Fortelle barn om medisinbruk?

[AnonymBruker]

Jeg tar av og til vival som gjør at jeg ikke kan kjøre. Når barna spør om å bli kjørt hit og dit; hva ville dere svart? Barna er 12, 15 og 17. 

Anonymkode: 43250...65d

[AnonymBruker]

At de er gamle nok til å komme seg dit på egenhånd om dere bor sentralt?

Anonymkode: 1c494...9d2

[AnonymBruker]

Jeg tar medisiner i blant som gjør at jeg ikke har lov å kjøre, og da sier jeg bare det. Aldri vært noe problem. 

Anonymkode: be45a...55d

[AnonymBruker]

Mine barn vet da at jeg har angst. Er ikke slik at det synes på meg at jeg har det. Innimellom må jeg ta medisin, og da vet de jo hvorfor.

Anonymkode: ebf24...c86

[AnonymBruker]

Vet ikke barna at du bruker medisiner og hvorfor?

Anonymkode: a16b9...f37

[AnonymBruker]

Jeg sier det som det er til mine. Av og til tar jeg smertestillende, av og til tar jeg sovemedisin som gjør at jeg ikke er kjørbar. De vet jo at jeg har noen helseutfordringer. Det er ingen hemmelighet. 

Anonymkode: 06eb2...e36

[Melus]

Jeg ville bare sagt at jeg har tatt en medisin som det ikke er lov til å kjøre bil på. Hvis de spør mer kan du heller forklare. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At de er gamle nok til å komme seg dit på egenhånd om dere bor sentralt?

Anonymkode: 1c494...9d2

Herregud 

Anonymkode: 40da0...e75

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk utmattet. 100% ufør.

Har 3 barn mellom 8-11, én med ADHD og en én med autisme.

De forstår utmerket når jeg ikke har overskudd og energi til å kunne dulle med dem.

Hadde jeg gått på medisiner som gjør at jeg ikke kan kjøre så hadde jeg hatt null problemer med å dele det med dem.

Åpenhet og ærlighet er viktig i en familie.

Anonymkode: d0d8d...a91

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tar av og til vival som gjør at jeg ikke kan kjøre. Når barna spør om å bli kjørt hit og dit; hva ville dere svart? Barna er 12, 15 og 17. 

Anonymkode: 43250...65d

Beklager, det hender jeg må bruke en medisin som gjør at jeg ikke har lov til å kjøre bil. 

[AnonymBruker]

Det er da bare å si det rett ut. Vis dem trekanten og si at når du har tatt en sånn type medisin kan du ikke kjøre bil… Synes det er rart at du har så store barn, endatil tre stykk hvor en snart er myndig og du ikke vet hvordan du skal fortelle dem noe så trivielt. 

Anonymkode: e7739...712

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er da bare å si det rett ut. Vis dem trekanten og si at når du har tatt en sånn type medisin kan du ikke kjøre bil… Synes det er rart at du har så store barn, endatil tre stykk hvor en snart er myndig og du ikke vet hvordan du skal fortelle dem noe så trivielt. 

Anonymkode: e7739...712

Hvorfor så spydig? 
Nei det er ikke rart i det hele tatt. 
Å slite psykisk å fortelle barna at en har angst og sliter med nervene er ikke lett. Det er klart barna spør hvorfor hun må ta den tab, hvilke tab, hvorfor mor sliter og hva hun sliter med. Det er ikke lett å sette seg ned med barna å ta den praten når hun er såpass dårlig at hun har tatt vival. 
Kanskje barna ikke vet at mor sliter for tiden? Kanskje hun har en maske og klarer å holde barna utenfor dette? 
kanskje barna sliter med noe og mor ikke vil bekymre barna på toppen? 
I stedefor å støtte ts og vise empati og forståelse, så undergraver du henne og er sjokkert over et voksent menneske som ikke klarer å si noe så enkelt når hun har så store barn. 
Er målet ditt å få ts til å føle seg liten og dum? Da lurer jeg virkelig på hvordan du har det med deg selv. For dette er ikke pent sagt. Hvis du snakker slikt til venner og kollegaer får du ikke mange venner. 

Anonymkode: 40da0...e75

[AnonymBruker]

Du kan f eks si at du har tatt en medisin som gjør at du ikke kan kjøre bil akkurat nå. At du har en uro i kroppen og er litt sliten for tiden, og at legen har sagt du skal ta den. 
 

Anonymkode: 40da0...e75

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt navnet på medisinen eller grunnen til at du tar den, for tenåringer er lett påvirkelige og tror fort at det er normalt. Jeg hadde heller oppfordret dem til selv å finne en løsning. 

Anonymkode: 3127c...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg hadde ikke sagt navnet på medisinen eller grunnen til at du tar den, for tenåringer er lett påvirkelige og tror fort at det er normalt. Jeg hadde heller oppfordret dem til selv å finne en løsning. 

Anonymkode: 3127c...45b

Enig. Men tenåringene spør og blir mer usikker om de ikke får svar. Da kan de bli veldig bekymret. 
En kan også si at hun har fått betennelse i en tå og ikke kan kjøre 

Anonymkode: 40da0...e75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke sagt navnet på medisinen eller grunnen til at du tar den, for tenåringer er lett påvirkelige og tror fort at det er normalt. Jeg hadde heller oppfordret dem til selv å finne en løsning. 

Anonymkode: 3127c...45b

Jeg mener en får mer robuste barn av å være ærlig. Det er ingen skam å slite psykisk og at det er ikke er unormalt. Forhåpentligvis fungerer mor godt i de fleste situasjoner og det vil ufarliggjøre det å være psykisk syk og kanskje det gjør terskelen lettere for å søke hjelp selv, dersom de opplever vanskelige situasjoner. 

Anonymkode: 06eb2...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener en får mer robuste barn av å være ærlig. Det er ingen skam å slite psykisk og at det er ikke er unormalt. Forhåpentligvis fungerer mor godt i de fleste situasjoner og det vil ufarliggjøre det å være psykisk syk og kanskje det gjør terskelen lettere for å søke hjelp selv, dersom de opplever vanskelige situasjoner. 

Anonymkode: 06eb2...e36

Enig, og jeg tenker barn også har rett på å få vite noen ting. Det er ikke bra å skjule for mye for dem. Jeg fant ut i voksen alder at en av foreldrene mine har skjult alvorlig psykisk sykdom for meg. Da jeg fikk vite det skjønte jeg plutselig veldig mye mer av min egen historie og det jeg har opplevd. I tillegg er det noe som er arvelig, og jeg skulle gjerne vært mer oppmerksom på det mtp egen psykiske helse og mine barns.
 

Skjønner at det kan være vanskelig TS, kanskje mental helse eller andre har noen råd om hvordan man snakker om barna sine?

Anonymkode: 7b677...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor så spydig? 
Nei det er ikke rart i det hele tatt. 
Å slite psykisk å fortelle barna at en har angst og sliter med nervene er ikke lett. Det er klart barna spør hvorfor hun må ta den tab, hvilke tab, hvorfor mor sliter og hva hun sliter med. Det er ikke lett å sette seg ned med barna å ta den praten når hun er såpass dårlig at hun har tatt vival. 
Kanskje barna ikke vet at mor sliter for tiden? Kanskje hun har en maske og klarer å holde barna utenfor dette? 
kanskje barna sliter med noe og mor ikke vil bekymre barna på toppen? 
I stedefor å støtte ts og vise empati og forståelse, så undergraver du henne og er sjokkert over et voksent menneske som ikke klarer å si noe så enkelt når hun har så store barn. 
Er målet ditt å få ts til å føle seg liten og dum? Da lurer jeg virkelig på hvordan du har det med deg selv. For dette er ikke pent sagt. Hvis du snakker slikt til venner og kollegaer får du ikke mange venner. 

Anonymkode: 40da0...e75

Det er ikke små barn det er snakk om, to av dem er nesten voksen. Å tro at barna ikke skjønner at mor sliter med noe er naivt, de bor og lever med henne og ser høyst sannsynlig at det er ett eller annet.

Det eneste man oppnår ved å ikke snakke om det, er at man lærer barna at mental helse er skummelt og tabu. Når de vokser opp med en psykisk syk foreldre og det aldri snakkes om vil de få en høy terskel for å selv be om hjelp den dagen de trenger det.

Anonymkode: a16b9...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Herregud 

Anonymkode: 40da0...e75

hva er galt med det? folk i dag er alt for avhengig av og bli kjørt hit og dit, di kan fint ta buss 

Anonymkode: cfeb7...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor så spydig? 
Nei det er ikke rart i det hele tatt. 
Å slite psykisk å fortelle barna at en har angst og sliter med nervene er ikke lett. Det er klart barna spør hvorfor hun må ta den tab, hvilke tab, hvorfor mor sliter og hva hun sliter med. Det er ikke lett å sette seg ned med barna å ta den praten når hun er såpass dårlig at hun har tatt vival. 
Kanskje barna ikke vet at mor sliter for tiden? Kanskje hun har en maske og klarer å holde barna utenfor dette? 
kanskje barna sliter med noe og mor ikke vil bekymre barna på toppen? 
I stedefor å støtte ts og vise empati og forståelse, så undergraver du henne og er sjokkert over et voksent menneske som ikke klarer å si noe så enkelt når hun har så store barn. 
Er målet ditt å få ts til å føle seg liten og dum? Da lurer jeg virkelig på hvordan du har det med deg selv. For dette er ikke pent sagt. Hvis du snakker slikt til venner og kollegaer får du ikke mange venner. 

Anonymkode: 40da0...e75

Jeg mente aldri å være spydig, jeg stiller et undrende spørsmål. Litt av noen beskrivelser om meg du kommer med, uten å kjenne meg i det hele tatt, takk skal du ha. Jeg tror på ærlighet og å være ærlig med barna om at mor har angst, men at det finnes medisiner og at de hjelper, men dessverre utgår bilkjøring når de er tatt. Jeg er helt sikker på at de ville forstått og funnet en annen løsning med tanke på kjøring. Og at barna veit at mor sliter, det er sikkert. Eldstemann er 17! Men hvis du mener løgn og tilbakeholding av sannheten er best, deg om det. Spesielt snill er du heller ikke. 

Anonymkode: e7739...712