Jeg er så ufattelig ensom

[AnonymBruker]

Kvinne på 42 år, har to tenåringsbarn som bor 100% hos meg da far flyttet langt unna. Til vanlig studerer jeg for øyeblikket (nettbasert). Jeg har få venner og de er gode, men vi treffes sjelden pga barn, jobb osv.

Jeg har en kjæreste og. Men han ser ut til å ikke inkludere meg så veldig. Han drar i familiesammenkomster og på vennebesøk og er sammen med barna sine, han ber aldri meg med selv om alle vet om oss. 

Nå ikveld skulle han plutselig dra på konsert sammen med en kompis som hadde en ekstra billett. Jeg kjente bare hjertet sank og jeg ble grusomt deprimert. All lufta bare gikk ut av meg. Ikke bare fordi han skal ut, men summen av alt. Jeg har mest lyst å bare flytte herfra. Takk gud for at jeg har barna mine ellers vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare få det ut I guess.

Anonymkode: d68fa...217

[oslomaraton]

Hei! Det var trist å lese om ensomhetsfølelsen❤Jeg reagerer på det du skriver om kjæresten din, at han ikke inkluderer deg mere i sosiale aktiviteter.  Har du snakket med han om at du føler deg lite inkludert? Det hadde jeg gjort ihvertfall 

[Lineaaa]

Vil gi deg et tips- gjør noe med det! Begynn på et malekurs for voksne, et dansekurs, språk, hva som helst, slik du treffer noen og får flere sosiale arenaer i livet ditt! Du kan velge å gjøre noe med dette!

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Og det blir ærlig talt verre når ungene blir 20+

Anonymkode: 5a249...623

[AnonymBruker]

Det er trist å lese at du er ensom. Jeg kan føle litt på det selv, men har en krevende jobb og er nok litt mot det introverte så jeg trenger også en del alenetid. Men uansett: 

Kanskje du trenger å starte med en ny hobby der du kan treffe folk? Har du venninner som du kan starte en lesesirkel med? Dere kan feks møtes en gang per mnd eller hver 6. uke alt ettersom. Litt lett servering og vin gjør susen. 
 

Eller hvis dere bor et sted med mange flotte turområder - kanskje er det noen som ville blitt en fast turvenninne? 
 

Det er rart at kjæresten din ikke inkluderer deg, men kanskje synes han det er tidlig eller han tror du ikke vil eller han synes det er deilig å treffe familien alene eller at barna/svigers kjenner på lojalitet. Det kan være mange grunner. Men dette kan du jo spørre ham om… 

Anonymkode: 7dfb3...cda

[Amy71]

Bedre ensom alene enn alene i et forhold.

Endret 20. juni av Amy71

[AnonymBruker]

Når det gjelder kjæresten så har vi vært sammen i 3 år. Og nå har det blitt et mønster at han har sitt liv med familien og ett med meg. Dessverre. Har tatt det opp, men han sier det ikke er slik, men gjør lite med det. Ts

Anonymkode: d68fa...217

[AnonymBruker]

Bor din familie langt unna eller har du kanskje liten/ingen familie?

Anonymkode: 7dfb3...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Forstår deg godt. Og det blir ærlig talt verre når ungene blir 20+

Anonymkode: 5a249...623

Nei der trenger det ikke å gjøre. Kanskje han blir bedre? Ikke ta fra ts håp!

Anonymkode: d8c33...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Kvinne på 42 år, har to tenåringsbarn som bor 100% hos meg da far flyttet langt unna. Til vanlig studerer jeg for øyeblikket (nettbasert). Jeg har få venner og de er gode, men vi treffes sjelden pga barn, jobb osv.

Jeg har en kjæreste og. Men han ser ut til å ikke inkludere meg så veldig. Han drar i familiesammenkomster og på vennebesøk og er sammen med barna sine, han ber aldri meg med selv om alle vet om oss. 

Nå ikveld skulle han plutselig dra på konsert sammen med en kompis som hadde en ekstra billett. Jeg kjente bare hjertet sank og jeg ble grusomt deprimert. All lufta bare gikk ut av meg. Ikke bare fordi han skal ut, men summen av alt. Jeg har mest lyst å bare flytte herfra. Takk gud for at jeg har barna mine ellers vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare få det ut I guess.

Anonymkode: d68fa...217

Du må nesten fortelle hva du vil med innlegget eller vil du at vi skal gjette oss frem til det? 

Anonymkode: 85285...391

[Cam03]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Når det gjelder kjæresten så har vi vært sammen i 3 år. Og nå har det blitt et mønster at han har sitt liv med familien og ett med meg. Dessverre. Har tatt det opp, men han sier det ikke er slik, men gjør lite med det. Ts

Anonymkode: d68fa...217

Men du vet jo at det er slik, så da blir vel spørsmålet om du vil fortsette å ha det sånn?

Du må ikke godta restene du får. Det er ditt valg om du vil fortsette med ham og føle deg ensom og ekskludert, eller om du vil avslutte og eventuelt møte noen andre etterhvert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du må nesten fortelle hva du vil med innlegget eller vil du at vi skal gjette oss frem til det? 

Anonymkode: 85285...391

Rapportert 

Anonymkode: 9b658...26d

[Merlin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinne på 42 år, har to tenåringsbarn som bor 100% hos meg da far flyttet langt unna. Til vanlig studerer jeg for øyeblikket (nettbasert). Jeg har få venner og de er gode, men vi treffes sjelden pga barn, jobb osv.

Jeg har en kjæreste og. Men han ser ut til å ikke inkludere meg så veldig. Han drar i familiesammenkomster og på vennebesøk og er sammen med barna sine, han ber aldri meg med selv om alle vet om oss. 

Nå ikveld skulle han plutselig dra på konsert sammen med en kompis som hadde en ekstra billett. Jeg kjente bare hjertet sank og jeg ble grusomt deprimert. All lufta bare gikk ut av meg. Ikke bare fordi han skal ut, men summen av alt. Jeg har mest lyst å bare flytte herfra. Takk gud for at jeg har barna mine ellers vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare få det ut I guess.

Anonymkode: d68fa...217

Det var ikke mye til kjæreste .  🤥

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rapportert 

Anonymkode: 9b658...26d

Det er jo et legitimt spørsmål??

Ønsker TS tips til hva kun kan gjøre, eller bruker hun tråden til å uttrykke seg? Det beste er når folk skriver hva formålet er, så kan folk best svare etter det.

Anonymkode: 872cb...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bor din familie langt unna eller har du kanskje liten/ingen familie?

Anonymkode: 7dfb3...cda

Jeg har liten familie. En søster jeg er veldig nær, ellers foreldre med alkohol- og psykiske lidelser. Ts

Anonymkode: d68fa...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo et legitimt spørsmål??

Ønsker TS tips til hva kun kan gjøre, eller bruker hun tråden til å uttrykke seg? Det beste er når folk skriver hva formålet er, så kan folk best svare etter det.

Anonymkode: 872cb...ea5

Det skrev jeg da vitterlig nederst i innlegget mitt. Ts

Anonymkode: d68fa...217

[AnonymBruker]

Tror du må finne en interesse, omgås folk. Trene, bli med i turlag, ta kurs, hva som helst så du kommer deg ut og treffer andre. 

Ang kjæresten, vel, dette er ikke det forholdet du ønsker deg, men han vil tydeligvis ha det sånn. 

Anonymkode: d1860...7ce

[AnonymBruker]

Finnes det noen sosiale arenaer der du bor? 
 
Jeg bor ved en middels-liten by, og her er biblioteket den største sosiale arenaen. Husfliden er også ganske stor. Mest kvinner begge steder. Mennene sitter på kroa. 
I tillegg har vi 2-3 frivillige lag hvor mange blir med for å være sosiale. 

Anonymkode: be9e3...2d9

[AnonymBruker]

Så trist. Hadde virkelig kvittet meg med den kjæresten, er jo mye værre å være ensom og ekskludert i et forhold enn å være alene og singel. 

Anonymkode: 879a1...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så trist. Hadde virkelig kvittet meg med den kjæresten, er jo mye værre å være ensom og ekskludert i et forhold enn å være alene og singel. 

Anonymkode: 879a1...bc8

Enig. Skjønner ikke poenget med en kjæreste når den er med på å gjøre vondt verre. Ikke bare skjønner han ikke problemet, han ønsker ikke å hjelp ts. Han bare avfeier ts. Ser ikke hva godt ts får ut av det slikt forhold.  

Anonymkode: f6143...947