Barnefar saboterer

[AnonymBruker]

Hei, etter 3 år kjenner jeg at jeg bare må spørre. vi har hatt 2 runder i retten der det til slutt ble bestemt at barna bor fast hos meg og skal ha samvær med sin far henholdsvis 3 timer en søndag for jentungen mens guttungen 1 uke hver 3 uke. problemet er at barnefar ikke følger opp.. nå har han ikke hatt samvær med de på over 12 uker men likevel er alt min feil. han mener at det er min plikt å gi han beskjed om når guttungen skal hentes.  han tar ikke kontakt med meg men tar alt via ungene og avtaler med de uten å følge opp.. det toppet seg litt når jentungen ble konfimert for noen uker siden, hun har vært veldig tydelig på at hun kunne ville ha en feiring og at begge sider av familien skulle komme. det dukket ikke opp en eneste fra han sin side.. han kom i kirken sammen med sin mor og gav henne 2 konvolutter. Jeg lærte den harde veien at de burde vært sjekket ut på forhånd for når hun skulle åpne de foran alle sammen var de tomme med teksten: gave får du når du faktisk vil feire med oss.. bestemoren hennes ringer henne og  maser om at hun må feire med de hvis ikke vil hun gå glipp av 20.000kr og at hun ikke ville komme fordi hun hater meg så intenst.. faren hennes ringer henne veldig sjeldent men når han gjør det er kun for å påstå at hun røyker og bruker narkotika og aldri om de skal finne på noe. guttungen ble hentet av sin far forrige uke men etter 10 min var han tilbake igjen fordi han ikke otk med seg en gaming pc.. da hadde faren sagt til han at det ikke var vits i at han ble med hvis den ikke ble med....... jeg har ti tusen andre ting som også har skjedd men uansett hvor jeg henvender meg så er det ingen hjelp å få.. har noen noen gode råd?

Anonymkode: 41354...e2e

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge en samværsforelder til samvær, sånn er det bare.

Det er ikke din plikt å si i fra når han skal ha samvær. Bare la det prelle av deg. Det er lite du skal gjøre annet enn å henvise til dommen i retten. Du skal hun tilrette for samværet som er avtalt.

I forhold til ungene, kan du bare støtte de og være der for de så best du kan. Ikke forvent noe av bf. Jeg ser at eldste er rundt 15 år. Det betyr at alt av samvær snart utgår da hun snart er myndig. Ang bestemora og det der, bare ignorer det. Det er rett og slett utpressing og psykisk terror. Faren høres jo ikke helt god ut. Det virker som eple ikke har falt så langt fra stammen der. 

Sønnen deres er kanskje ikke så mye yngre. Han gjør seg jo også erfaringer med faren. Han vil nok, om det ikke allerede har skjedd, med tiden få reaksjoner når faren er så destruktiv og negativ når det kommer til samvær og tiden han kunne hatt med sønnen sin. 

Anbefaler deg å føre logg over samværet, og den uteblitte samværet, samt kommunikasjonen og det som skjer. Både for en evt ny rettsrunde, men også om barna skulle ha spørsmål senere og for din egen psykiske helse. Det hjelper å skrive ting ned. 

Anonymkode: 8aca3...a69

[AnonymBruker]

Det er for sent nå, men hadde jeg sett dette i konfirmasjonen så hadde jeg kastet de ut og sagt de kunne komme tilbake når de fikk litt folkeskikk og hadde en ordentlig unnskyldning til barnet. At det er flaut med voksne som ikke oppfører seg. 

Ut over dette er det ikke mye du får gjort. Dokumenter alt du kan. Trøst barna dine og valider følelsene deres når de blir lei seg for denne dritt oppførselen. Det er ikke rart de blir lei seg og såret for sånn gjør man bare ikke. 

Vet det er vondt og ensomt å stå i dette❤️ det er lettere om man gir opp håpet på at folk skal endre seg. Fokuser på ditt og barnas liv ene og alene. 

Far er helt ansvarlig selv for å følge opplegget som er avtalt, får han det ikke til eller oppfører seg bedritent så får han bare det. Er han som mister kontakten og respekten fra barna sine som konsekvens. 

Anonymkode: ec7bd...c21

[cili_85]

det gjør jeg alt.. har til sammen på de 3 årene her 400 word sider med schreen shots av hvordan han holder på, han vil ikke dele på noen utgifter men skriker over at jeg ikke vil når det er han som skal ut med noe, han nekter å betale bidrag så den går via nav innkreving men det systemet der er jo like håpløst. jeg får meldinger flere ganger i uken om hvor falsk jeg er og hvordan jeg ødelegger ungene og saboterer han sitt samvær men når jeg etterspør konkret hva jeg saboterer så får jeg ikke noe svar.. 

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (1 minutt siden):

det gjør jeg alt.. har til sammen på de 3 årene her 400 word sider med schreen shots av hvordan han holder på, han vil ikke dele på noen utgifter men skriker over at jeg ikke vil når det er han som skal ut med noe, han nekter å betale bidrag så den går via nav innkreving men det systemet der er jo like håpløst. jeg får meldinger flere ganger i uken om hvor falsk jeg er og hvordan jeg ødelegger ungene og saboterer han sitt samvær men når jeg etterspør konkret hva jeg saboterer så får jeg ikke noe svar.. 

Du trenger ikke forsvare deg eller finne ut av hva han tenker. Du trenger ikke å vise han at du gjør riktig eller galt. La alt prelle rett av, åpenbart så sier han bare masse fjas for å være vanskelig og provosere.

Fokuser på å være ryddig og redelig. Svar på det som handler om barna og som faktisk må svares på, alt annet ignorerer du bare. 

Anonymkode: ec7bd...c21

[cili_85]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er for sent nå, men hadde jeg sett dette i konfirmasjonen så hadde jeg kastet de ut og sagt de kunne komme tilbake når de fikk litt folkeskikk og hadde en ordentlig unnskyldning til barnet. At det er flaut med voksne som ikke oppfører seg. 

Ut over dette er det ikke mye du får gjort. Dokumenter alt du kan. Trøst barna dine og valider følelsene deres når de blir lei seg for denne dritt oppførselen. Det er ikke rart de blir lei seg og såret for sånn gjør man bare ikke. 

Vet det er vondt og ensomt å stå i dette❤️ det er lettere om man gir opp håpet på at folk skal endre seg. Fokuser på ditt og barnas liv ene og alene. 

Far er helt ansvarlig selv for å følge opplegget som er avtalt, får han det ikke til eller oppfører seg bedritent så får han bare det. Er han som mister kontakten og respekten fra barna sine som konsekvens. 

Anonymkode: ec7bd...c21

Det var så utrolig vondt å stå og se på henne åpne gavene også er det dette som står i brevene fra de.. men hadde jeg kommentert det på melding til barnefar så får jeg ikke noe svar eller så får jeg bare en lang mld tilbake om hvor falsk jeg er og bare piss så da lot jeg det være. Jeg kjenner bare at jeg har snart ikke mer igjen å gå på, jeg skal virke som mor og som medarbeider på jobb men dette er ikke lett! i tillegg er begge ungene under utredning hos ppt men når de innkaller oss begge to så møter han aldri fordi han ikke kan sitte i samme rom som meg.. 

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (3 timer siden):

det gjør jeg alt.. har til sammen på de 3 årene her 400 word sider med schreen shots av hvordan han holder på, han vil ikke dele på noen utgifter men skriker over at jeg ikke vil når det er han som skal ut med noe, han nekter å betale bidrag så den går via nav innkreving men det systemet der er jo like håpløst. jeg får meldinger flere ganger i uken om hvor falsk jeg er og hvordan jeg ødelegger ungene og saboterer han sitt samvær men når jeg etterspør konkret hva jeg saboterer så får jeg ikke noe svar.. 

Du får ikke gjort så mye annet. Ikke svar han på anklager, ignorer de. Lat som de ikke eksisterer. Svar kun på ting som direkte har med samvær å gjøre, ting du faktisk trenger å svare på. 

Nav innkreving, heng på telefonen med de. Ring de for å få svar på regelverket. De ga meg veldig gode svar da det var aktuelt. Min bf hadde tvangstrekk. 

Husker han sa at det var min feil at ungen ikke kunne få med bamsen sin som lå på hans hotellrom, for han kunne ikke ta den med ned til bilen hvor hun satt. Min feil??? Wtaf? Skulle tro jeg holdt han og bamsen som gissel på rommet. Hang jo ikke på greip i det hele tatt. Svarte jo selvsagt ikke noe på det. For å si det sånn, ungen har tatt fullstendig avstand fra han og hans familie. Det er ikke noe vi kan gjøre når de driver sånn. U can't fix stupid. Sånn er det bare. 

Husk å ta back up og ha papirkopier. 

cili_85 skrev (3 timer siden):

Det var så utrolig vondt å stå og se på henne åpne gavene også er det dette som står i brevene fra de.. men hadde jeg kommentert det på melding til barnefar så får jeg ikke noe svar eller så får jeg bare en lang mld tilbake om hvor falsk jeg er og bare piss så da lot jeg det være. Jeg kjenner bare at jeg har snart ikke mer igjen å gå på, jeg skal virke som mor og som medarbeider på jobb men dette er ikke lett! i tillegg er begge ungene under utredning hos ppt men når de innkaller oss begge to så møter han aldri fordi han ikke kan sitte i samme rom som meg.. 

Du trenger ikke å kommentere noe på melding til bf, ikke gi de noe reaksjon. Det er ikke noe poeng i det. Hold deg saklig. Du skal kun kommunisere med bf det kommer til samvær og nødvendig informasjon til han. 

Anonymkode: 8aca3...a69

[cili_85]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får ikke gjort så mye annet. Ikke svar han på anklager, ignorer de. Lat som de ikke eksisterer. Svar kun på ting som direkte har med samvær å gjøre, ting du faktisk trenger å svare på. 

Nav innkreving, heng på telefonen med de. Ring de for å få svar på regelverket. De ga meg veldig gode svar da det var aktuelt. Min bf hadde tvangstrekk. 

Husker han sa at det var min feil at ungen ikke kunne få med bamsen sin som lå på hans hotellrom, for han kunne ikke ta den med ned til bilen hvor hun satt. Min feil??? Wtaf? Skulle tro jeg holdt han og bamsen som gissel på rommet. Hang jo ikke på greip i det hele tatt. Svarte jo selvsagt ikke noe på det. For å si det sånn, ungen har tatt fullstendig avstand fra han og hans familie. Det er ikke noe vi kan gjøre når de driver sånn. U can't fix stupid. Sånn er det bare. 

Husk å ta back up og ha papirkopier. 

Du trenger ikke å kommentere noe på melding til bf, ikke gi de noe reaksjon. Det er ikke noe poeng i det. Hold deg saklig. Du skal kun kommunisere med bf det kommer til samvær og nødvendig informasjon til han. 

Anonymkode: 8aca3...a69

Er det jeg prøver å gjøre men kjenner jo at det noen ganger koker litt over.. det vanskeligste er å stå i alt sammen hele tiden uten å få noe hjelp fra noen instanser.. de kaller det bare konflikt mellom foreldre og henviser til familievernkontoret, men han nekter å møte i samme rom og vi må da ha to forskjellige møter og alt han vil er å ha ungene 50/50 så han skal slippe bidrag, men dette vil ikke ungene selv ( de er 14 og15) og dette ble hensyns tatt i retten.

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (3 timer siden):

Er det jeg prøver å gjøre men kjenner jo at det noen ganger koker litt over.. det vanskeligste er å stå i alt sammen hele tiden uten å få noe hjelp fra noen instanser.. de kaller det bare konflikt mellom foreldre og henviser til familievernkontoret, men han nekter å møte i samme rom og vi må da ha to forskjellige møter og alt han vil er å ha ungene 50/50 så han skal slippe bidrag, men dette vil ikke ungene selv ( de er 14 og15) og dette ble hensyns tatt i retten.

Mitt beste tips er å bli til is innvendig når det kommer til han. Meldingene hans gir ikke mening, det er ingen spørsmål som trenger å besvares = ignorer. 

At datter fikk erfare hvordan fars side er, er en lærdom og du kan desverre ikke beskytte henne mot akkurat det. Har selv lignende lærdom fra min konfirmasjon. Det førte til at jeg tok fullstendig avstand fra den forelderen fra jeg var 17. 

Bare ha ungene hos deg og ignorer alle hans forsøk på å dra deg ned. Han får selv avtale og invitere til fvk hvis han har behov for en enighet. Du møter opp og viser hva du har av meldinger hittil. Ingen der som kan tvinge deg til 50/50 heller. 

Ville kanskje begynt å gi beskjed 3 dager før dagen for samvær, går det til retten så kan du vise at du har prøvd. Ha lydopptak når han henter barnet, så høres det kjapt hvordan han er. Ikke svar på tlf uten lydopptak i bakrunn. Dokumenter alt du kan. 

Jo mer du ignorerer alle hans forsøk, jo lettere vil alt bli. I verste fall så blokkerer du nummeret hans de dagene du virkelig ikke orker mer dritt. 

Anonymkode: a8314...80a

[Kaneel]

Bare slutt å ta kontakt å svar han. Han får komme å hente ungene når det er hans samværs dager og ungene får velge å la vær å dra om de ikke vil mer, de er spa tore at han snart er et dødt kapittel for deg 

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (7 timer siden):

Det var så utrolig vondt å stå og se på henne åpne gavene også er det dette som står i brevene fra de.. men hadde jeg kommentert det på melding til barnefar så får jeg ikke noe svar eller så får jeg bare en lang mld tilbake om hvor falsk jeg er og bare piss så da lot jeg det være. Jeg kjenner bare at jeg har snart ikke mer igjen å gå på, jeg skal virke som mor og som medarbeider på jobb men dette er ikke lett! i tillegg er begge ungene under utredning hos ppt men når de innkaller oss begge to så møter han aldri fordi han ikke kan sitte i samme rom som meg.. 

Mitt beste tips er å ha all kommunikasjon skriftlig. Hold deg alltid saklig selv om han er frekk eller beskylder deg for ting. Loggfør samvær også de som blir avbrutt pga f.eks. dette med gamingpc til sønnen.

La barna selv velge om de vil ha samvær. La all dritt fra han og evt andre prelle av.

Min eks var faktisk hakket verre. Han sa til psykologen til barna at han ville ikke kalles inn til møter. Han ville ikke ha noe med barnas mentale helse å gjøre enda han var årsaken til at de ble psyke etter skilsmissen.

Trøst deg selv med at du har barna rundt deg og ikke går glipp av noe med de. Det er deg de vil ty til senere også.

Anonymkode: d9455...fc0

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (5 timer siden):

Er det jeg prøver å gjøre men kjenner jo at det noen ganger koker litt over.. det vanskeligste er å stå i alt sammen hele tiden uten å få noe hjelp fra noen instanser.. de kaller det bare konflikt mellom foreldre og henviser til familievernkontoret, men han nekter å møte i samme rom og vi må da ha to forskjellige møter og alt han vil er å ha ungene 50/50 så han skal slippe bidrag, men dette vil ikke ungene selv ( de er 14 og15) og dette ble hensyns tatt i retten.

Beklager, men det er sånn det er. Familievernkontoret kan ikke hjelpe. De er ikke der for å hjelpe deg eller han, de er der kun for at foreldre skal komme til en enighet uansett hva den enigheten måtte bestå av. 

At ungene er så store er faktisk en stor fordel. Retten har tatt hensyn til det de ønsket, noe de også skal når de er så store. Du skal se at de snart ikke kommer til å orke noe mer med han å gjøre i det hele tatt. 

Ang hans anklager, du vil ikke komme noen vei uansett hva du gjør. Så å ikke la deg provosere, er faktisk det smarteste du gjør. Jeg vet at det ikke er lett. Bare lat som han ikke eksisterer. Ta han på lydløs slik at du ikke får varslinger fra han om det er mulig på telefonen din. Han er jo tydeligvis ikke helt i vater, og det er bare sånn det er og sånn vil det nok alltid være med mindre noe drastisk skjer hos han. 

Husk at dette er midlertidig. Nå er det kun få år igjen til ungene er myndig. Den dagen de begge er myndig, da kan du blokkere faren. Dette vil gå over. Husk det går over. Pust ut. Alle stormer går over. Du er på vei ut av den. 

Anonymkode: 8aca3...a69

[cili_85]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Beklager, men det er sånn det er. Familievernkontoret kan ikke hjelpe. De er ikke der for å hjelpe deg eller han, de er der kun for at foreldre skal komme til en enighet uansett hva den enigheten måtte bestå av. 

At ungene er så store er faktisk en stor fordel. Retten har tatt hensyn til det de ønsket, noe de også skal når de er så store. Du skal se at de snart ikke kommer til å orke noe mer med han å gjøre i det hele tatt. 

Ang hans anklager, du vil ikke komme noen vei uansett hva du gjør. Så å ikke la deg provosere, er faktisk det smarteste du gjør. Jeg vet at det ikke er lett. Bare lat som han ikke eksisterer. Ta han på lydløs slik at du ikke får varslinger fra han om det er mulig på telefonen din. Han er jo tydeligvis ikke helt i vater, og det er bare sånn det er og sånn vil det nok alltid være med mindre noe drastisk skjer hos han. 

Husk at dette er midlertidig. Nå er det kun få år igjen til ungene er myndig. Den dagen de begge er myndig, da kan du blokkere faren. Dette vil gå over. Husk det går over. Pust ut. Alle stormer går over. Du er på vei ut av den. 

Anonymkode: 8aca3...a69

jeg har gitt opp å prøve å få han til å forstå at det kun er ungene det går utover.. har han på lydløs så jeg slipper varslinger men 3 år med konstant du saboterer, du er falsk, vi vet alle at dette er din skyld begynner å tære på meg kjenner jeg selv om jeg prøver å ikke la det gå innpå meg. datteren vår var ikke hos han på over 1 år før hun prøvde igjen i år men det funket jo bare en liten stund, men jeg ser jo hvor mye det sliter på guttungen for der har til og med skolen koblet seg på nå fordi han er så urolig i timene når han enten "skal" til han eller har snakket med han.. men han nekter å innse at det er ting han gjør og legger all skyld over på meg hele tiden. jeg har forstått at det ikke nytter å endre han, jeg trengte bare å få det ut av systemet. takk for gode ord!

[cili_85]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mitt beste tips er å ha all kommunikasjon skriftlig. Hold deg alltid saklig selv om han er frekk eller beskylder deg for ting. Loggfør samvær også de som blir avbrutt pga f.eks. dette med gamingpc til sønnen.

La barna selv velge om de vil ha samvær. La all dritt fra han og evt andre prelle av.

Min eks var faktisk hakket verre. Han sa til psykologen til barna at han ville ikke kalles inn til møter. Han ville ikke ha noe med barnas mentale helse å gjøre enda han var årsaken til at de ble psyke etter skilsmissen.

Trøst deg selv med at du har barna rundt deg og ikke går glipp av noe med de. Det er deg de vil ty til senere også.

Anonymkode: d9455...fc0

jeg loggfører absolutt alt og tvinger ikke barna til samvær når de ikke vil, jeg har sagt at vi har rettslig avgjørelse men at de selvfølgelig velger det selv om de vil være lengre eller kortere hos han. han anmelder meg til barnevernet omtrent 1 gang i måneden, prøver å sabotere forholdet mellom meg og ny kjæreste og sette opp ungene mot oss men heldigvis er det ingenting han gjør som faktisk har hatt noen stor konsekvens for oss enda. 

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (10 timer siden):

jeg har gitt opp å prøve å få han til å forstå at det kun er ungene det går utover.. har han på lydløs så jeg slipper varslinger men 3 år med konstant du saboterer, du er falsk, vi vet alle at dette er din skyld begynner å tære på meg kjenner jeg selv om jeg prøver å ikke la det gå innpå meg. datteren vår var ikke hos han på over 1 år før hun prøvde igjen i år men det funket jo bare en liten stund, men jeg ser jo hvor mye det sliter på guttungen for der har til og med skolen koblet seg på nå fordi han er så urolig i timene når han enten "skal" til han eller har snakket med han.. men han nekter å innse at det er ting han gjør og legger all skyld over på meg hele tiden. jeg har forstått at det ikke nytter å endre han, jeg trengte bare å få det ut av systemet. takk for gode ord!

cili_85 skrev (10 timer siden):

jeg loggfører absolutt alt og tvinger ikke barna til samvær når de ikke vil, jeg har sagt at vi har rettslig avgjørelse men at de selvfølgelig velger det selv om de vil være lengre eller kortere hos han. han anmelder meg til barnevernet omtrent 1 gang i måneden, prøver å sabotere forholdet mellom meg og ny kjæreste og sette opp ungene mot oss men heldigvis er det ingenting han gjør som faktisk har hatt noen stor konsekvens for oss enda. 

Beklager at du opplever dette. Det må være tøft. 

Hva sier bv? Du har nok mange samtaler med de siden han melder deg til de så ofte. 

Det er nok ikke lenge før begge barna sier nei til all samvær og kontakt med han. Så snart de gjør det, kan du faktisk blokkere han allerede da. Du trenger nok ikke å vente helt til de blir myndige med andre ord. 

Her måtte ungen bytte telefonnummer pga bf drev og trakasserte via sms. Han har ikke det nye nummeret hennes, kun det gamle. Jeg har det gamle nummeret på en telefon med kontantkort. På den måten koster det ikke noe å ha nummeret aktivt, og bf tror han enda har et kontaktpunkt til ungen selv om det ikke er en respons å få. 

Ungen har også valgt å ikke ha sosiale medier i frykt for at faren skal finne henne der. Det er synd å si det, men slike fedre begrenser faktisk barna sine i stor grad. 

Anonymkode: 8aca3...a69

[cili_85]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Beklager at du opplever dette. Det må være tøft. 

Hva sier bv? Du har nok mange samtaler med de siden han melder deg til de så ofte. 

Det er nok ikke lenge før begge barna sier nei til all samvær og kontakt med han. Så snart de gjør det, kan du faktisk blokkere han allerede da. Du trenger nok ikke å vente helt til de blir myndige med andre ord. 

Her måtte ungen bytte telefonnummer pga bf drev og trakasserte via sms. Han har ikke det nye nummeret hennes, kun det gamle. Jeg har det gamle nummeret på en telefon med kontantkort. På den måten koster det ikke noe å ha nummeret aktivt, og bf tror han enda har et kontaktpunkt til ungen selv om det ikke er en respons å få. 

Ungen har også valgt å ikke ha sosiale medier i frykt for at faren skal finne henne der. Det er synd å si det, men slike fedre begrenser faktisk barna sine i stor grad. 

Anonymkode: 8aca3...a69

De mener det kun er foreldre konflikt og lager ikke noen saker på det han sender inn men de har nå foreslått hjelpetiltak til oss for å presse igjennom samarbeid, men det har jeg ingen tro på vil skje samt at ungene vil jo omtrent ikke være hos han lengre.. han får perioder hvor han kan ringe de opptil 40 ganger om dagen og andre ganger går det ukesvis mellom hver gang han prøver, men likevel mener han at det er ungene sin feil at de ikke har kontakt og legger like mye av skylden over på de som på meg..

[AnonymBruker]

cili_85 skrev (57 minutter siden):

De mener det kun er foreldre konflikt og lager ikke noen saker på det han sender inn men de har nå foreslått hjelpetiltak til oss for å presse igjennom samarbeid, men det har jeg ingen tro på vil skje samt at ungene vil jo omtrent ikke være hos han lengre.. han får perioder hvor han kan ringe de opptil 40 ganger om dagen og andre ganger går det ukesvis mellom hver gang han prøver, men likevel mener han at det er ungene sin feil at de ikke har kontakt og legger like mye av skylden over på de som på meg..

Om hjelpetiltak skal hjelpe, må jo også han takke ja til det. 

Om han driver og ringer de så mye, kan de blokke han om de måtte ønske det. Det er gode grunner til at det er en funksjon på telefonene. Eller de kan også få seg et annet nummer slik at han ikke har nummeret deres. Skjønner jo godt at ungene ikke vil til en slik kar. Det er jo ikke noe hyggelig for dem. De er da dessuten så gammel at samværet velger de jo selv. 

Har denne karen noen påviste diagnoser? 

Anonymkode: 8aca3...a69