort kan oppstå uforutsigbare situasjoner.

Jeg holder på faste rutiner og leggetid for barnet da jeg ser at det er det som fungerer best men det er vanskelig med familie og venner sine meninger om at jeg bør la barnet være lenger oppe enn vanlig pga sommer.

Uansett hvor sent barnet legger seg, så våkner h*n på samme tid om morgenen i tillegg til x antall oppvåkninger om natten.

Det vanskeligste med å ha ett barn på spekteret er faktisk å forholde seg til alle utenfor som har så mange meninger og forventninger som serverer kritikk på en måte som jeg ikke tror de hadde tillatt seg om barnet ikke hadde diagnosen det har.

 

Anonymkode: adfa8...c04

[veronica<3]

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg. 
 

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

Dette er vanlig både for mange barn med diagnoser og barn uten diagnoser. 

Det som er med bsrn, er at en kan ikke forvente at de er ferdig regulwrte små skapninger som tilpasser seg alt. Det er det de har foreldre til 😊

 

Det er bra at dere tar det på alvor og vil undersøke/ utrede dersom barnet treger det. 

Men alt du beskriver kan like gjærne sies om en " helt vanlig unge". 

Barn trengwr struktir, forklaringer, sunbe forventninger og grenser, og mange trenger at det blir gjentatt. 

De trenger også litt forståelse. 

Så klart er det spennende å få nye venner på nye steder! Så klart er set spennende og man blir gira når man gjør gøye tibg hele dagen! 

Så klart er det vanskelig for et bstn å fordyå at andre familier skal være i fred når det er middag! De har jo så lyst å bære sammem, og de er i sin egen barneboble. Batn er impulsive av natur. 

Så prøv å møt de litt med forståelse og empati, og ikke forvent at barn skal være små ferdige velopdragne  miniatyrvoksne. 

Men samtidig, ikke gi opp å oppdra dem og ikke skyld alt på diagnoser, om dere vil at de skal klare å modnes og vokse og klare seg i verden.  De kommer til å trenge din hjrlp og støtte både til å regulere seg og lære srg å oppføre seg, i mange år enda  ❤️

 

 

 

Anonymkode: 6e502...820