Sengevæter på begynnelsen av 90-tallet

[AnonymBruker]

Jeg er 42, og var fra 5-6 til 12-13 års alder sengevæter. 
Jeg husker enda skammen da helsesøster (ei gammel ugle) så på meg med sinte øyne og spurte hvorfor jeg ikke våknet av alarm-matta. For matta skulle hjelpe meg å våkne slik at jeg ikke tisset meg ut må vite. Eller skammen da mamma kjeftet på meg for at hun måtte vaske sengetøyet for 6. gang på en uke. Stikk-laken med plast under var en selvfølge hver natt, og dette sa helsesøster at jeg selv måtte ta av og vaske hver morgen. Husker også skammen når vi måtte på apoteket for å hente ut medisiner for «lidelsen», her måtte jeg selv være med, og mamma sa høyt og tydelig at vi skulle hente medisin til meg. 
For en skam, følte meg såå liten framfor apotek-dama som var moren til en gutt i klassen min. 
Har klart meg ganske greit så langt i livet med god utdannelse, god jobb og økonomi og ingen psyliske problemer. Men av og til så tenker jeg på den måten jeg ble møtt på. Av helsesøstra som tydeligvis var av den ganle skolen og mente at straff og skam skulle hjelpe på problemet..,
Mine barn er nå voksne og heldigvis var ingen sengevætere. Min nevø på 10 hadde det, men han sov med bleie og såvidt meg bekjent er det nok en annen tilnærming i dag, for svigerinnen min har aldri snakket om alarm eller gjort så stort nr av det annet enn natt-bleie. Tenk om jeg kunne hatt luksusen av å bare kunne ta av den våte bleien og slippe det våte kalde sengetøyet hver morgen.., 

Er det flere som har vært sengevætere for typ 30-35 år siden som opplevde lignende? 

Anonymkode: 1d51b...b19

[AnonymBruker]

Er Selv 36 år gammel og hadde samme problem, men mine foreldre hadde ikke samme tilnærming som dine. Vokste det heldigvis av meg i 12-års alderen, men var aldri noe skam hjemme om det. Selv med yngre søsken.

Anonymkode: d87e2...7db

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel som deg. Var ikke sengevæter, men hadde andre helseproblemer. Og ut fra hvordan foreldre taklet det (irritasjon, sarkasme, sukk og stønn over kostnader) er jeg evig glad for at jeg ikke hadde større problemer. Tror vi skal være glad verden har gått fremover, for dette var nok mye verre back in the days. Ingen barn skal bli shamet på grunn av helseproblemer. 

Anonymkode: c6a90...f48

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel som deg, og slet med sengevæting og også uhell på dagtid. Jeg ble møtt på en god måte, jeg husker at jeg visste at det ikke var min egen feil. Kanskje kom det av at det var ganske mange i familien min som hadde hatt samme utfordring. Mormoren, tanten, kusinen og broren min, var også sengevætere som barn. Så jeg ble fortalt at noen strevde med dette, og jeg hadde arvet det og at det var kjipt, men kom til å gå over med tiden. Så vidt jeg husket snakket jeg i liten grad med helsevesenet om det, utenom fastlegen. Jeg tror ikke foreldrene mine sa det til helsestasjonen en gang, det var mer som de tenkte at dette var forventet ut i fra familiehistorikken, og de visste hvilke tiltak som fantes. Et av barna mine har vært sengevæter (men det gikk over relativt tidlig, og skjedde ikke hver natt), det andre ikke. 

Jeg tenker at tiden ikke er en god unnskyldning for at du ble møtt på den måten du ble. Folk rundt deg burde visst bedre ❤️ Tilnærmingen er nok kanskje en annen i dag. Særlig dette med nattbleier, som man kan få på resept. Jeg vet ikke om de fantes, men jeg brukte heller ikke det, og det hadde jo gjort ting ganske mye enklere og behageligere. Jeg opplever faktisk at det fortsatt finnes en del fordommer blant folk flest. En kan se det når en leser i forum for eksempel. Altså folk som tror at sengevæting er bevisst og kan trenes bort. Blant helsepersonell er det imidlertid gode kunnskaper, har jeg inntrykk av. Både alarm og medisin ble snakket om når det gjaldt min datter, men da nevnt som forslag vi kunne prøve som kunne være til hjelp. 

Anonymkode: be574...d4a

[Tomas77]

Jeg er en 5-6 år eldre enn TS og var ikke sengevæter, men hadde en kompis som var. Grunnen til at jeg (og hele resten av klassen) fikk vite det var da vi skulle på leirskole i 6 klasse og holdt på med romfordeling. Vi fikk da beskjed om "dere trenger ikke ta med "Arne", han skal ha med pappa siden han tisser i sengen".

Nå har det gått bra med "Arne" her i livet, men har tenkt ofte på hvor ufattelig unødvendig det var å henge han ut. 

[AnonymBruker]

Jeg er 50. Var sengevæter iallefall opp til ungdomskolen (som var tom 6.klasse den gang). Prøvde vel noen tbl, som aldri ble gitt hver dag som det skulle. Masse kjeft og styr. Hadde ikke alarm 

Min sønn var også sengevæter. Han fikk bleier og kladder på blå resept. Prøvde også tabletter, som ikke hjalp. Jeg hadde aldri med han og hentet. Prøvde alarm men han våknet aldri, eller den gikk når han ble svett. Dette var den som lå på tvers i senga. Husker ikke helt når det ga seg, men, rundt 6-7 alderen. 

 

Anonymkode: 49238...ccf

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som var sengevæter nå i nyere tid, og sånne alarmer er jo helt gull! Det var det som skulle til for at det løsnet her. SÅ glad vi prøvde det selv om vi ble frarådet det. Kjipt å bli møtt med skam selvsagt, men jeg undres litt på måten barn møtes på det i dag. I fav virker det som om den «rette» måten å møte dette på er å gjøre ingenting g og la de tisse på seg til konfirmasjonen. Jeg er glad vi trosset rådene og gjorde det vi kunne for å hjelpe barnet vårt😊

Anonymkode: 29fb1...e0d