19mnd som på trass?? Slår/klyper

[AnonymBruker]

Har ei jente på 19 mnd som flere ganger til dagen virkelig tester grenser på hva som er lov og ikke. Hun gjør ting hun vet ikke er lov mens hun ser oss inn i øynene. Far og meg gjør så godt vi kan ved å være konsekvente, si nei og eventuelt fjerne henne fra situasjonen. Men noen ganger, og spesielt nå (er gravid i uke 36) kjenner jeg at jeg blir skikkelig irritert på henne og nesten sint. Hun har lite språk, og jeg prøver å ta meg sammen siden jeg vet hun er veldig liten. 
 

Eks i kveld dusjet vi, jeg dusjet med henne. Hun er veldig interessert i kroppen og peker på nese, øyne navle osv. Jeg prater med henne og spør spørsmål og samspillet er skikkelig fint og koselig, hun ler masse. Plutselig helt ut av det blå kan hun ta tak i huden på magen og klype til kjempe hardt, eller slå med flat hånd mens hun stirrer meg inn i øynene. Jeg er raskt med og fjerne hånden og sier "nei, man klyper ikke, mor får vondt. Du kan kose på magen" og viser på henne og meg hvordan man "koser" stryker forsiktig. Hun står bare å stirrer på meg kanskje 5 sekund så gjør hun akkurat det samme igjen. Da sier jeg "nå var du ferdig og dusje" å tar henne ut. Aner ikke om dette er riktig men det som faller meg naturlig. Problemet er at jeg kjenner jeg blir skikkelig sur, det gjør veldig vondt når hun spesielt klyper, og det at hun ser meg inn i øynene og holder blikket gjør det enda verre for meg. Noen som har vært borti lignende som har råd?

 

Skal sies at hun er litt ekstra sutrete og klagete for tiden, er nok mye som skjer nå i hodet hennes. Vi har også mange dyr som katter og hunder, der har vi hatt veldig fokus på å kose og klappe de siden hun var liten baby, vi har vist mye og føler vi har vært gode rollemodeller. 95% av tiden er hun snill og koser, men med de også kan hu plutselig slå etter hunden, eller kaste en leke etter katten. Helt uprovosert. Far og jeg er alltid til stede å veileder, fortsetter hun blir hun fjernet vekk fra de. Men noen ganger skjer det så fort at vi får ikke reagert før det har skjedd. Alle råd tas i mot!!

Anonymkode: 9434b...f1c

[AnonymBruker]

Her ville jeg vært mye mer konsekvent. Typ hatt et område hun må være (time out) når hun da gjentar det hun blir fortalt ikke er lov, tatt fra leker osv. Hun må se at handling har konsekvens - ikke bare at det er «vondt» for mor eller få et «nei». 

Høres veldig ut som om hun tester grensene. 

Anonymkode: 304b4...c6d

[AnonymBruker]

Hvordan skal du beskytte den nye babyen mot dette, om 3-4 uker? 

Anonymkode: 2ed25...4d8

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt, det er ikke å teste grenser eller trass (utdatert begrep). Hun erfarer ganske enkelt at hun kan forutsi hva som skal skje. Og da har hun funnet ut sikreste metoden for det.

 

Lek mer «faste» leker med henne, slik at hun kan få dekket behovet på annet vis. Forutsigbare leker der det samme skjer hver gang hun gjør x eller y. Og lag mer jubel og styr når hun gjør noe bra. Så skal du se hun forsøker å teste ut de bra tingene også for å se om hun får forventet redaksjon da også. 

Anonymkode: 2a593...680

[AnonymBruker]

Dette er jo helt normalt. Hun er halvannet år - fortsatt veldig liten og mye hun skal lære, hun gjør ingen ting for å være slem. 

Anonymkode: dc42b...e35

[AnonymBruker]

Ha adde aldri brukt time-out på så lite barn. Bare være konsekvent med å si «Au!» og forklare og fjerne fra situasjonen. Spør evt på helsestasjonen. 

Anonymkode: 02b47...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan skal du beskytte den nye babyen mot dette, om 3-4 uker? 

Anonymkode: 2ed25...4d8

Nå går hun noen timer i barnehagen hver dag, så tenker jeg at både meg og far må være på hele tiden. Hun skal aldri få lov å være alene med baby😅

Anonymkode: 9434b...f1c

[AnonymBruker]

Takk for svar! Håpe det er en fase, som skrevet over er hun egentlig veldig "snill" både med oss og dyrene. Koser og stryker 95% av tiden. Er bare når hu. Plutselig får "fanden" over seg at hun vet ikke, skal teste hva som skjer eller utforske. Hun verken klyper eller slår de andre barnehagebarna, er bare meg og far som får gjennomgå det mest. Da skal jeg fortsette å være konsekvent og fjerne, ta bort ting hun eventuelt kaster. Noe jeg forsåvidt gjør allerede. Å plassere henne i et annet rom og gå føler jeg blir feil siden det hadde hun ikke forstått. Krysser fingre for det faser litt ut når språket blir bedre.

Anonymkode: 9434b...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her ville jeg vært mye mer konsekvent. Typ hatt et område hun må være (time out) når hun da gjentar det hun blir fortalt ikke er lov, tatt fra leker osv. Hun må se at handling har konsekvens - ikke bare at det er «vondt» for mor eller få et «nei». 

Høres veldig ut som om hun tester grensene. 

Anonymkode: 304b4...c6d

Er du helt fjern? Man oppdrar ikke et barn på 19 mnd med time out.

Anonymkode: e0331...b29

[Sokk1]

Dette høres helt, helt normalt ut. Små barn er nettopp små, de tester "grenser" og har lav impulskontroll. Det er også helt normalt om hun blir sjalu på baby, og slår/sparker/klyper også når hun er en del eldre. Så dette er bare å bli vant til, Neida 😅 faste og tydelige grenser (aldersadekvat) for hva som er ok oppførsel, så går dette fint; men barn lærer ikke av å få satt en grense en enkelt gang. Det ligger i deres natur å teste den flere ganger, og selv når de vet utmerket godt hvor den går så har de ikke nødvendigvis modenhet eller impulskontroll til å følge den hver gang. 

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2026 den 19.43):

Har ei jente på 19 mnd som flere ganger til dagen virkelig tester grenser på hva som er lov og ikke. Hun gjør ting hun vet ikke er lov mens hun ser oss inn i øynene. Far og meg gjør så godt vi kan ved å være konsekvente, si nei og eventuelt fjerne henne fra situasjonen. Men noen ganger, og spesielt nå (er gravid i uke 36) kjenner jeg at jeg blir skikkelig irritert på henne og nesten sint. Hun har lite språk, og jeg prøver å ta meg sammen siden jeg vet hun er veldig liten. 
 

Eks i kveld dusjet vi, jeg dusjet med henne. Hun er veldig interessert i kroppen og peker på nese, øyne navle osv. Jeg prater med henne og spør spørsmål og samspillet er skikkelig fint og koselig, hun ler masse. Plutselig helt ut av det blå kan hun ta tak i huden på magen og klype til kjempe hardt, eller slå med flat hånd mens hun stirrer meg inn i øynene. Jeg er raskt med og fjerne hånden og sier "nei, man klyper ikke, mor får vondt. Du kan kose på magen" og viser på henne og meg hvordan man "koser" stryker forsiktig. Hun står bare å stirrer på meg kanskje 5 sekund så gjør hun akkurat det samme igjen. Da sier jeg "nå var du ferdig og dusje" å tar henne ut. Aner ikke om dette er riktig men det som faller meg naturlig. Problemet er at jeg kjenner jeg blir skikkelig sur, det gjør veldig vondt når hun spesielt klyper, og det at hun ser meg inn i øynene og holder blikket gjør det enda verre for meg. Noen som har vært borti lignende som har råd?

 

Skal sies at hun er litt ekstra sutrete og klagete for tiden, er nok mye som skjer nå i hodet hennes. Vi har også mange dyr som katter og hunder, der har vi hatt veldig fokus på å kose og klappe de siden hun var liten baby, vi har vist mye og føler vi har vært gode rollemodeller. 95% av tiden er hun snill og koser, men med de også kan hu plutselig slå etter hunden, eller kaste en leke etter katten. Helt uprovosert. Far og jeg er alltid til stede å veileder, fortsetter hun blir hun fjernet vekk fra de. Men noen ganger skjer det så fort at vi får ikke reagert før det har skjedd. Alle råd tas i mot!!

Anonymkode: 9434b...f1c

Hun er ikke veldig liten... jeg har gjort akkurat det samme som deg. Bare fortsett. 

Jeg har også ropt KJEMPE høyt når hun slo meg en gang. Hun skvatt og det ble slutt 

En annen ting som også funket veldig bra var å trekke meg unna å si at jeg ikke vil sitte med/ stå med noen som slår/ kliper etc. Det var det som funket best.

Jeg fortalte også at over min kropp bestemmer jeg- og ingen får gjøre den vondt. 

 

Vi har også katt og den fikk gjennomgå i en periode. Hun var ekstrem på å holde katten i halen. Da sa jeg strengt ifra at DET er uakseptabelt! Tok med meg katten og koste med den. 

[AnonymBruker]

Den største gruppen med psykopater vi finner i samfunnet er 2-åringer, det er naturlig.

Man bør absolutt ikke la de gjøre noe som er så langt over streken at man begynner å mislike dem.

Anonymkode: a70e2...08e

[AnonymBruker]

Dette er virkelig HELT normalt for alderen og trenger ingen andre konsekvenser enn at du sier «au» og forteller at slik gjør man ikke fordi det gjør vondt (om igjen og om igjen). Det er en fase som kommer til å gå over, akkurat nå er hun for liten til å forstå at det hun gjør gjør at andre får vondt. Har vært igjennom akkurat det samme med begge mine, har vært full av blåmerker. Men det går over, de fortsetter stort sett ikke med dette hele livet 🙃

Anonymkode: 316ab...66b

[alfathealfa]

Her høres det ut som enkelte tillegger et lite barn som er under to år egenskaper de ikke har noen forutsetninger for. Det å lære hvordan ting er for andre enn seg selv/ empati osv lærer man gradvis fra 3 år og oppover. Veldig skremmende å se voksne omtale det som basically er en baby at «fanden» går i barnet. Beklager - hva feiler det dere? Et barn på 19 mnd vet knapt forskjell på seg selv og mor, og har såvidt begynt å oppdage at hen er adskilt fra mamma. De har ikke impulskontroll og kan ikke se noe fra to sider. 

Det nevnes «time out», men det er jo ikke det man beskriver. Det som beskrives er skammekrok. Det har vi sluttet med, håper jeg. Verken skammekrok eller time out har noe for seg for en under to år. Det har de ingen forutsetninger for å lære noe av, kanskje bortsett fra å skade tilknytningen til de voksne.
 

Uhell kan skje, men ideelt sett bør det være 3,5 til 5 år mellom søsken for at hvert barn skal få omsorg. Det er særlig eldste som lider av for kort avstand, fordi eldste ofte vil bli overvurdert ifht faktisk alder. Så vær litt oppmerksom på at største er et lite barn og vil være det også i tida som kommer selv om det kommer en til (og at det var dere som valgte å få barn så tett, ikke eldste). 

[alfathealfa]

kjærring skrev (5 timer siden):

Hun er ikke veldig liten... jeg har gjort akkurat det samme som deg. Bare fortsett. 

Jeg har også ropt KJEMPE høyt når hun slo meg en gang. Hun skvatt og det ble slutt 

En annen ting som også funket veldig bra var å trekke meg unna å si at jeg ikke vil sitte med/ stå med noen som slår/ kliper etc. Det var det som funket best.

Jeg fortalte også at over min kropp bestemmer jeg- og ingen får gjøre den vondt. 

 

Vi har også katt og den fikk gjennomgå i en periode. Hun var ekstrem på å holde katten i halen. Da sa jeg strengt ifra at DET er uakseptabelt! Tok med meg katten og koste med den. 

En stor baby på 19 mnd forstår ikke at noe gjør vondt på deg. Det eneste det kan forstå er at du avviser barnet. Barnet har ikke impulskontroll i den alderen

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (6 timer siden):

Her høres det ut som enkelte tillegger et lite barn som er under to år egenskaper de ikke har noen forutsetninger for. Det å lære hvordan ting er for andre enn seg selv/ empati osv lærer man gradvis fra 3 år og oppover. Veldig skremmende å se voksne omtale det som basically er en baby at «fanden» går i barnet. Beklager - hva feiler det dere? Et barn på 19 mnd vet knapt forskjell på seg selv og mor, og har såvidt begynt å oppdage at hen er adskilt fra mamma. De har ikke impulskontroll og kan ikke se noe fra to sider. 

Det nevnes «time out», men det er jo ikke det man beskriver. Det som beskrives er skammekrok. Det har vi sluttet med, håper jeg. Verken skammekrok eller time out har noe for seg for en under to år. Det har de ingen forutsetninger for å lære noe av, kanskje bortsett fra å skade tilknytningen til de voksne.
 

Uhell kan skje, men ideelt sett bør det være 3,5 til 5 år mellom søsken for at hvert barn skal få omsorg. Det er særlig eldste som lider av for kort avstand, fordi eldste ofte vil bli overvurdert ifht faktisk alder. Så vær litt oppmerksom på at største er et lite barn og vil være det også i tida som kommer selv om det kommer en til (og at det var dere som valgte å få barn så tett, ikke eldste). 

Ts. Jeg er enig i mye av det du skriver, men samtidig synes jeg kanskje at hun blir litt undervurdert. 😅 Hun forstår utrolig mye, og jeg som mor opplever at hun absolutt vet at je og hun er to forskjellige personer nå.

At hun er litt ekstra fantete med meg og far tolker jeg egentlig som et tegn på trygghet. Og det jeg skrev var heller ikke ment helt bokstavelig. Jeg er fra Vestlandet, og vi bruker gjerne ord som “fanden” når et barn eller en person er ekstra rampete og gjør noe de vet de ikke skal. Ikke fordi jeg faktisk tror det bor en liten djevel i henne. 😅

Det er mer for å beskrive at hun har begynt å forstå hva som er lov og ikke lov, og så gjør hun det likevel – bare for å se hva som skjer eller hvordan vi reagerer.

Jeg tror nok også mye handler om meg. Jeg er høygravid, ganske sliten og føler at jeg ikke strekker helt til for tiden. Derfor kjente jeg at jeg trengte å høre andres erfaringer og få litt perspektiv.

Vi har aldri brukt timeout, og jeg har heller aldri blitt synlig sint på henne. Jeg prøver så godt jeg kan å være rolig og konsekvent, selv om det ikke alltid er like lett.

Anonymkode: 9434b...f1c

[AnonymBruker]

Det kalles "to tette-saksa", man får en nyfødt akkurat når den største når trassalderen 😁

Anonymkode: 671ed...ba2

[AprilLudgate]

Dette er helt normalt.

Og det virker som du håndterer det rett tenker jeg. 
 

At hun ser deg gråte av smerte er faktisk en bra ting, først da ser hun at «aha, det gjør vondt også for voksne». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2026 den 2.08):

Dette er helt normalt, det er ikke å teste grenser eller trass (utdatert begrep). Hun erfarer ganske enkelt at hun kan forutsi hva som skal skje. Og da har hun funnet ut sikreste metoden for det.

 

Lek mer «faste» leker med henne, slik at hun kan få dekket behovet på annet vis. Forutsigbare leker der det samme skjer hver gang hun gjør x eller y. Og lag mer jubel og styr når hun gjør noe bra. Så skal du se hun forsøker å teste ut de bra tingene også for å se om hun får forventet redaksjon da også. 

Anonymkode: 2a593...680

Dette! De som snakker om timeout og greier kan ikke ha barn.

Forutsigbare, positive leker som tilfredsstiller hennes behov for årsak-virkning på en bedre måte enn "det som skjer når jeg klyper eller slår".

Vi har hatt stor suksess med ca 2 millioner reps av borte-tittei og give me five

Anonymkode: ba74c...04a