Livet med bipolar er helt grusomt

[AnonymBruker]

Har bipolar type 2 og hver dag er en kamp. Det krever så enormt mye og hele tiden måtte regulerer sitt eget stemningsleie og kjempe mot eget hode. 20 årene mine har vært en berg og dalbane da jeg var feildiagnotisert i mange år og fikk helt feil medisiner. Det er så vondt å tenke på at jeg må leve med denne tilstanden til jeg dør og at behandling aldri vil gjøre meg frisk. Andre som har bipolar her? Hva kan jeg gjøre for å få et best mulig liv?

Anonymkode: 25322...c26

[AnonymBruker]

Har BP1, mitt liv er ikke ett helvete. 

Holdt meg relativ stabil på medisiner i 30 år, så sluttet de å virke skikkelig, inn og ut av sykhus, utprøvninger og ufør ble siste stopp. 

Har det godt. Kjenner min sykdom og meg selv godt, og har holdt meg stabil etter jeg ble ufør.

Man må ha en tiltaksplan, kjenne tegnene på utslag av sykdom.

Merker når mani/hypomani kommer, så regulerer da med medisiner. 

Merker når jeg begynner å gå ned, regulerer da med medisiner.

Jeg lever ett godt liv til tross for.

Mistet mye av den jeg var, da hjernen ikke virker slik den en gang gjorde, men funnet meg selv i den nye også.

 

 

 

Anonymkode: 24157...d18