AnonymBruker Skrevet 18. juni #1 Skrevet 18. juni Er det noen som har ønsket seg flere men funnet ut at det riktige valget er å stoppe på det antall man har? Her er det 2, jeg skulle ønsket vi kunne fått en tredje men ser at vi har ikke nettverk eller kapasitet til det samlet sett. Enormt takknemlig for mine 2 barn men det er en rar følelse å lengte etter et til likevel. Anonymkode: d5118...b9a 5
AnonymBruker Skrevet 18. juni #2 Skrevet 18. juni Vi har 2. Hadde ikke kapasitet til flere då ungene var mindre. Hadde jeg kunnet gått tilbake ville jeg fått nr 3. Har ikke kommet over at det mangler 1 i flokken. Anonymkode: a3218...64f 11 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #3 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Vi har 2. Hadde ikke kapasitet til flere då ungene var mindre. Hadde jeg kunnet gått tilbake ville jeg fått nr 3. Har ikke kommet over at det mangler 1 i flokken. Anonymkode: a3218...64f Er dette jeg frykter.... klarer du ikke å lande den følelsen selv om du vet at kapasiteten ville lidd av det? Ville du fått 3 likevel liksom? Anonymkode: d5118...b9a
AnonymBruker Skrevet 18. juni #4 Skrevet 18. juni Kjør på med en til, om du vil. Bedre det enn å gå og gnage på savnet etter et tredje barn resten av livet. Kapasiteten løser seg når man står i det og må. Man klarer mer enn man tror, og når neste kommer er de forrige større og klarer mer selv så forskjellen blir ikke så stor. Joda, det kan være slitsom og krevende med barn, men man må jo bare tilpasse ambisjonene til det man har kapasitet til. Det kan bli veldig bra selv om ikke alt er perfekt hele tiden. Man trenger ikke aktivisere alle barna 24/7/365. Man trenger ikke ha hjemmet strøkent, rent og ryddig til enhver tid. Det kan være et godt hjem å være barn i selv om, eller kanskje fordi, foreldrene ikke er perfekte. Hilsen far til 3 voksne barn. Anonymkode: 00f05...0d4 2 1 6
AnonymBruker Skrevet 18. juni #5 Skrevet 18. juni KOLBEIN FALKEID, skriver i ett dikt: Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra? Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig? At mursteinene var firkantete ballonger som føk på plass av seg selv? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra? Det var piller for alt nerver, vedvarende hoste og anemi. Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare at fjellovergangene aldri snødde til og at nettopp vi skulle slippe å sitte fast i tunnelen? Ja, hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi det fra? ---- Man får ikke alt man ønsker seg. Eller man bør ikke alltid gå etter kun det man ønsker. Å være realistisk om tid, kapasitet og nettverk er viktig. Ditt ønske om barn skal ikke gå foran barnas rett til å ha det så bra som mulig Anonymkode: 7613b...2bb 10 2 14
AnonymBruker Skrevet 18. juni #6 Skrevet 18. juni Ifølge frisør med svært lang fartstid: det er EN ting godt voksne damer angrer på, nemlig at de ikke fikk flere barn.. Anonymkode: 7beef...99f 14
AnonymBruker Skrevet 18. juni #7 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Er dette jeg frykter.... klarer du ikke å lande den følelsen selv om du vet at kapasiteten ville lidd av det? Ville du fått 3 likevel liksom? Anonymkode: d5118...b9a Vi gikk gjennom en skilsmisse, dårlig ekteskap var en av grunnene til at jeg ikke hadde kapasitet til nr 3. Deretter gikk det noen år før ny mann og da syntes jeg det ble for stort aldersspenn. For å si det sånn så er jeg råklar for barnebarn. Fyller tiden min med nieser og nevøer, samt besøkshjem. Anonymkode: a3218...64f 1 3
AnonymBruker Skrevet 18. juni #8 Skrevet 18. juni Samfunnet er lagt opp til, i den grad samfunn og kultur har rom for barn, at man har to barn. To barneseter er bl.a det du får plass til i de fleste biler, de fleste hus og leiligheter har tre soverom: et foreldresoverom og to mindre barnesoverom - og tanter, onkler, besteforeldre, naboer og løst folk blir bestyrtet over at ungene ikke har egne rom. Typiske familierabatter er lagt opp, pakkereiser er lagt opp, alt er lagt opp til at en familie er to voksne og to barn. Så du kan bare føye deg. Anonymkode: 30faf...58b 4 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #9 Skrevet 18. juni Det er veldig lurt å ta en ærlig vurdering på hva man har kapasitet til og ikke bare satse på at tredjemann ikke velter lasset. Det er mange som har brent seg på det. Man skal også ta høyde for at man kan bli alene med barna og hva man har økonomi/kapasitet til da. Anonymkode: f3c19...ecc 3 11
AnonymBruker Skrevet 18. juni #10 Skrevet 18. juni Her hadde jeg stort ønske om mer enn 2 barn. Men jeg blir veldig dårlig i svangerskapene, så da faller det meste på far. Så etter barn nummer 2, så sa han, at han ikke orket flere barn, og ihvertfall ikke flere svangerskap. Anonymkode: 1dfda...8a6 5
AnonymBruker Skrevet 18. juni #11 Skrevet 18. juni Takk for alle svar. Jeg ser jo fra et rasjonelt ståsted at 2 er mer overkommelig på alle måter enn 3, men det var da altså det å lande emosjonelt i det.. Anonymkode: d5118...b9a 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #12 Skrevet 18. juni Jeg har allerede 3, men har samme følelser angående en fjerde. Her vil ikke mannen ha fler da, så det stopper seg selv. Føler meg ikke ferdig…. Anonymkode: 5f346...0e9 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni #13 Skrevet 18. juni Det er en kjip følelse, spesielt når en ikke er enig med verken seg selv eller partner, i vårt tilfelle er begge litt i tenkeboksen men føler egentlig at vi har nok å gjøre med våre 2.. rart at ønsket da likevel henger i Anonymkode: d5118...b9a
AnonymBruker Skrevet 18. juni #14 Skrevet 18. juni Ta høyde for at du klarer tre barn alene. Du skal jo også ha overskudd til barna. Stoppet på 2 og har aldri vurdert 3. Anonymkode: a154e...c0c 8
AnonymBruker Skrevet 18. juni #15 Skrevet 18. juni Du har 2 friske barn. Stopp nå. Plutselig har det tredje barnet brneautisme eller andre grusomme syndrom eller sykdommer som ikke oppdages før fødsel. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Anonymkode: d7c75...819 9 5
AnonymBruker Skrevet 18. juni #16 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du har 2 friske barn. Stopp nå. Plutselig har det tredje barnet brneautisme eller andre grusomme syndrom eller sykdommer som ikke oppdages før fødsel. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Anonymkode: d7c75...819 De aller fleste barn har ikke autisme eller andre alvorlige syndrom/sykdommer. Kjør på med den tredje, for hvis du vet det er det du ønsker deg vil du fortsatt vite det når det er for sent. Anonymkode: 1b6ba...8a5 2 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni #17 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (5 minutter siden): De aller fleste barn har ikke autisme eller andre alvorlige syndrom/sykdommer. Kjør på med den tredje, for hvis du vet det er det du ønsker deg vil du fortsatt vite det når det er for sent. Anonymkode: 1b6ba...8a5 Man kan jo ønske seg syv barn, men det betyr ikke at man bør det! Merkelig råd å gi å si kjør på. Barn er en stor forpliktelse som krever kapasitet, friske eller ei. Anonymkode: f3c19...ecc 9 10
AnonymBruker Skrevet 18. juni #18 Skrevet 18. juni Her kjørte vi på med barn nr tre selv om to egentlig var nok ifht det vi hadde av ressurser for å følge opp barna på en tett måte. Jeg var nok preget av hormoner og ett ønske om at det var plass til ett barn til. Vi fikk nr tre som i etterkant har fått en autismediagnose. Det veltet for vår kant hele lasset og endte opp med samlivsbrudd. Anonymkode: 7bb27...d78 6 5
AnonymBruker Skrevet 18. juni #19 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Du har 2 friske barn. Stopp nå. Plutselig har det tredje barnet brneautisme eller andre grusomme syndrom eller sykdommer som ikke oppdages før fødsel. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Anonymkode: d7c75...819 Hvorfor er noen så opptatt av dette når det er snakk om barn nummer tre, men ikke barn nummer en eller to? Anonymkode: 53f1c...a24 2 7
AnonymBruker Skrevet 18. juni #20 Skrevet 18. juni Jeg har på mange måter følt at jeg mangler ett barn. Det har dukket opp i mange år, men før hadde jeg nok med to og nå er jeg for gammel for tredje. Er 41 en nå og har ny mann, han sier han ikke ønsker barn selv, men om det er veldig viktig for meg så kunne vi prøvd. Han hadde vert en veldig god far og han er på alle måter enn mann jeg skulle ønske jeg fikk barn med. Så en del av meg har veldig lyst, men fornuften og resten av meg sier at den tiden er forbi. Jeg er for gammel og aldersspennet for stort. Gleder meg også stort til å bli bestemor om forhåpentligvis ikke alt for mange år til da😄 Anonymkode: 802b5...fda 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå