Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei,

jeg går hele tiden rundt med en tom følelse etter at jeg tok en abort i begynnelsen av året. Ut i fra situasjonen jeg var i var valget riktig. Jeg var også bare i uke 7 i svangerskapet, så man vet jo ikke om fosteret var levedyktig.. men selv om jeg vet at det var riktig, så har jeg en tom følelse, og en følelse av at jeg angrer. Jeg har også hatt en parter som ikke har stilt opp og ikke hørt hvordan jeg har det. Han er mer opptatt av å løpe etter 20-åringen. Vi begge er i midten av 30-årene. Selv om han har oppført seg dårlig overfor meg så håper jeg at vi finner tilbake til hverandre. Hvorfor håper jeg på det? Hvordan har dere kommet dere igjennom lignende situasjoner? Altså angående aborten og relasjonen til barnefaren ?

Anonymkode: 35465...9c5

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du søker trøst i fantasien av hva kunne ha vært. 

Anonymkode: c23fa...04d

  • Liker 5
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Det går over hvis du slutter å gi det næring. Det er vel mest drømmen om noe som brast.

Anonymkode: d3dc8...b17

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Da har du lært og tar aldri abort igjen. Sørg for sikker prevensjon framover.

Anonymkode: fa4d9...061

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da har du lært og tar aldri abort igjen. Sørg for sikker prevensjon framover.

Anonymkode: fa4d9...061

Planen var å ikke ta abort, men det er ikke lett når en mann sier at han absolutt ikke ønsker barn nå. Samtidig så tilsier din egen økonomiske situasjon at man ikke kan stå i det alene. Jeg gikk på p-piller 

Anonymkode: 35465...9c5

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Det som er bakdelen med abort 

Jeg angret i åresvis. Fikk nytt barn og det hjalp en del. Men tar aldri bort alt. Det barnet er borte og valget er tatt. Vil alltid tenke på hvem det var eller hva det kunne vært. En naturlig sorg man får ved å fjerne ett barn. 

Anonymkode: 5029b...871

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det som er bakdelen med abort 

Jeg angret i åresvis. Fikk nytt barn og det hjalp en del. Men tar aldri bort alt. Det barnet er borte og valget er tatt. Vil alltid tenke på hvem det var eller hva det kunne vært. En naturlig sorg man får ved å fjerne ett barn. 

Anonymkode: 5029b...871

Var du langt på vei? 
 

nei, jeg tror jeg kommer til å slite med dette lenge. Jeg skulle ønske at han følte den samme smerten som meg, men tviler på at han gjør det. Han har barn fra før, så han har noe han kan fokusere på. Jeg sitter igjen alene med sorgen og alt.

Anonymkode: 35465...9c5

AnonymBruker
Skrevet

Ville blitt gravid på ny: med noen andre. Han fyren der er ikke bra!

Anonymkode: af9a3...501

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke gjorde. 
Ubrukelig mann og dårlig finansiell situasjon, fokuser heller på det! 

Anonymkode: f15d3...432

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ville blitt gravid på ny: med noen andre. Han fyren der er ikke bra!

Anonymkode: af9a3...501

Ja, jeg er i bunn og grunn enig, men jeg må bare klare å komme over han. Jeg tror jeg er blitt veldig emosjonell tilknyttet til han at jeg har vanskeligheter å gi slipp. Jeg er så redd at han plutselig (i nær fremtid) skal ha barn med en annen. Jeg får skikkelig vondt i magen av å tenke på det

Anonymkode: 35465...9c5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.6.2026 den 13.53):

Planen var å ikke ta abort, men det er ikke lett når en mann sier at han absolutt ikke ønsker barn nå. Samtidig så tilsier din egen økonomiske situasjon at man ikke kan stå i det alene. Jeg gikk på p-piller 

Anonymkode: 35465...9c5

Hvis en mann i midten av 30 årene ikke ønsker barn nå, så blir han enten aldri klar eller du er feil person for han. Og han er tydeligvis feil person for deg når han løper etter andre damer. 

Anonymkode: fa6d8...e0d

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor lever du i en fantasi om hvordan ting kunne blitt? Du hadde blitt alenemor fra starten av og økonomien hadde vært dårlig. Mannen din kan du bare dumpe, hvis du har litt selvrespekt da..?

Anonymkode: c0c50...003

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvorfor lever du i en fantasi om hvordan ting kunne blitt? Du hadde blitt alenemor fra starten av og økonomien hadde vært dårlig. Mannen din kan du bare dumpe, hvis du har litt selvrespekt da..?

Anonymkode: c0c50...003

Ja, jeg vet at det bare en fantasi og at det ikke ville ha blitt slik. Jeg jobber med å gå videre, men det er ikke lett. Jeg er en person som blir veldig glad i mennesker og bryr meg veldig om de!

Anonymkode: 35465...9c5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvis en mann i midten av 30 årene ikke ønsker barn nå, så blir han enten aldri klar eller du er feil person for han. Og han er tydeligvis feil person for deg når han løper etter andre damer. 

Anonymkode: fa6d8...e0d

Han har barn fra før av. Men ja det er nok feil person for meg. 

Anonymkode: 35465...9c5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.6.2026 den 13.19):

Hei,

jeg går hele tiden rundt med en tom følelse etter at jeg tok en abort i begynnelsen av året. Ut i fra situasjonen jeg var i var valget riktig. Jeg var også bare i uke 7 i svangerskapet, så man vet jo ikke om fosteret var levedyktig.. men selv om jeg vet at det var riktig, så har jeg en tom følelse, og en følelse av at jeg angrer. Jeg har også hatt en parter som ikke har stilt opp og ikke hørt hvordan jeg har det. Han er mer opptatt av å løpe etter 20-åringen. Vi begge er i midten av 30-årene. Selv om han har oppført seg dårlig overfor meg så håper jeg at vi finner tilbake til hverandre. Hvorfor håper jeg på det? Hvordan har dere kommet dere igjennom lignende situasjoner? Altså angående aborten og relasjonen til barnefaren ?

Anonymkode: 35465...9c5

Hvorfor lar du deg være dørmatte for en mann som ikke bryr seg om deg? 

Anonymkode: b4eb9...aa0

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, jeg er i bunn og grunn enig, men jeg må bare klare å komme over han. Jeg tror jeg er blitt veldig emosjonell tilknyttet til han at jeg har vanskeligheter å gi slipp. Jeg er så redd at han plutselig (i nær fremtid) skal ha barn med en annen. Jeg får skikkelig vondt i magen av å tenke på det

Anonymkode: 35465...9c5

Og hva så om han hadde fått barn med noen andre? Han er ikke en bra mann for deg i følge deg. Ikke være eiesyk overfor en mann som er dritt. Kvitt deg med han. 

Finn deg heller en ordentlig mann å få barn med. Det er et mye bedre alternativ. 

Anonymkode: c3d1c...700

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.6.2026 den 13.35):

Da har du lært og tar aldri abort igjen. Sørg for sikker prevensjon framover.

Anonymkode: fa4d9...061

Jeg er ikke TS. Men har blitt gravid på p-pillen 2 ganger, og jeg var veldig nøye med bruken.

Og første gangen, så følte jeg at faren til barnet presset meg til å ta abort, så jeg dumpet han. Og jeg dumpet han med en gang, så tok jeg abort. 

Anonymkode: 47ee9...522

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...