Sommeravslutning på skolen til datteren

[AnonymBruker]

Hei!

Er ganske introvert og har blitt mobbet tidligere, så å dra på skoleavslutningen til sønnen er nokså krevende. Synes det er ganske forferdelig å jatte med folk som hører halvt etter og ser seg om etter noen andre mer «spennende» å prate med eller de man selv har lyst til å komme seg bort fra som prater hull i hodet på én. Jeg sitter ofte igjen med en dårlig følelse etter slike treff. Jeg merker jeg gruer meg til avslutningen i neste uke.
 

Noen som er gode på slik og har noen tips? Disse sammenkomstene går så opp og ned også, kan av og til ha det bittelitt koselig med å prate med folk, men som regel er det grusomt! 

Anonymkode: 43a9b...ea9

[AnonymBruker]

*har både sønn og datter, så derfor ene i tittel og andre i tekst😅

Anonymkode: 43a9b...ea9

[AnonymBruker]

Klarer du å flytte fokuset vekk fra deg selv og over på dem du snakker med? Blir du mindre selvbevisst, så blir det enklere med slike situasjoner.

Eventuelt kan du jo ta med et piknikteppe og benke deg der, så er det ikke så forventet med konversasjon?

Uansett vil jeg applaudere deg for at du drar.  Ingen syns vel sånne situasjoner er spesielt avslappende, men du holder antagelig ut et ekstra nivå av diskomfort, og det skal du ha kudos for! 😊

Anonymkode: cc57d...66e

[AnonymBruker]

Still spørsmål og så oppfølgingsspørsmål.

Folk eeeeeeeeelsker å snakke om seg selv,
selv om de ikke forstår det selv, og aldri ville ha innrømmet det.

 

Spør om de har noen planer for sommerferien.

Hvis de ikke har planer for utenlandsferier, men «bare» skal være hjemme:

kom med noen floskler om at du slår er slag for hjemmeferie, å normalisere å ikke-reise-bort, og noen selvfølgeligheter om at det ikke er «bare-bare» å være hjemme. 
 

 

Om du ikke klarer å finne felles referanser og interesser : Finn felles fiender.

Kan være abstrakt. 
Alle de 9.763 skoleavslutningene i mellom 28.mai og 19.juni.

Prisøkningene.

Sukkerfri-hysteriet.

At noen må innføre en Toro-kake-aksept igjen.

Krenke-festen i sosiale medier hvor folk i fullt alvor siterer Bibelen for å fordømme Pride.

At det er godt med ferie, men enda bedre med hverdag.

Anonymkode: 277a0...c5f

[AnonymBruker]

Ferie var turer på stranden, kjøpe is på byen og sitte på en benk, av og til kjøpte vi pommes-frites og milkshake på gatekjøkken til den lokale campingen. Vi gikk fine turer, vi sov i telt i hagen, var en tur i dyreparken hvert 2.år (med niste). Jeg deltok på alle arrangementer i regi av skolen fordi jeg visste at det er med på å forebygge rus i tenårene. Jeg visste hvem som var mor og far til alle i klassen og mange av de i den andre klassen. Det var lett å ringe og si ifra om ting som "stemmer det at dere er hjemme ved overnatting i helga for hvis ikke kan de heller sove her."  

Anonymkode: f50e7...015

[AnonymBruker]

Klarer ikke å si et ord jeg, så ser ut som jeg har omtrent null i IQ. Alltid vært sånn. Møter opp på alt uansett da.

Anonymkode: 18a86...b9b

[AnonymBruker]

Du er virkelig aldri den eneste som synes det er vanskelig å snakke vær og vind med folk man ikke ser ellers. Det er veldig få som elsker det. Mitt tips er å slå deg sammen med andre som står litt i utkanten og bruke teknikken over med å spørre dem om dem selv. Folk er mest opptatt av seg selv.

Og til neste gang kan du ha i hjemmelekse å lese litt om å styrke selvfølelsen. Du er også verdt å snakke med og fortjener å ta plass.

Anonymkode: 73fbb...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Klarer ikke å si et ord jeg, så ser ut som jeg har omtrent null i IQ. Alltid vært sånn. Møter opp på alt uansett da.

Anonymkode: 18a86...b9b

Og det er fint det og. Du møter, det er det viktigste. Du viser hvem du er mor til og at du stiller opp. Mye verre med de som aldri kommer hvor vi lurer på hvor barnet hører hjemme. 

Anonymkode: f50e7...015

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, ts. Har det på samme måte. 

For meg har det hjulpet å lese om «Tankevirus», og spesielt det som kalles «Tankeleser»-viruset. Det viruset lurer deg til å tro at andre mennesker kontinuerlig tenker på deg og at de analyserer og dømmer det du gjør eller sier.

Men sannheten er nok at vi overvurderer hvor mye andre egentlig legger merke til oss. Virkeligheten er som regel at folk flest er altfor opptatt med sine egne tankevirus til å bruke tid på å dømme deg 🙈

Men mitt tips er egentlig bare å tenke at du MÅ jo ikke prate med så mange. Bare vær åpen, smil og si hei. Dette er jo like vanskelig for (nesten) alle. 
 

Spør om folk skal noe gøy i ferien. Og om når de starter ferien. Hvis du vet hvilken aktivitet barnet deres går på så spør hvordan hun/han liker fotballen for eksempel. 
 

lykke til!! 🤞🏻

Anonymkode: 96393...6a9

[Miamaia83]

Er det noen du kan ha med deg som kan «ta seg av» småpratingen? Jeg er heldigvis ferdig med slike sosiale settinger da ungene er blitt så store.  Jeg har sosialangst og er introvert men jeg tok med meg mannen min lot han stå for det meste av praten, eller jeg pratet med de av av foreldrene jeg kjente fra før og var mer trygg på. 

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri likt slike arrangementer, antageligvis fordi jeg blir alt for selvbevisst. Det har blitt litt bedre med årene når jeg endelig har skjønt at mange har det på samme måte, og at ingen egentlig bryr seg så mye om hva jeg gjør eller ikke gjør. Jeg har også skjønt at jeg faktisk ikke må prate med noen hele tiden: hvis jeg ikke har noen å prate med, eller er i en samtale som er slitsom, så er det helt ok å bare sitte å observere de andre ☺️ jeg har også begynt å gå når jeg kjenner at det er nok, selv om det ikke er ferdig, særlig hvis det er mye støy.

Anonymkode: af64b...e41

[AnonymBruker]

Her går min yngste (av to barn) ut av ungdomsskolen om ett år - gleder meg til å gå ut fra et slik arrangement for aller siste gang. It's been a ride, om det går an å si det slik. Noen ganger har jeg hatt mange å prate med, andre ganger har jeg stått mutters alene. Noen ganger har jeg følt meg ekstrovert og utadvent nok til å ta initiativ, andre ganger har jeg gjemt meg bort i et hjørne og listet meg ut før arrangementet har vært ferdig. Det har vært sjeldent at folk har kommet bort til meg for å slå av en prat, det har vært noe jeg selv har måttet ta initiativ til. Det er nesten slik at barndommen min har gjentatt seg: de populære står alltid i en stor gjeng og jatter, og så står jeg, outsideren, på utsiden av og føler meg teit (ble også mobbet på skolen da jeg var barn, så jeg menger meg ikke så naturlig med de populære foreldrene).

Det beste jeg har gjort har egentlig vært å gi litt f. Tatt et glass vin rett før, komme inn med gi-f-holdningen min, og drite i alt og alle. Det har vært befriende deilig! Har bare gått rett forbi dem som forventer smisk og oppmerksomhet, og så har jeg bare kjørt et soloshow i mitt hode hvor det kun handler om at jeg skal nyte "produktet" barnet mitt legger frem. Hjelper å gå tunnellsyn på ungen sin, da driter man litt i de andre foreldregrupperingene som surrer rundt i bakgrunnen.

Anonymkode: 8a723...498