Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er det flere som har kjent på noe lignende?

Da datteren min var rundt 1 år og nettopp hadde begynt i barnehagen, var det en gutt som var et halvt år eldre enn henne som bet henne mange ganger. Hun kom hjem med store og ganske stygge bittmerker flere ganger, og det gjorde selvfølgelig inntrykk på meg. Etter en stund sluttet det (de ansatte ble heldigvis flinke til å følge med), og nå, når de er 3 år, er de faktisk bestevenner.

Likevel er det noe inni meg som ikke helt klarer å slippe det. Jeg blir litt ... ja, hva er egentlig den følelsen? Irritert? Beskyttende? Bærer nag? Jeg vet jo at han bare var et lite barn, og jeg kan jo ikke gå rundt og bære nag til en ettåring. 😅 Samtidig merker jeg at det stikker litt når jeg hører at de har lekt masse sammen.

Er dette en normal reaksjon? Er det flere foreldre som har kjent på slike følelser lenge etterpå, selv om barna har lagt det helt bak seg?

Anonymkode: c36f4...900

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er beskyttelsesinstinktet ditt som slår inn, men du skal selvfølgelig ikke bære nag til en treåring som bet barnet ditt for to år siden, det er jo bare helt vilt. 
 

 

Anonymkode: 3da0a...bfc

  • Liker 12
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Om du skal bære nag i årevis over alt som kommer til å skje med barna dine så vil du få et strevsomt liv

Anonymkode: bb9af...fb3

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke normalt, nei! Helt normalt å  reagere der og da, men å fortsatt tenkte negativt vil jeg nesten påstå sier noe om at psyken din ikke er helt i vater. Alle barn blir utsatt for vold i én eller annen grad av andre barn i barnehagen. 

Anonymkode: 29fc3...f00

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det flere som har kjent på noe lignende?

Da datteren min var rundt 1 år og nettopp hadde begynt i barnehagen, var det en gutt som var et halvt år eldre enn henne som bet henne mange ganger. Hun kom hjem med store og ganske stygge bittmerker flere ganger, og det gjorde selvfølgelig inntrykk på meg. Etter en stund sluttet det (de ansatte ble heldigvis flinke til å følge med), og nå, når de er 3 år, er de faktisk bestevenner.

Likevel er det noe inni meg som ikke helt klarer å slippe det. Jeg blir litt ... ja, hva er egentlig den følelsen? Irritert? Beskyttende? Bærer nag? Jeg vet jo at han bare var et lite barn, og jeg kan jo ikke gå rundt og bære nag til en ettåring. 😅 Samtidig merker jeg at det stikker litt når jeg hører at de har lekt masse sammen.

Er dette en normal reaksjon? Er det flere foreldre som har kjent på slike følelser lenge etterpå, selv om barna har lagt det helt bak seg?

Anonymkode: c36f4...900

Det er virkelig ikke normalt nei.

Anonymkode: 086d0...d1d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er ikke normalt, nei! Helt normalt å  reagere der og da, men å fortsatt tenkte negativt vil jeg nesten påstå sier noe om at psyken din ikke er helt i vater. Alle barn blir utsatt for vold i én eller annen grad av andre barn i barnehagen. 

Anonymkode: 29fc3...f00

Det er ikke vold. 

Anonymkode: 3da0a...bfc

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Et barn på 1,5 år kan bite uten å tenke over at det gjør vondt. Det er bare en reaksjon, en måte å kommunisere på. Han skjønte ikke at det var galt. Bra de ansatte fulgte med og ga beskjed om at man ikke skal gjøre sånt, så fikk han vite at det ikke var greit. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal bære nag, for nå er de jo bestevenner og hun har lagt det bak seg. For henne er dette en ikke-sak, og det bør det være for deg også.

 

 

Anonymkode: f2787...791

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Da datteren min gikk i bhg så hadde de et eksperiment med å dele inn avdelingene etter alder, så hun gikk på en avdeling med bare 2-åringer. 

Problemet med det var at de alle var i samme fase, og de fleste på avdelingen bet. Det er som en annen sier her; det er deres måte å få ut frustrasjon på bl.a. fordi de ikke har ordene. Det kan også være andre grunner, datteren min ble kalt "kjærlighetsbiter" fordi hun bet for å få kontakt. Hun bet som regel i klærne til de andre barna. 

Jeg syns det er umodent av deg å bære nag mot denne gutten nå, etter to år. Å bære nag til et lite barn i det hele tatt er virkelig noe du bør få hjelp til å bearbeide. 

Jeg ville uansett nevne det med datteren min ang grunnen og måten hun bet på, fordi det kan ha vært sånn mellom gutten og din datter, at han egentlig ville ha kontakt og visste ikke helt hvordan. 

Fra artikkel i KK: https://www.klikk.no/foreldre/barn/barneoppdragelse/barn-som-biter-2443438

Sitat

- Barn under to år som ikke har språk, kan noen ganger uttrykke seg gjennom å bite, sier pedagog Hanne Kvaløsæter, som sitter i ekspertpanelet til barnehage.no.

Bitingen kan ha mange årsaker. Det kan være at barnet søker mer oppmerksomhet, eller biter i rent sinne og frustrasjon, for eksempel når et annet barn tar barnets leke.

Små barn kan også bite av kjærlighet og når de er glade og begeistret. Det kan være deres måte å vise kjærlighet på, forklarer Kvaløsæter.

Vet ikke om dette kan få deg til å se på det på en annen måte? 

Anonymkode: a9ff1...d73

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Innerst inne vet du vel at det like gjerne kunne vært datteren din som drev og bet andre barn i barnehagen, siden biting blant småbarn er svært vanlig? Ville jo vært trist om dét skulle påvirket din datters sosiale liv i årevis..

Anonymkode: e39cb...ed8

  • Liker 2
Skrevet

Å bære nag er EN ting. Men jeg tror ikke du egentlig gjør det. Tror du husker den opplevelsen veldig godt. Og det gjorde sterkt inntrykk på deg. Men nag, tror jeg ikke. Du er en mor, du må rett og slett prøve å bearbeide dette på en eller annen måte. Legge det litt bak deg. Husk at i løpet av livet så forandrer vi oss utrolig mye. Dette barnet har gjort det samme og vil gjøre det om og om igjen. 

Skrevet

Å hjelpe meg. Nå leste jeg litt mer. 

Skrevet

Dette er jo grunnen til at bhg aldri forteller hvem som har bitt. (men etter en viss alder forteller jo barna selv) 

Jeg skjønner at det sitter i, men legg det fra deg. Du har vel selv gjort ting som ikke var riktig. 

  • Liker 1
Skrevet

Tråden er ryddet for brukerangrep, samt innlegg tilknyttet dette.

veronica<3, mod.

AnonymBruker
Skrevet

Når du får mer erfaring som mor vil du tenke annerledes. Nå er barna 3 år. 100% sikkert har ditt barn dyttet andre barn, eller tatt fra andre ei dukke, fått et annet barn til å gråte, eller irritert noen. 
Med årene vil ditt barn komme i situasjoner der hun påvirker andre negativt. Tenk om andre foreldre legger hat på ditt barn. For det kommer til å skje mange episoder i årene fremover. 
1 åringer også 2 åringer biter når de blir frustrert, da de ikke har språk. Tenk at denne gutten er et barn ditt barn trives med og leker med. 
Det er lett å tenke at sitt eget barn er best, og bare søt. Men det er ikke realiteten. 
 

Anonymkode: 4d567...a70

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...