Har du blitt avvist av helprivat behandler fordi du er psyk?

[AnonymBruker]

Jeg oppsøkte en helprivat behandler for min depresjon.  Hun mente at jeg burde fått hjelp i det offentlige og at det var feil at jeg brukte pengene på henne. Jeg følte  det som en avvisning. Hvis jeg hadde fått hjelp i det offentlige hadde jeg ikke brukt penger på privat behandling.  Nå hadde vi uansett ikke kjempegod kjemi så at vi avsluttet det var vel like greit.

Så vurderer jeg å kontakte en helprivat psykiater som andre har anbefalt.  Jeg leser en anmeldelse om en som kom dit men ble avvist fordi hun var for psyk. Da blir jeg litt betenkt. For oppsøker man ikke en psykiater fordi man er psyk og trenger legehjelp?  Hun hadde ingen hjelp i det offentlige og følte seg bare avvist og tre tusen kroner fattigere. 

Når er man for psyk for privat behandling hos psykiater? Jeg sliter selv med depresjoner og selvmordstanker ( ingen planer).  Jeg trenger hjelp med å finne riktig medisinering etter å ha fått ulike ting hos forskjellige dpser i flere år. Mitt lokale DPS har avvist min søknad om psykiater med avtale. Kan jeg risikere å bli avvist av privat psykiater også eller må det mer til for at de sier at man er for psyk?

Anonymkode: aae5b...1cd

[AnonymBruker]

Tror rett og slett noen av de private ikke er interessert i for syke pasienter, det innebærer mer arbeid. De tar ofte heller ikke de komplekse og sammensatte pasientene. Men noen gjør. 

Anonymkode: ef3cb...961

[AnonymBruker]

Det var vel sikkert flere enn den ene anmeldelsen? Og bare en som ble avvist. Synes ikke du behøver å bli skeptisk pga. dette.

Depresjon er en relativt ukomplisert tilstand å behandle og prognosen er ganske god (sammenliknet med andre sykdommer). Forstår ikke hvorfor en psykiater skulle avvise en person med (tilsynelatende moderat) depresjon med begrunnelse at hen er for syk. Hvilke pasienter kan man egentlig ta inn da? Det blir ikke mange!

Anonymkode: 3f3a9...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det var vel sikkert flere enn den ene anmeldelsen? Og bare en som ble avvist. Synes ikke du behøver å bli skeptisk pga. dette.

Depresjon er en relativt ukomplisert tilstand å behandle og prognosen er ganske god (sammenliknet med andre sykdommer). Forstår ikke hvorfor en psykiater skulle avvise en person med (tilsynelatende moderat) depresjon med begrunnelse at hen er for syk. Hvilke pasienter kan man egentlig ta inn da? Det blir ikke mange!

Anonymkode: 3f3a9...759

Det var kun to anmeldelser om vedkommende. 

Jeg vet ikke hva personen som ble avvist feilte for noe men jeg synes jo det er drøyt å ta fullt betalt bare for å si at det offentlige bør stille opp. Spesielt siden hun ikke hadde oppfølging av det offentlige. Jeg lurer på som deg hvilke pasienter som psykiateren tar inn.  Psykoselidelser og schizofreni kan bli vanskelig å styre med som helprivat.  Depresjoner må de da kunne behandle ellers ser jeg ingen mening med en slik praksis.

Hvis en person er veldig hjelpetrengende og man frykter selvmordsforsøk så er det mulig å skape en klar ansvarsfordeling. Blir det krise utenom timene så ringer man fastlege, psykiatrisk legevakt eller 113. 

 

 

Anonymkode: aae5b...1cd

[Bergknapp]

Kan du kontakte psykiateren på forhånd og spørre om han behandler depresjon?

[alfathealfa]

Jeg tenker man må se på det slik at vedkommende gjør en en tjeneste om hen ikke tar på seg behandling man ikke kan følge opp. Tenker det er bra at hen sier hva hen vurderer er en god løsning. Det er jo dumt å jobbe med å få trygghet og god relasjon og dele private ting om det må avbrytes.Det er ikke en avvisning, det er å få en tjeneste. Det kan være mange årsaker til det, men bare det å drive kontor alene er en sårbarhet ifht pasientene. Særlig om en selv må ha fleksibilitet pga egen helse/ barn/ gamle foreldre, vanskelig å ta på seg ansvar for langtidsbehandling, ikke kan få kollega til å dekke opp osv. Eller ikke har god nok kompetanse, eller er opptatt av at pasienten skal få et godt tilbud med refusjon og frikort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det var kun to anmeldelser om vedkommende. 

Jeg vet ikke hva personen som ble avvist feilte for noe men jeg synes jo det er drøyt å ta fullt betalt bare for å si at det offentlige bør stille opp. Spesielt siden hun ikke hadde oppfølging av det offentlige. Jeg lurer på som deg hvilke pasienter som psykiateren tar inn.  Psykoselidelser og schizofreni kan bli vanskelig å styre med som helprivat.  Depresjoner må de da kunne behandle ellers ser jeg ingen mening med en slik praksis.

Hvis en person er veldig hjelpetrengende og man frykter selvmordsforsøk så er det mulig å skape en klar ansvarsfordeling. Blir det krise utenom timene så ringer man fastlege, psykiatrisk legevakt eller 113. 

 

 

Anonymkode: aae5b...1cd

Ja. Men de som har dårlige erfaringer er gjerne mer interesserte i å anmelde.

Psykiateren må jo ha en del pasienter, ellers kunne han jo ikke drive. Vi er enige om at de må nødt til å drive med depresjon. Det blir lite igjen hvis det skal være "for psykt". Tror dette skal gå bra jeg TS. Gi det et forsøk.

Anonymkode: 3f3a9...759

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (11 timer siden):

Jeg tenker man må se på det slik at vedkommende gjør en en tjeneste om hen ikke tar på seg behandling man ikke kan følge opp. Tenker det er bra at hen sier hva hen vurderer er en god løsning. Det er jo dumt å jobbe med å få trygghet og god relasjon og dele private ting om det må avbrytes.Det er ikke en avvisning, det er å få en tjeneste. Det kan være mange årsaker til det, men bare det å drive kontor alene er en sårbarhet ifht pasientene. Særlig om en selv må ha fleksibilitet pga egen helse/ barn/ gamle foreldre, vanskelig å ta på seg ansvar for langtidsbehandling, ikke kan få kollega til å dekke opp osv. Eller ikke har god nok kompetanse, eller er opptatt av at pasienten skal få et godt tilbud med refusjon og frikort.

Ang det siste der. Det er jo en grunn til at en pasient søker helprivat behandling. Jeg blir avvist av det offentlige, min siste mulighet er privat psykiater.

Anonymkode: aae5b...1cd