Betegnelser på stebarn/stebarnebarn

[AnonymBruker]

En kollega er gift og har ei biologisk datter med dama. Dama har to døtre fra tidligere ekteskap. Han kaller både dattera og de to stedøtrene for barna sine. Barna til stedøtrene kaller han sine barnebarn. Er dette vanlig?

Anonymkode: 10fad...041

[AnonymBruker]

Det er vel klart vanligst å bruke «ste-» eller i økende grad «bonus-», men noen betrakter dem sikkert i så stor grad som sine egne at de bare kaller dem barn eller barnebarn. Tenker i så fall at det er bare er hyggelig. 

Anonymkode: 101f1...781

[BeeKind]

Synes det er skikkelig fint hvis de har et nært nok forhold til det 😊 er sikkert godt for barna å bli akseptert som om de var hans egne 

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en kollega som har hatt sånn våre, mine og dine, men når noen spør hvor mange barn han har, så sier han det antallet som inkluderer de alle. 

Anonymkode: 91fad...03c

[AnonymBruker]

Min stefar blir kalt bestefar av barna til  søsteren min, selv om de biologisk ikke er i slekt. Stebarna til sjefen min blir omtalt som barna hans, så det er jo bare koselig når det blir slik 

Anonymkode: b07dd...a06

[AnonymBruker]

Bonusbarn er såkalt "som egne", helt til skifte ved dødsfall.  Null testamente = null og nix.

Anonymkode: 30df1...491

[SPOCA]

Ulike familier har ulike tanker rundt dette. Skal sies at jeg ser på min stebestemor som min bestemor, da min biologiske døde da min mor var liten.

Uansett. Jeg kaller stesønnen min for sønnen min, fordi det er slik jeg ser på han.

Han har spesielle behov, og enten er man helt i livet til barnet, ellers er man det ikke. Det finnes ingen mellomting. Barnet kaller meg for mor, og sin mamma for mamma. Barnet vet ikke om noe annet, og har sånn sett ikke en kognitiv funksjon til å forstå at det er annerledes.  Jeg regner alltid barnet inn som mitt i det som måtte være, jeg har testamentet alt til barnet (med mindre vi får felles barn, da deles det mellom dem), jeg har like mye ansvar for barnet når det er hos oss, og jeg tar like mye økonomisk ansvar som far. Jeg tar nattevakt, bleieskift og pass, like mye som far og barnets mamma. Barnet kommer like gjerne til meg om de skulle være noe.

Mine foreldre, altså stebesteforeldre, kalles bare bestemor og bestefar av barnet og mine foreldre selv. De avlaster oss tre netter i uka for at vi kan klare å stå i fulltidsjobb. 

Så vet jeg at noen sikkert synes det er rart, og at man skal være forsiktig med å tråkke i andres bed. Og kanskje hadde det vært annerledes om barnet ikke hadde så store hjelpebehov som det har. Og mitt mål har aldri vært å erstatte mamma, det verken kan eller skal jeg gjøre. MEN, det er som min mann sier: det er bedre at barnet har mange personer som elsker det som er et stort nettverk og lag rundt barnet, slik at barnet får færrest mulig mennesker det ikke kjenner. For behovet for hjelp og avlastning bare øker, og desto flere man kan spille på, desto bedre er det for barnet. 

Så skal det også sies at jeg fungerer som bindeledd mellom mannens eks og mannen. Jeg er gjerne den som sender bilder, videoer og oppdateringer. Barnets mamma uttrykker at hun er glad for at jeg er i barnets liv, og at det har "nye" besteforeldre. Det har nok også med at mine foreldre har stilt opp for henne ift avlastning ved kriser/uforutsette hendelser. Det har også jeg gjort. F.eks tok vi selvfølgelig barnet ekstra da barnets mamma skulle føde, eller når hun har hatt jobbreiser.

Endret 6 timer siden av SPOCA

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, og min eksmann har nå ny samboer (den andre samboeren på få år...). Denne nye dama er ganske geskjeftig, og jeg reagerer på at hun tar veldig plass med tanke på mine (og min eksmanns) barn.

Hun er ikke moren deres. Eldste sønnen min har også uttrykt at han irriterer seg over at hun later som at hun er en slags mor for dem. Som han sier, så er hun som en bekjent, hun er kjæreste/samboer med faren hans, men han kjenner henne dårlig, og har heller ikke noe som helst ønske om noen ekstra "mor".

Denne dama har to døtre selv, og jeg synes hun godt kan holde seg til dem, og akseptere at mine barn har meg som mor, og ikke trenger flere mødre i livet sitt. Nå er barna unge voksne,  så da blir det heldigvis ikke store konflikten av dette, men hun virker veldig interessert i å skulle stille opp for å møte deres kjærester, og foreldrene til deres kjærester, til og med før jeg har møtt dem. En i familien lurte på om hun drev og konkurrerte med meg... Legger ut masse bilder i sosiale medier av seg og min eksmann sammen med familie av mine barns kjærester blant annet. Blir heldigvis gjennomskuet av barna mine, som bare synes det er teit.

Vil understreke at et godt forhold mellom alle sammen, det er kjempefint, men det er alltid greit å vise respekt, og ikke forsøke å ta noen annens plass. Ta heller noen steg tilbake, og anerkjenn at barna har to foreldre, og at de har hovedrollen i sine barns liv.

Anonymkode: bbfa2...5d5

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du at det er et problem egentlig?

Anonymkode: 40141...2d7

[mamanodrama]

Jeg har tre barn med to fedre, ingen med min nåværende ektemann. Begge fedrene har nye samboere og barn med dem. Vi har et herlig sammensurium av ulike kallenavn og betegnelser. Ungene har fått bestemme og lede i hva vi alle kalles. Vi er alle sammen ganske nære og alle ungene uansett hvem de er sine biologisk er "ungene" når vi alle er sammen i ulike anledninger. Kaoset ble komplett da det kom barnebarn og vi alle måtte få egne besteforeldre-betegnelser. 😂 Det har også ordnet seg og ungene selv, spesielt de som har fått egne barn, er veldig fornøyd med å ha utvidet familie å lene seg på. Min mann har aldri ønsket seg biologiske barn av diverse årsaker, men det er selvsagt for han at han er en viktig omsorgsperson for mine og det er sjelden han omtaler dem som "stebarn". Jeg føler meg meget priviligert og klapper meg selv på skulderen for å ha gjort gode valg i hvem jeg fikk barn med og nå er gift med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er skilt, og min eksmann har nå ny samboer (den andre samboeren på få år...). Denne nye dama er ganske geskjeftig, og jeg reagerer på at hun tar veldig plass med tanke på mine (og min eksmanns) barn.

Hun er ikke moren deres. Eldste sønnen min har også uttrykt at han irriterer seg over at hun later som at hun er en slags mor for dem. Som han sier, så er hun som en bekjent, hun er kjæreste/samboer med faren hans, men han kjenner henne dårlig, og har heller ikke noe som helst ønske om noen ekstra "mor".

Denne dama har to døtre selv, og jeg synes hun godt kan holde seg til dem, og akseptere at mine barn har meg som mor, og ikke trenger flere mødre i livet sitt. Nå er barna unge voksne,  så da blir det heldigvis ikke store konflikten av dette, men hun virker veldig interessert i å skulle stille opp for å møte deres kjærester, og foreldrene til deres kjærester, til og med før jeg har møtt dem. En i familien lurte på om hun drev og konkurrerte med meg... Legger ut masse bilder i sosiale medier av seg og min eksmann sammen med familie av mine barns kjærester blant annet. Blir heldigvis gjennomskuet av barna mine, som bare synes det er teit.

Vil understreke at et godt forhold mellom alle sammen, det er kjempefint, men det er alltid greit å vise respekt, og ikke forsøke å ta noen annens plass. Ta heller noen steg tilbake, og anerkjenn at barna har to foreldre, og at de har hovedrollen i sine barns liv.

Anonymkode: bbfa2...5d5

Så trist å se sånn på det. Hadde heller vært glad hun var så interessert jeg… Bra for barna med større nettverk og flere som bryr seg.

Anonymkode: ecc6c...805

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

En kollega er gift og har ei biologisk datter med dama. Dama har to døtre fra tidligere ekteskap. Han kaller både dattera og de to stedøtrene for barna sine. Barna til stedøtrene kaller han sine barnebarn. Er dette vanlig?

Anonymkode: 10fad...041

I min bok er det normalt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor tenker du at det er et problem egentlig?

Anonymkode: 40141...2d7

Fordi han ikke er barnas biologiske far. De har allerede en far, og han er også bestefaren til barna til døtrene sine.

 

Anonymkode: bbfa2...5d5

[mamanodrama]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi han ikke er barnas biologiske far. De har allerede en far, og han er også bestefaren til barna til døtrene sine.

 

Anonymkode: bbfa2...5d5

Og? Er det ikke positivt at han er glad i dem og føler seg nær dem? Min mann kaller mine barn for barna, aldri stebarn med mindre situasjonen krever det. Han har aldri erstattet deres biologiske fedre av den grunn.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen siden hans og mitt barn var små, og de er voksne nå. Jeg bruker bonusdatter, men kan også si "ungene våre". Vi har alltid hatt et nært og godt forhold alle fire. Da bonusdatter fikk barn, ville hun at jeg skulle være bestemor ❤️. Bonusdatter kaller mitt barn for lillebror. Bonusbarnebarnet kaller mitt barn for onkel.

Men nå er det aller viktigste at man er glade i hverandre, ikke hva man kaller hverandre 🙂

Anonymkode: eb61f...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så trist å se sånn på det. Hadde heller vært glad hun var så interessert jeg… Bra for barna med større nettverk og flere som bryr seg.

Anonymkode: ecc6c...805

Jeg synes ikke det er trist, og det synes heller ikke mine barn (som er over tjue).

At min eksmann har funnet seg enda en kjæreste betyr bare nettopp det, hun er en kjæreste, og ikke moren til mine barn. Hun har egne barn fra tidligere ekteskap, og da får hun være deres mor, så holder det.

At en kjæreste som han har vært samboer med i litt over et år begynner å reise rundt for å hilse på mennesker som jeg ikke har møtt en gang (familie til kjærester av mine barn) synes jeg er helt bak mål, og det er jeg ikke alene om å synes. Har fått mange kommentarer fra familie og venner (og egne barn) om at hun er altfor "på". De har ikke fått seg til å si noe til henne når hun har tatt initiativ til dette, lurer strengt tatt på motivet hennes for å drive på sånn.

Anonymkode: bbfa2...5d5

[AnonymBruker]

mamanodrama skrev (1 minutt siden):

Og? Er det ikke positivt at han er glad i dem og føler seg nær dem? Min mann kaller mine barn for barna, aldri stebarn med mindre situasjonen krever det. Han har aldri erstattet deres biologiske fedre av den grunn.

Jo, det er positivt at han liker dem og kjenner at han er nær dem.

Det som ikke er positivt, er at han kaller dem for sine barn når de ikke er det.

Min svigermor holdt lenge på og insisterte på at jeg skulle kalle henne for mor. Det falt helt unaturlig for meg, siden jeg har en mor og ikke har behov for å kalle noen andre for det. Det betyr ikke at jeg ikke var glad i min svigermor.

Anonymkode: bbfa2...5d5

[mamanodrama]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes ikke det er trist, og det synes heller ikke mine barn (som er over tjue).

At min eksmann har funnet seg enda en kjæreste betyr bare nettopp det, hun er en kjæreste, og ikke moren til mine barn. Hun har egne barn fra tidligere ekteskap, og da får hun være deres mor, så holder det.

At en kjæreste som han har vært samboer med i litt over et år begynner å reise rundt for å hilse på mennesker som jeg ikke har møtt en gang (familie til kjærester av mine barn) synes jeg er helt bak mål, og det er jeg ikke alene om å synes. Har fått mange kommentarer fra familie og venner (og egne barn) om at hun er altfor "på". De har ikke fått seg til å si noe til henne når hun har tatt initiativ til dette, lurer strengt tatt på motivet hennes for å drive på sånn.

Anonymkode: bbfa2...5d5

La henne holde på. Alle involverte er voksne nok til å ta det for det det er. Er bare hun som flauer seg ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Fordi han ikke er barnas biologiske far. De har allerede en far, og han er også bestefaren til barna til døtrene sine.

 

Anonymkode: bbfa2...5d5

Å så? Det er da bare fint med flere , virkelig ikke noe å lage et problem av . Kan være mange grunner til at han kaller seg det 

Anonymkode: 40141...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å så? Det er da bare fint med flere , virkelig ikke noe å lage et problem av . Kan være mange grunner til at han kaller seg det 

Anonymkode: 40141...2d7

Du synes det er fint, jeg gjør ikke det.

Han kan ha et kjempeflott forhold til barna, det synes jeg er bra, men jeg reagerer når noen kaller seg for faren til barn og det ikke stemmer. At han sier han er bonusfar eller stefar, det er greit, men det blir helt feil å presentere seg som faren deres.

Anonymkode: bbfa2...5d5