Tomrommet etter å ha sagt ifra.

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet vennskap og gitt familie tydelig beskjed om at jeg ikke vil behandles som en tjener mer. Og sitter i stillheten etterpå og grubler... Lufter det bare her, kanskje noen har opplevd lignende og har råd? 

Har i svært mange av mine relasjoner følt meg som askepott, som er bra nok til å be om tjenester, men aldri får bli med på ball. (Blir bedt om barnepass, kakebaking, flyttehjelp, vært hobbypsykolog osv, men 17, sommerferien, nyttårsaften osv er det stille fra dem) 

Det ble nok en kjedereaksjon nå, av at mye skjedde samtidig, og jeg var sliten og lei meg. Har begynt i ny jobb, og har hatt mindre tid til å stille opp. Jeg tror denne jobben gav meg en plutselig styrke og selvfølelse som jeg ikke har hatt før. Og jeg fikk brått øynene opp for hvor mye jeg har funnet meg i, fordi jeg er ensom og ønsker å ha venner og familie. De fortsatte jo, å behandle meg som før. Spurte ikke hvordan det gikk i ny jobb, eller om kanskje jeg trengte hjelp til en forandring, det var bare når har du tid til ditt og datt fortsatt.

Så til en etter en, har jeg altså sagt stopp, som i;  ikke snakk til meg på den måten, vi hadde en avtale og det er ikke greit at du bryter den og glemmer å gi beskjed, nei jeg vil ikke passe barna dine når dere har omgangssyke, jeg har ikke tid til å bli syk, nei jeg vil ikke hjelpe deg med flyttevask osv....   

Dette har ikke vært planlagt, det har bare kommet ut av meg. Sikkert brått og uventet for dem. Hevet ikke stemmen, kjeftet ikke, bare sa ifra. Det føles jo riktig der og da. Men så kommer jo stillheten, angeren, var jeg for sur, burde jeg be om unskyldning, er det meg det er noe galt med, ikke dem... forstår jo at det er et mønster, at jeg har oppført meg som en dørmatte og latt meg behandle sånn i lang tid.  Det er jo disse menneskene jeg har. Jeg er voksen, barnløs, og selv om det er gøy med ny jobb, kan den ikke fylle tomrommet etter familie og venner. Den nye styrken jeg hadde, blir erstattet av tvil. Er jeg noe verdt, når folk behandler meg sånn? Og hvorfor tar ingen av dem kontakt og ber om unskyldning? De bare fortsetter med sitt, som om jeg ikke betyr noe.  Etter så mange år hvor jeg har stillt opp hver gang. 

Anonymkode: 1793c...f1f

[AnonymBruker]

Få deg en hobby. Og vent. Ikke la de straffe deg med stillhet. Fyll dagene dine.

❤️❤️❤️

Anonymkode: 8e9a3...2f7

[AnonymBruker]

Det er verdt det. Jeg har tatt samme oppvask, men er selv datter, ikke foresatt. Det handler ikke om at jeg gjør alle så mange tjenester, bortsett fra i jobb, men om at folk tillater seg å snakke til meg på en helt annen måte enn til andre. Kontrollerende, rett og slett.

Nå sier jeg ifra til høyre og venstre. Angeren og skyldfølelsen lå der i begynnelsen, men den går over. Jeg opplever både mer respekt fra noen av de jeg sier ifra til, og noen som blir sure og ikke tåler det og eskalerer før de etter hvert demper seg. De jeg må ha å gjøre med som er uforbederlige kjører jeg grey rock på. Det blir bedre og enklere for hver gang. Pendelen har nok svingt noe og jeg reagerer fort. Det plaget meg i begynnelsen, men ikke nå lenger. Det stabiliserer seg etter hvert, når jeg blir vant til det.

Lykke til!

Anonymkode: e68ed...f56

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme med en relasjon, og konsekvensen ble at vedkommende ikke ville ha kontakt.

Så tok personen litt kontakt igjen - og guess hvor mange minutter det fikk før tjenesteforespørsel dukket opp igjen. Ca ett sekund. Jeg sa igjen nei, og samme atferd gjentok seg (hun bryr seg ikke blabla). 
 

Så sjansen for at du kuttet noen bånd her er stor.

Det handler ikke om din verdi som menneske, men om mønstre som får sette seg. 

Anonymkode: 56fef...625

[AnonymBruker]

Jada, de kommer til å straffe deg med stillhet i håp om at du kommer tilbake, sier unnskyld og fortsetter å gjøre som de vil. 
Ikke gjør det. 

Anonymkode: cf6b4...b12

[AnonymBruker]

Det er leit dersom du mister mange venner og familiemedlemmer, men folk som behandler deg slik som dette var aldri genuint glad i deg. Du bør bruke fritiden din på hobbyer og aktiviteter der du treffer nye potensielle venner. 

Anonymkode: a5655...2fd

[AnonymBruker]

Så bra for deg at du fant stemmen din. 🙂 

Det er ikke deg det er noe i veien med. 

Jeg satt med samme tanker etter at jeg kuttet ut min familie. Det varte vel et år der jeg av og på tvilte på meg selv før tvilen slapp taket og jeg ser at jeg har gjort den beste avgjørelsen i hele mitt liv for meg selv.

Hver gang jeg tvilte så leste jeg på dette forumet 👉 https://www.reddit.com/r/raisedbynarcissists/

Det hjalp.

Anonymkode: cde67...0b8