Speideren

[*Ariel*]

Ungene satt og så barne-tv idag, programmet om speideren.

De var kjempefascinert, og digget det.

Noen som kan fortelle om sine erfaringer med speideren?

[Gjest Bellatrix]

Bare masse positivt. Det er sosialt og lærerikt. Turer i skog og mark og god trening i det å være selvstendig.

[Gjest Gjest]

Ungene satt og så barne-tv idag, programmet om speideren.

De var kjempefascinert, og digget det.

Noen som kan fortelle om sine erfaringer med speideren?

←

Mine barn begynte i 2 klasse. De fortsatte ut u-skole. Den ene fortsatte til hun var ferdig med vg.Positivt,lærerikt- lærer samhold,ansvar.

[Gjest Gjest1]

Jeg gikk i speideren i mange år. Lærte veldig mye, både praktisk og om mennesker. Anbefaler det.

[Gjest Virvel]

Gammel speider her! :-D Min speidergruppe var delt inn i flokken/"ulvungene" (ca 8-11 år), aspirantene (et halvt år det året vi gikk i femteklasse) og troppen (ca 11-16 år). Noen speidergrupper har også roverlag, som er for de over 16 år, men hos oss var det vel ikke mange nok i den aldersgruppen, så de få som var ble i stedet ledere. Flokken var delt inn i kull (rødt, blått, gult osv) med hver sin kulleder og assistent. Tiden i flokken bar mest preg av lek, men vi lærte også grunnleggende førstehjelp, tenne bål, bruk av kart og kompass osv. Vi hadde egen speiderhytte som ble flittig brukt, og det som kanskje var aller mest stas var at hver og en hadde ansvar for å ta med og lage sin egen middag. (Det går faktisk helt fint å steke Grandiosa i kjele med lokk oppå en vedkomfyr. )

I aspiranttiden skulle vi forberedes på å bli tatt opp i troppen, og vi lærte da en del om speiderens historie, vi pugget morsealfabetet (gudene vet hvorfor, men vi syntes jo det var gøy), mer førstehjelp selvsagt, også hadde vi en skikkelig skummel spøkelsestur sent på høsten.

Troppen var delt inn i patruljer med ulike dyrenavn, og hver patrulje hadde en patruljeleder (peff) og en assistent. Disse hadde hovedansvaret for planlegging av patruljemøtene - og de var ganske flinke til å skyve drittjobbene over på de yngste når vi var på tur... To og to patruljer disponerte speiderhytta alene hver sine helger, og da hadde vi ingen voksne med unntatt en hyttemamma eller -pappa (en frivillig mor eller far) som var der kun i tilfelle noe skulle skje, men som var helt usynlig så lenge ingen ting skjedde. :icon_smile:

Jeg trivdes kjempegodt i flokken og i aspiranttiden, men da vi kom i troppen ble det så innmari seriøst, og nesten alle fra mitt årskull sluttet i løpet av det første året i troppen (meg selv inkludert). Likevel er det ingen tvil om at vi lærte mye nyttig.

[Titti72]

Jeg var i småspeideren i 3 år og 1 år som stifinner. Mamma var speiderleder 3 år etter at jeg og min søster sluttet (hun måtte bli leder fordi det var fult og de trengte flere voksne ledere).

Vi var på masse turer og lærte mye om samhold, naturen og livet. Vi bygde utrolige teltplasser og spisebenker av trær og sang og stekte pøler hele kvelden.

[Sunbird]

Jeg vil så absolutt anbefale deg å la barna bli med i speideren hvis de synes det så spennende ut. Selv har jeg vært med i 5/6 år. Og kan se tilbake på en herlig tid. Vi hadde ett flott samhold i gruppen. I tillegg til at vi fikk masse fint å se tilbake på, lærte vi jo både førstehjelp, kart og kompass, og vi fikk prøve oss på egenhånd. En tid med gode minner å se tilbake på for min del i allefall

Alial

[Gjest Gjest1]

Vi var en fantastisk tur til England på speiderleir. Ble kjent med speidere fra mange forskjellige land, og det er en av de tingene jeg kommer til å huske resten av mitt liv.

[*Ariel*]

Ungene går i 1. og 4. klasse.

Er det noe som er for tidlig eller for sent å evt. begynne?

[Gjest Bestemor]

Glem ikke at det er speiderledere der ute som er der de er for å krabbe ned i soveposene til barna!

[Gjest Gjest]

I vår kommune ble det faktisk nylig arrestert to mannlige speiderledere for å ha foregrepet seg seksuelt på tilsammen 7 barn i speideren! Det er trist når slikt skjer...menn eier ingen hemninger for sine seksuelle lyster.

Vi foreldre kan vel i grunnen ikke bli trygge nok lengre? Har selv 2 barn under 12 år og vokter meg vel for hvem de er sammen med.

[Gjest Gjest]

det var veldig kjekt i speideren, helt til det kom en leder som ville at vi skulle ta ting seriøst. Vi hadde til da bare leika oss, dratt på turer og klart oss selv. Han ville organisere osv.

Bare vær obs på at speideren har en kristen formålsparagraf, så ungene er med på andakt, synger kristne sanger osv.

[*Ariel*]

Ingen har vel vondt av litt andakt og nestekjærlighet

Men når det gjelder de stygge mennene som de over her snakker om, så har jeg jo ventet på at noen skulle komme med det innspillet, men sånne menn er det jo i skolen, på fotballen og i mange familier. Regner med at så lenge oss foreldre engasjerer oss rimelig aktivt, så er jeg så naiv at jeg tror vi klarer å unngå sånt. Ikke kan man gå rundt å tenke vondt om alle andre heller.

Ellers tusen takk for mange gode og engasjerte svar, vi skal seriøst vurdere speideren.

[Gjest Gjest]

Finnes det noe ikke-religiøst alternativ til speideren?

[Gjest gjest1]

Jeg begynte i 1 klasse og det ble etter kort tid anbefalt at jeg fant meg en annen fritidsaktivitet... Banning og speidervirksomhet i kirker var visst lite forenelig

[Gjest Gjest]

Ungene går i 1. og 4. klasse.

Er det noe som er for tidlig eller for sent å evt. begynne?

←

4. klasse rrt ihvertfall mist i blinken.

Selv begynte ejg i 2. klasse, og fortsatte i over 10 år. Aldri har en fritidsaktivitet gitt meg så mye!!

Førstehjelpskunnskapene sitter som støpt, og jeg har lært mye om selvstendighet, ansvar og praktiske ting. Man blir rett og slett litt tøffere av det.

[Gjest Gjest_Nevèsta_*]

Det er ikke alle speidergrupper i NSF (dvs ikke KFUK/KFUM-speidere) som er "like kristne" som andre. Selv om den kristne formålsparagrafen ligger i bunn, er det en del grupper som fokuserer mer på de andre kvalitetene - friluftsliv, vennskap, kreativitet, samfunnsengasjement... Undersøk litt, så finner du ut av det. (Ulike speiderkorps har tilknytning til kristne menigheter, dermed er de ofte mer preget av kristendommen enn andre... Disse har ofte betegnelsen FSK (frikirken), FA (frelsesarmeen), MS (metodistspeiderne) eller liknende).

Jeg begynte som speider i andre klasse, og har vært det i snart tjue år, så jeg har ihvertfall trivdes.

De fleste speidergrupper tar inn speidere fra de går i 2./3. klasse. Etter det kan man begynne når som helst, men det kan være at noen grupper kun har inntak en eller to ganger i året. Enkelte har også "beverspeiding", som er for yngre barn.

[Gjest Gjest]

Seksuelle overgripere er det vel flest av der det er barn: i grunnskolen, på SFO, i barnehagene, på speideren, på fotballlaget, osv.

[Gjest Rognis i.i.]

Her har du to nyttige linker:

www.kfuk-kfum-speiderne.no

www.speiding.no

Det er til de to speiderorganisasjonene i Norge. Der finner du kontaktinfo sånn at du kan finne nærmeste speidergruppe.

Alt speiderarbeid har en religiøs tilknytning, men det varierer veldig hvor sterk denne er. Det kan variere fra gruppe til gruppe innad i begge organisasjonene.

Speiding er en super aktivitet som jeg vil anbefale alle barn å drive med - mye av det man har lært, skjønner man først som voksen. I tillegg til vennskap, friluftsliv, samfunnsengasjement, leirliv og slike ting, får man vokse som menneske gjennom det å lede og veilede andre. Kjempebra!

[jordbær]

Jeg var speider og elsket det!

Alltid trivdes i naturen.

Vi lærte mye. Knuter, astronomi, matlaging ute i naturen, hvordan kle seg ute, hvordan pakke sekker, førstehjelp.. Lærte om blomster, dyr og fugler.

Mye motivasjon ligger også i å ta speidermerker! :D

Tror absolutt mitt barn skal få prøve speideren etterhvert. Og ja, det finnes ikke-religiøse speidergrupper