Mor som bestemmer mye

[AnonymBruker]

Min søster har en gutt på 17 år som hun beskytter veldig. Hun bestemmer mye over han. Han er til oss i noen uker i sommer og han sier at han flytter med en gang han er ferdig på videregående selv om han skal studere i byen han bor. Jeg spurte han om at kanskje lurt å bo hjemme en stund å spare penger. Men det er ikke aktuelt. 

Bør jeg si noe til min søster? Så kanskje hun roer seg litt ned. 

Må legge til at det er hun som styrer hjemme der. Hun tar alle avgjørelser. Mannen har blitt en tøffelhelt. Han bare nikker og sier ja. Kanskje gutten er redd for bli som sin far? 

Anonymkode: b41c5...296

[skeiv-ostepop]

Hva skal du si til din søster? At du er uenig i oppdragelsen? At sønnen vil flytte ut når han er myndig?

Ser ikke helt hva du kan gjøre her som utgjør noen forskjell.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke akkurat noe unaturlig i at han ønsker å løsrive seg i den alderen der, da.
Kan jo være det bare er avstanden der som skal til for at de skal få et bedre forhold, for da kan han selv styre mengden kontakt lettere.

Anonymkode: 269d8...560

[Ibot]

Jeg tror at det klokeste du kan gjøre i denne situasjonen er å ikke involvere deg.

[AnonymBruker]

Ibot skrev (3 minutter siden):

Jeg tror at det klokeste du kan gjøre i denne situasjonen er å ikke involvere deg.

eller i så fall involvere deg i din nevøs behover når han evt flytter og trenger støtte for HVIS din søster er en kontrollerende mamma slutter neppe dette den dagen han flytter ut så greit å forberede han på at selv som 18 år, myndig osv så vil hun nok allrid være som hun er så det beste han kan gjøre er å finne en måte å håndtere det på og DER kan du jo støtte han.. og henne, ved å si til henne når du er i en setting der det passer at hun oppfattes som litt vel kontrollerende nå? 

Anonymkode: 77338...014

[AnonymBruker]

Det kan jo være at en 17-åring opplever moren som kontrollerende uten at hun nødvendigvis er det. For en mor skal jo til en viss grad faktisk ha kontroll frem til barnet er voksen og flytter ut. At far er tafatt betyr jo at hun er alene om alt av grensesetting, oppdragelse osv. Sier ikke at hun ikke er altfor kontrollerende. Det vet jeg ikke. Men vær obs på at det også er vanlig at ungdommer skal kjenne på at det nærmer seg riktig tid å flytte ut på. 

Anonymkode: efe53...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er jo ikke akkurat noe unaturlig i at han ønsker å løsrive seg i den alderen der, da.
Kan jo være det bare er avstanden der som skal til for at de skal få et bedre forhold, for da kan han selv styre mengden kontakt lettere.

Anonymkode: 269d8...560

Nei, virkelig ikke. Det var jo det som var normalen for bare et par tiår siden. Det å bo hjemme hos foreldrene langt oppi tjueårene som mange gjør nå, var jo ganske uhørt før. Da var det liksom "noe" med dem som ikke flyttet for seg selv etter videregående.

Anonymkode: 55ba9...66c

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Utfordringen er jo gjerne det motsatte - dagens foreldre styrer og steller så mye med barna at de er for komfortable og aldri flytter ut.

At han ønsker å flytte hjemmefra er kjempebra.

Anonymkode: 7164a...146

[AnonymBruker]

Ikke advare henne sånn at hun saboterer for han. Hun vil nok ikke like å gi slipp på den kontrollen. Håper han lærer å blokkere henne på tlf eller bare drite i hva hun sier. Jeg har kuttet ut mine kontrollerende familiemedlemmer. Jeg fikk ikke bestemme noe selv. Ikke engang i eget hjem som en voksen. Jeg advarte ikke før jeg stakk. Da hadde det blitt sabotert.

Anonymkode: 432dc...655

[AnonymBruker]

Få han ut av huset er det beste for gutten.

Anonymkode: 20772...d95

[AnonymBruker]

Hvordan er det hun bestemmer og styrer da? Vanskelig å svare uten eksempler.

Anonymkode: f3593...f72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg spurte han om at kanskje lurt å bo hjemme en stund å spare penger. Men det er ikke aktuelt. 

Bør jeg si noe til min søster?

Anonymkode: b41c5...296

Støtt heller gutten i å komme seg derfra.

Anonymkode: 89583...8f6

[AnonymBruker]

Jeg flytta da jeg var 18, i andre klasse på vgs. Årsak var at mor var en bitch. Aldri angret et sekund. 

Anonymkode: 1dcf0...392

[AnonymBruker]

En mor skal bestemme mye. En tante bestemmer ingen ting, og i hvert fall ikke om det er lurt av en nevø å bo hjemme for å spare penger eller ikke. På hvilken planet er det din sak? 
Men selvsagt kan du snakke med din søster om alt mulig, og naturlig å snakke om hennes sønn. Men ikke om ting han har betrodd deg, hvis det er fortrolig! 
Si bare hva du selv ser og syns. 

Anonymkode: fc9d8...327

[turimoen]

Ikke fortell henne ting han har fortalt deg i fortrolighet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2026 den 11.41):

 

Må legge til at det er hun som styrer hjemme der. Hun tar alle avgjørelser. Mannen har blitt en tøffelhelt. Han bare nikker og sier ja.

Kanskje gutten er redd for bli som sin far? 

Anonymkode: b41c5...296

Mannen holder tyst for å bevare husfreden, ganske innlysende. Om det defineres som tøffelhelt så lever han fint med den merkelappen. Men det er far /ektemann som er den intelligente i forholdet som holder konfliktnivået lavt med å ikke gå imot henne. 

Det er også feil logikk at sønnen er redd for å ende opp som far, han har blitt en selvstendig gutt som ikke finner seg i den negative sosiale kontrollen mor utøver. 

Anonymkode: 479eb...973

[AnonymBruker]

Ikke del med søsteren din hva han har sagt til deg, eller bland deg i det. Men om han velger å flytte etter hvert kan du vel da bare la han forstå at du er der for han, om det skulle være noe? Kan hende det er lettere for han å snakke med deg enn foreldrene🙂

Anonymkode: 0ce0e...689