Sorg over ferie

[AnonymBruker]

Vi som familie er i en veldig vanskelig situasjon. I flere å har vi nå ikke kommet oss på noen ferie eller noe annet for den del heller. Vi har barn som sliter alvorlig psykisk og vi kommer oss dermed ingen steder. Barnet blir heller ikke med oss noe sted og vi kan ikke reise fra barnet da vi ikke har noen til å være hos oss med barnet. Jeg føler meg dum som føler på en sorg over dette og barnet kan ikke noe for dette. Barnet havnet i en traumatisk situasjon for noen år siden og det snudde opp ned på hele vår familie.  

Anonymkode: 807bd...7e3

[AnonymBruker]

Skjønner godt at det blir en sorg når man ikke kan gjøre det man før har gjort og en sorg over at livet har tatt en annen vending. Joda, man kan fint ha ferie hjemme, men det er kanskje ikke mangel på ferieturer som er den egentlige sorgen. Manglende ferieturer blir bare nok en symptom på at livet har endret seg, for hele familien, og at barnet ikke har det bra. Klem til dere❤️

For å lette litt på trykket: Kan du og far dele dere litt? Bare for å få en pause og et lite rom, hver for dere, til en slags normalitet? Kan du ta en liten feriereise, mens far er med barnet, og så kan far ta en feriereise, mens du er hjemme med barnet? Om dere har flere barn så blir kanskje de med den som reiser på tur? 

Bare det å ta seg ett par netter på hotell, ta med teltet og telte i fjæra med sol og varme, leie en hytte eller noe kan gi det pusterommet dere trenger. For det er tøft å ha et barn som er syk. Jeg har ikke opplevd det selv, men har ingen problemer med å forstå at det innimellom kan gi noen "pusteproblemer" og være vanskelig. 

Anonymkode: 21bf4...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi som familie er i en veldig vanskelig situasjon. I flere å har vi nå ikke kommet oss på noen ferie eller noe annet for den del heller. Vi har barn som sliter alvorlig psykisk og vi kommer oss dermed ingen steder. Barnet blir heller ikke med oss noe sted og vi kan ikke reise fra barnet da vi ikke har noen til å være hos oss med barnet. Jeg føler meg dum som føler på en sorg over dette og barnet kan ikke noe for dette. Barnet havnet i en traumatisk situasjon for noen år siden og det snudde opp ned på hele vår familie.  

Anonymkode: 807bd...7e3

Skulle gjerne gitt deg en klem, skjønner at du har en sorg over det ❤️

Vi har et barn med alvorlig ME, og har heller aldri mulighet til å reise noe sted ❤️

Anonymkode: 29121...4fb

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt ❤️ tap av kontroll over eget liv, tid, helse, hverdag, situasjon generelt er en fryktelig tilstand å være i.

Regner med dere har vurdert det meste og at avlastning ikke er et alternativ?

For å være en god pårørende må man også lade opp egne batteri og fylle på med gode opplevelser og minner. Slik får man litt ny giv til å holde ut og stå i det som er vanskelig. 

Alle trenger noe å glede seg til, litt der fremme i horisonten ❤️

Anonymkode: 7fa54...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Skjønner godt at det blir en sorg når man ikke kan gjøre det man før har gjort og en sorg over at livet har tatt en annen vending. Joda, man kan fint ha ferie hjemme, men det er kanskje ikke mangel på ferieturer som er den egentlige sorgen. Manglende ferieturer blir bare nok en symptom på at livet har endret seg, for hele familien, og at barnet ikke har det bra. Klem til dere❤️

For å lette litt på trykket: Kan du og far dele dere litt? Bare for å få en pause og et lite rom, hver for dere, til en slags normalitet? Kan du ta en liten feriereise, mens far er med barnet, og så kan far ta en feriereise, mens du er hjemme med barnet? Om dere har flere barn så blir kanskje de med den som reiser på tur? 

Bare det å ta seg ett par netter på hotell, ta med teltet og telte i fjæra med sol og varme, leie en hytte eller noe kan gi det pusterommet dere trenger. For det er tøft å ha et barn som er syk. Jeg har ikke opplevd det selv, men har ingen problemer med å forstå at det innimellom kan gi noen "pusteproblemer" og være vanskelig. 

Anonymkode: 21bf4...eb5

TS: Vi har jo alltid pleid å gjøre alt sammen. Og nå får ingen gjort noe. Og det føles fælt å reise fra noen som egentlig vil være med, men som ikke klarer. Da ville jeg bare følt på dårlig samvittighet og ikke klart å slappe av. 

Anonymkode: 807bd...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Skulle gjerne gitt deg en klem, skjønner at du har en sorg over det ❤️

Vi har et barn med alvorlig ME, og har heller aldri mulighet til å reise noe sted ❤️

Anonymkode: 29121...4fb

Ts: Ja det er totalt tap av frihet og mulighet til å oppleve noe annet enn husets fire vegger. Og det er ekstra sårt når sosiale medier florerer av bilder av glade barn og familier som skaper minner og opplevelser. 😢

Anonymkode: 807bd...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Skjønner deg veldig godt ❤️ tap av kontroll over eget liv, tid, helse, hverdag, situasjon generelt er en fryktelig tilstand å være i.

Regner med dere har vurdert det meste og at avlastning ikke er et alternativ?

For å være en god pårørende må man også lade opp egne batteri og fylle på med gode opplevelser og minner. Slik får man litt ny giv til å holde ut og stå i det som er vanskelig. 

Alle trenger noe å glede seg til, litt der fremme i horisonten ❤️

Anonymkode: 7fa54...627

TS: Nei avlastning ville ikke fungert. Så vi må bare stå i dette så lenge det varer. Barnet er under behandling så det er håp om en viss normalitet engang i fremtiden, men om og når er umulig å si. Og det tærer på. 

Anonymkode: 807bd...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS: Vi har jo alltid pleid å gjøre alt sammen. Og nå får ingen gjort noe. Og det føles fælt å reise fra noen som egentlig vil være med, men som ikke klarer. Da ville jeg bare følt på dårlig samvittighet og ikke klart å slappe av. 

Anonymkode: 807bd...7e3

Får dere hjelp av noen instanser? Anbefaler de dere å frata de andre barna muligheten til ferie/opplevelser på grunn av at et av barna ikke kan? 

Anonymkode: e2ec1...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts: Ja det er totalt tap av frihet og mulighet til å oppleve noe annet enn husets fire vegger. Og det er ekstra sårt når sosiale medier florerer av bilder av glade barn og familier som skaper minner og opplevelser. 😢

Anonymkode: 807bd...7e3

Ikke se på SOME. Det gjør bare vondt verre å oppsøke bilder av noe som ikke er oppnåelig for dere nå. 

Anonymkode: f35df...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS: Nei avlastning ville ikke fungert. Så vi må bare stå i dette så lenge det varer. Barnet er under behandling så det er håp om en viss normalitet engang i fremtiden, men om og når er umulig å si. Og det tærer på. 

Anonymkode: 807bd...7e3

Er det ting dere kan gjøre for å kompensere? Utflukter der hvor dere er? Kino? Telt i hagen? Sånne hverdags kos ideer? 

Anonymkode: 8916c...835

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS: Vi har jo alltid pleid å gjøre alt sammen. Og nå får ingen gjort noe. Og det føles fælt å reise fra noen som egentlig vil være med, men som ikke klarer. Da ville jeg bare følt på dårlig samvittighet og ikke klart å slappe av. 

Anonymkode: 807bd...7e3

Men tror du ikke at dere vil bli litt bedre foreldre som dere bytter på å reise vekk litt? Eller må barnet ha dere begge der 24 timer i døgnet?

Hva om du reiser vekk i2-3 dager..på Hotell. Bare for å komme deg bort litt.. sove alene... shoppe litt etc.

Dette gjør deg ikke til noe verre mor.. kanskje bedre. Høres ille ut..men du må la samvittighet ligge hjemme 

[AnonymBruker]

Har barnet angst for å reise og oppholde seg på nye steder? Er det mulig å ta en kortere tur? F eks i nabo byen eller ligge i telt et sted? Hvor gammelt er barnet? 
Jeg var selv det barnet som ble redd for å reise. Vi var på familieferie på Bali da jeg var 13 år og ut av intet fikk jeg et kraftig panikkanfall, jeg kastet opp, gråt og var helt ødelagt. Dette varte i nesten 5-6 dager. Det gikk over, og jeg trodde det var der og da ting. Etter jeg kom hjem utviklet jeg angst for å reise, redd for å få dette igjen langt hjemmefra. Det endte med at jeg dro på ferie, og hadde angst og uro første dagene før det slapp taket. 
Veldig vondt når jeg egentlig hadde lyst å reise og bli med på turer. Men det har ikke stoppet meg, jeg trengte bare 100 gode opplevelser med å reise, og vite at det går over. Håper datteren din får skikkelig hjelp og at det blir bedre. Prøv ikke vis skuffelse eller frustrasjon, for hun har nok veldig lyst å få det til, og er nok veldig skuffet over seg selv for at dere ikke får reist. 

Anonymkode: 78ffe...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi som familie er i en veldig vanskelig situasjon. I flere å har vi nå ikke kommet oss på noen ferie eller noe annet for den del heller. Vi har barn som sliter alvorlig psykisk og vi kommer oss dermed ingen steder. Barnet blir heller ikke med oss noe sted og vi kan ikke reise fra barnet da vi ikke har noen til å være hos oss med barnet. Jeg føler meg dum som føler på en sorg over dette og barnet kan ikke noe for dette. Barnet havnet i en traumatisk situasjon for noen år siden og det snudde opp ned på hele vår familie.  

Anonymkode: 807bd...7e3

Hei! Jeg er litt i samme situasjon. Har et alvorlig sykt barn, som har mye behov for oss i hverdagen. Og føler meg rett og slett litt låst, da mannen jobber 6-6 (og er borte det meste av sommeren).

Jeg øver meg litt på å løsrive meg litt hver dag. Ser jo at situasjonen har gjort meg lite sosial, og føler at dagene bare forsvinner. Så nå starter jeg hver dag med en tur, der jeg går litt motbakke. Ikke mer enn en times tid, men det gjøre noe med humøret. Og så prøver jeg å si ja av og til, når folk ber meg med på noe. Om så bare en kaffe på verandaen.

Jeg har ikke behov for de store reisene, men tror ikke noen helt kan forstå hvor låste man blir av å ha et alvorlig sykt barn hjemme.

Anonymkode: 174d2...fcc

[AnonymBruker]

Du er i en livssorg. Livet ble ikke der man hadde trodd at det skulle bli. Det ble ikke slik man ønsket at det skulle være, regnet med at det kom til å bli. Og omtrent ingen kan relatere seg til din situasjon. Det er en påkjenning. Sjekk ut foreningen Løvemammaene. ❤️

Anonymkode: 87b05...29c

[AnonymBruker]

Uff, jeg er ikke i samme situasjon men synes din sorg er berettiget. Du er tøff som står i situasjonen. Ferie er ikke oppskrytt, en solnedgang ved sjø eller fjell lader batteriet til vintermørket. Så naturlig at du er trives når dere ikke kan ha ferie. Sender en klem og håper barnet blir bedre. 🥰

Anonymkode: ceeb5...8aa

[Knocks]

Så vondt å høre. Dere er superhelter ❤️