Var foreldrene på 70-80 tallet kaldere?

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre reiste på tre måneder ferie vekk fra barna. Barna var tre, to og 6 måneder. Det minste barnet hadde store helseutfordringer. De ble spredt mellom diverse tanter og besteforeldre.

De var «oppegående» norske borgere med økonomi litt over snittet. Er pr i dag ansett som kjøre familiefolk i slekta.

Men hvem faen reiser på ferie i tre måneder fra så små barn? 
 

Anonymkode: 1a7a8...91a

[Beneath the Moon]

Så fordi ett foreldrepar reiste fra barna, så var alle foreldre kalde 

[AnonymBruker]

Mine foreldre reiste på ferie da yngste av 3 barn kun var et par uker gammel. Da var bestemor barnevakt. Bestemor bodde 12 timer(!) kjøretur unna og hadde vel møtt de eldre barna 6-7 ganger før hun satt barnevakt i et par uker.

Dette var slutten av 80-tallet. Helt vanlig. 

Anonymkode: 80ca1...8d0

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine svigerforeldre reiste på tre måneder ferie vekk fra barna. Barna var tre, to og 6 måneder. Det minste barnet hadde store helseutfordringer. De ble spredt mellom diverse tanter og besteforeldre.

Dette var nok ikke vanlig eller representativt.

[AnonymBruker]

Det var jo en ganske ekstrem situasjon og jeg vil ikke tro det var vanlig. 
Men jeg tror foreldre da levde sine liv uten å tenke på hva barna følte til en hver tid. Sånn opplevde jeg det som barn på 70/80 tallet. 
I dag syns jeg foreldre går for mye opp i barnas behov og opplevelser 24/7. 

Anonymkode: 64092...2eb

[AnonymBruker]

Ja, det var de. Og i dag er de besteforeldre og ganske egoistiske, favoriserer og var ferdig mer barn da barna fylte 18 år. 
 

Anonymkode: 14f93...9db

[AnonymBruker]

Og generasjonen før det, hvordan var de foreldrene? Da barn fikk juling og skulle sees, men ikke høres.

Anonymkode: 85c24...847

[AnonymBruker]

Aldri hørt om - virker helt fjernt, og absolutt ikke representativt. Men selvsagt var forholdene mellom barn og voksne annerledes dengang, men selv for 100 år siden hadde jo foreldre omsorg for sine barn- men forholdene var helt annerledes. 

Anonymkode: 97823...892

[AnonymBruker]

Jeg ble født i 1975 og har ikke den opplevelsen, verken fra mine foreldre, de voksne i familien eller foreldre av venner. 

Men, de var ikke alltid så sinnsykt oppi oss som foreldre er nå. Det var ikke vennegrupper, lekeavtaler, klokker som overvåket oss osv. Vi var ute, fant venner, dro hjem når gatalysene kom på eller kirkeklokka ringte, vi kom oss selv på trening osv. De fleste foreldrene var litt klassiske "68`ere" og vi bar nok alle preg av det

Husker barndommen min som god. Mye omsorg, klemmer og kjærighet, familietid, ferier og mye gøy

 

Anonymkode: 69782...da3

[AnonymBruker]

Mange mødre på 80-80-tallet sendte babyen sin vekk til mammaen til min venninne, for å venne baby til å sove gjennom natten. Mammaen til min venninne var kjent for å være en hard, følelsesløs dame som lot babyene gråte fra seg alene på et rom. Hennes egne barn sier hun mangler empati. At folk turte å sende babyen sin til henne er utenfor min fatteevne. Var ikke få som gjorde det heller. 

Anonymkode: ef6c3...a4d

[AnonymBruker]

Å si hva som var normalt for en hel generasjon foreldre, blir veldig vanskelig. Det har nok alltid vært mye rart i de norske hjem. Normalen har kanskje forandret seg. Dagens foreldre er nok kanskje mer bevisste emosjonelt? Kanskje mer opptatt av psykisk helse f.eks., som nesten ikke var et ord engang før 80-tallet?

Anonymkode: 2a2a1...c82

[AnonymBruker]

Nei. Men de der du forteller om var det. Og vet om noen i slekta på 50-60-tallet. Det fantes «barnepensjonater», fungerte som en …kennel? Midlertidig barnehjem, for ferier og slikt.

Anonymkode: 3e043...b2e

[AnonymBruker]

Vi var flere uker hos besteforeldrene på sommeren, det var supert. Virker som dagens foreldre ikke vil gi slipp i samme grad. 

Anonymkode: 57f7e...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mine foreldre reiste på ferie da yngste av 3 barn kun var et par uker gammel. Da var bestemor barnevakt. Bestemor bodde 12 timer(!) kjøretur unna og hadde vel møtt de eldre barna 6-7 ganger før hun satt barnevakt i et par uker.

Dette var slutten av 80-tallet. Helt vanlig. 

Anonymkode: 80ca1...8d0

Overhodet ikke helt vanlig nei. Hvor har du det fra?

Anonymkode: b8a7f...02d

[AnonymBruker]

Jeg ble som ettåring overlatt til min tante og onkel og tre fettere i en hel uke fordi foreldrene mine skulle på bilferie med et vennepar. Dette var i 1970.

Anonymkode: cc91b...6d3

[AnonymBruker]

Nei, de var bare ikke så bekymret for alt mulig. De hadde et mer risikorealistisk syn på livet.

Anonymkode: 3664e...bb8

[Beerbellygirl]

Nja,mulig.  Var nok tøffere og strengere på 70/80 tallet,spesielt de som var født før krigen.  Men hadde inntrykk av at etterkrigsbarna var litt mykere i oppdragelsen.    Men jeg husker det var mye fyll og annen rus blant foreldre på 70 og spesielt 80 tallet. 

Var en del "nøkkelbarn" på skolen som måtte klare seg selv da foreldrene enten jobbet eller ikke var tilstede av andre årsaker 24/7. Mange vokste opp hos besteforeldre eller hadde eldre søsken som selv var barn og tok ansvar. 

Er fortsatt mange dårlige foreldre,men heldigvis stepper familie og barnevern inn.

Vokste selv opp på 70 og 80 tallet,var lite eller ingen kos/ kjærlighet og trøst fra mine foreldre.  Det begynte først etter jeg ble 30 og dem 60/70 😅.

Men jeg hadde veldig veldig  flotte,solide og stabile foreldre.  En veldig god oppvekst,langt over gjennomsnittet når man ser og hører hvordan alle andre familier har fungert opp gjennom årene.

Tror nesten det er like galt i enkelte familier da som nå når det gjelder det du beskriver. 

Er nok mange "barnepiker" som kan bekrefte dette spesielt blant de "velstående" som tar en svipptur/jordomseiling. Borte i et halvt år grunnet filminnspilling osv.

Bare mine tanker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble som ettåring overlatt til min tante og onkel og tre fettere i en hel uke fordi foreldrene mine skulle på bilferie med et vennepar. Dette var i 1970.

Anonymkode: cc91b...6d3

Husker du dette ?

Anonymkode: 83f87...3dd

[AnonymBruker]

Jeg er i hvertfall traumatisert fra barndommen. Født på midten av 70 tallet. Mine foreldre lot meg klatre i trær og når jeg falt så sa de helt kaldt: "det gikk bra"... 

Samme gjaldt hvis jeg falt av sykkelen, eller skadet meg på annen måte.. Det verste var en søndag, det det var høst og det regnet, jeg kjedet meg klagde til pappa. Han sa da at jeg skulle sette meg i en krok og lære meg å kjede meg. For det er en det en lærdom jeg vil få nytte av når jeg blir gammel.

Fikk selvfølgelig ptsd og kompleks ptsd av den hendelsen... 

Anonymkode: 30582...1e6

[Callisto83]

Det var ikke alt som var like pedagogisk kanskje, men når en ser utviklingen i skole osv i dag, så er det mye som tyder på at dagens "fasit" kanskje ikke er helt perfekt den heller. Jeg synes f.eks det er ganske trist og kaldt å se små barn bli plassert foran Ipad eller skjerm, samtidig som mor eller far scroller på sin egen mobil. Sånn hadde ikke jeg det på 80-90 tallet.