AnonymBruker Skrevet 11. juni #1 Skrevet 11. juni Hvordan greie å slippe alle tanker om alt etter et forhold med en narsissist? Fikk jo aldri noen closure, og først i ettertid ser en jo at "alt" var fake og et spill fra ham. Føler meg fanget fortsatt pga felles barn, og det krever fortsatt mye mentalt. Greier ikke slippe det siden jeg er linket til ham fortsatt via barna. Og han snakker stygt om meg til barn og andre, alt var jo min skyld siden jeg var ustabil og vanskelig, er det han påstår. Anonymkode: 13ebd...3eb 5 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni #3 Skrevet 11. juni Psykolog, psykomotorisk fysioterapeut, trening (styrke) og natur. Er vokst opp i narsissistisk mishandling fra mor, våknet som 34 åring. Aldri levd uten, aldri levd "normalt". Fulltidsjobben min nå er å heles. Anonymkode: cd2c1...316 2 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni #4 Skrevet 11. juni Husk at alle ikke autonatisk tror på det andre sier. Men han burde aboslutt ikke snakket deg ned til barna! Fvk? Anonymkode: e9312...265
AnonymBruker Skrevet 11. juni #5 Skrevet 11. juni La closuren din være stillhet. Det hater de. Anonymkode: b3a10...fdf 5
AnonymBruker Skrevet 11. juni #6 Skrevet 11. juni Du får aldri noe unnskyld fra han. La din closure være at du ikke lenger bor med han. ALLE avtaler MÅ være skriftlig, ellers blir det et h%@&#*e når dere skal krangle om hva som ble avtalt. Og tro meg; han kommer ALDRI til å å gi seg! Du må ALDRI la deg provosere til å miste beherskelsen! Han kommer til å prøve å få deg til å klikke! Og enten passer han på at det er vitner, eller at han tar opptak. Han kommer også til få deg til å skrive stygge meldinger. Dette kan han vise til lærer/barnehagen, felles venner eller barnevernet. Kanskje til og med til barna deres; "se så sinna/gal mamma er". Jeg VET at han fortjener sinnet ditt. Men for han er sinnet ditt et våpen han kan bruke mot deg. Ikke fordype deg i podcaster om narsissisme. Da bruker du livet ditt på HAN. Konsentrere deg om deg, barna dine og gode venner og familie. Hvis ungene forteller deg stygge ting han har sagt om deg, si "Det var ikke fint gjort". Bare vær deg selv og vis i handling at du er god. La dem få kjenne på kroppen at de har det bra hos deg. Og så vil de kjenne forskjellen selv etterhvert. Ikke snakk stygt om far til dem. Anonymkode: 323e4...fce 1 2 4
KatyP Skrevet 11. juni #7 Skrevet 11. juni Du vil aldri få closure. Aldri en unnskyldning. Aldri vil de sitte i dyp samtale og innse eller unnskylde. De har ikke gjort noe galt. Har de det er det din skyld. Er de såret er det din skyld. Er du såret må du ta deg sammen og ikke være så dramatisk. Jeg vet hvordan det er. Jeg levde i mange år med et menneske som først virket fantastisk. Snill. Bombarderte meg med komplimenter. Viste interesse (speilet meg). Fortalte om alvorlige ting i barndommen. Jeg ble kastet inn i dette mennesket og kom ikke ut igjen. Jeg er ikke med han lenger, men har som deg barn med han. Det gjør tilhelingsprosessen vanskeligere. Jeg råder deg som andre her til å ha alt skriftlig. Han kan ikke vri din verden rundt på samme måte lenger, så han gjør det via barna. Jeg vil kanskje råde deg til å lese/høre noe om narsissisme. Ikke hele tiden, men innimellom. For å se at det du nå ser stemmer. At den virkeligheten som var ikke er virkelighet. At du er deg og du har rett til å føle. Ta plass. Si fra. Dine meninger teller. Du er ikke dum. Du er ikke naiv og dramatisk. Du er deg med retten til å være det. Stå stødig i tiden du har med barna dine. Jeg vet ikke om din eks gjør dette, men min lokker barna mine vekk fra meg. Ikke fordi han vil ha dem. Han har dem fordi det ser bra ut for ny samboer. Men for å såre og ødelegge meg. Det kan være fristende å ville overgå han. Ikke gjør det. Du er trygg nok som du er. God nok som du er. Forsøk å søke hjelp. Prat med noen nær deg. Ta vare på deg selv med det som gir deg glede. Det som før kanskje ble sett på som latterlig. For meg kan det være å ta på neglelakk. Ansiktsmaske. For det var før en idiotisk kvinneting og idiotisk av meg å sette pris på. Finn dine ting og gjør det. Trening er bra. Men aldri aldri glem hvem du er. For det vil komme frem igjen. Sakte men sikkert. Og du er god nok for deg selv, for barna og for verden. masse lykke til 2 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni #8 Skrevet 11. juni AnonymBruker skrev (11 timer siden): Hvordan greie å slippe alle tanker om alt etter et forhold med en narsissist? Fikk jo aldri noen closure, og først i ettertid ser en jo at "alt" var fake og et spill fra ham. Føler meg fanget fortsatt pga felles barn, og det krever fortsatt mye mentalt. Greier ikke slippe det siden jeg er linket til ham fortsatt via barna. Og han snakker stygt om meg til barn og andre, alt var jo min skyld siden jeg var ustabil og vanskelig, er det han påstår. Anonymkode: 13ebd...3eb Hva er det du sliter med i etterkant av forholdet og under forholdet? Har han diagnosen eller er det din egen oppfatning? Det er en ganske alvorlig pf, så ville vært forsiktig med å si det til andre med mindre han har narsisstisk pf. Narsisstisk trekk har vi alle, noen mer enn andre. Hvor lenge siden er det forholdet tok slutt? Anonymkode: 154e3...20d 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni #9 Skrevet 11. juni Jeg tror du må fore tanker med annet enn han, så godt du kan, ts. Closure får du aldri fra en narssisist. Du må selv lukke dine tanker og følelser. Tiden hjelper. Jeg leste mye selvhjelp, så YouTube videoer og var med i FB grupper der vi delte erfaringer. Alt dette hjalp meg mye. Det å diskutere med andre som opplever det samme, fikk meg til å føle at vi står sammen om djevelen. Anonymkode: d5f9f...9ef 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #10 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hva er det du sliter med i etterkant av forholdet og under forholdet? Har han diagnosen eller er det din egen oppfatning? Det er en ganske alvorlig pf, så ville vært forsiktig med å si det til andre med mindre han har narsisstisk pf. Narsisstisk trekk har vi alle, noen mer enn andre. Hvor lenge siden er det forholdet tok slutt? Anonymkode: 154e3...20d De fleste narsossister har ikke diagnose, så det viktigste er å selv forstå hva man står opp mot, og lese seg godt opp på det. Min løsning ble etterhvert æ si ja og ok, uansett. Til og med når han hadde sagt noe og så snudde det og påsto at jeg var den som mente dette. Aldri bite på å gå i diskusjon/forsvar/bli vippet ut. Heller ikke gi respons/konfrontere med noe han hadde sagt/gjort ovenfor andre. Jeg ble opprørt innvendig, men holdt fullstendig ro ovenfor ham, og bet ikke på hans forsøk på å skape drama og konflikt, for det bare matet trollet og eskalerte ting. Det viktigste jeg innså var at jeg måtte slutte med å prøve å få tol kompromisser og gode løsnininger for begge/alle, for han søkte ikke løsninger, ham ønsket konflikt og å opprøre meg. Dette ble mindre tilfredsstillende for ham da jeg ikke bet på. Frem til jeg innså dette slet jeg meg ut på å strekke meg aaaaltfor langt for å prøve å skape godt samarbeid. Ved å bare si ok og ja til hva han enn prøvde seg med kunne jeg bruke mindre energi på å bare takle hans vendinger og påfunn rent praktisk. Som å for eksempel bestandig ha avtalt backup om jeg ikke hadde anledning til å i siste liten endre mine planer. Dele minst mulig av mine planer også, og heller skjule at jeg hadde noen, for dess viktigere planer jeg hadde dess mer kunne jeg vite at han i siste liten ikke kunne ha barnet likevel etter avtale. Ved å holde tett om planer og heller gi uttrykk for at det bare var fint om barnet kunne være med meg, for da kunne vi... *noe kjekt* så skulle han absolutt ha barnet. (Jeg hadde bare misforstått det han sa da han ville endre/avlyse. Liksom!) Og så hadde jeg altså backup om han ikke lot seg lure. Noe fornuftig kommunikasjon for closure eller godt samarbeid var det bare å legge bort tankene om. Med denne strategien, og å slutte med å håpe på rasjonell fornuft og ønske om løsninger som var bra for alle, så roet ting seg. Ikke minst da han fikk ny dame. Jeg skjønner ikke hvordan hun har holdt ut med ham, men jeg er uendelig takknemlig ovenfor henne. Anonymkode: b9e1e...b95 3 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #11 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 12.08): Psykolog, psykomotorisk fysioterapeut, trening (styrke) og natur. Er vokst opp i narsissistisk mishandling fra mor, våknet som 34 åring. Aldri levd uten, aldri levd "normalt". Fulltidsjobben min nå er å heles. Anonymkode: cd2c1...316 Du mener ikke at du er ufør fordi moren din var ubrukelig? Anonymkode: 1edf4...06a
AnonymBruker Skrevet 12. juni #12 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Du mener ikke at du er ufør fordi moren din var ubrukelig? Anonymkode: 1edf4...06a Ubrukelig? Nei. Fordi hun utførte omfattende psykisk vold mot meg fra graviditeten til i dag? Ja. Absolutt. Honey, they dont call it mishandling for nothing, altså. Jeg har kompleks PTSD fra en oppvekst uten trygghet, uten omsorg, uten ektehet. Hele livet mitt har vært løgner, forskjellsbehandling, gaslighting og mobbing. Det er ikke snakk om "ubrukelig". Det er snakk om ØDELEGGENDE, grunnleggende ødeleggende. Anonymkode: cd2c1...316 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #13 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (22 timer siden): Husk at alle ikke autonatisk tror på det andre sier. Men han burde aboslutt ikke snakket deg ned til barna! Fvk? Anonymkode: e9312...265 Vi har vært der mange ganger, problemet at der er han taus, evt helt enig i det terapeut sier. Kommer jeg med kritikk så forsvarer han seg eller tyr til tårer, så vi får aldri belyst noe, og han later jo som han er enig og gjør alt etter boka. Anonymkode: 13ebd...3eb
AnonymBruker Skrevet 12. juni #14 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (21 timer siden): La closuren din være stillhet. Det hater de. Anonymkode: b3a10...fdf Ja, prøver det. Men vi må jo samarbeide om barna. Han ordner ikke noe, så jeg må jo hele tiden ordne og sifra. Anonymkode: 13ebd...3eb
AnonymBruker Skrevet 12. juni #15 Skrevet 12. juni KatyP skrev (18 timer siden): Du vil aldri få closure. Aldri en unnskyldning. Aldri vil de sitte i dyp samtale og innse eller unnskylde. De har ikke gjort noe galt. Har de det er det din skyld. Er de såret er det din skyld. Er du såret må du ta deg sammen og ikke være så dramatisk. Jeg vet hvordan det er. Jeg levde i mange år med et menneske som først virket fantastisk. Snill. Bombarderte meg med komplimenter. Viste interesse (speilet meg). Fortalte om alvorlige ting i barndommen. Jeg ble kastet inn i dette mennesket og kom ikke ut igjen. Jeg er ikke med han lenger, men har som deg barn med han. Det gjør tilhelingsprosessen vanskeligere. Jeg råder deg som andre her til å ha alt skriftlig. Han kan ikke vri din verden rundt på samme måte lenger, så han gjør det via barna. Jeg vil kanskje råde deg til å lese/høre noe om narsissisme. Ikke hele tiden, men innimellom. For å se at det du nå ser stemmer. At den virkeligheten som var ikke er virkelighet. At du er deg og du har rett til å føle. Ta plass. Si fra. Dine meninger teller. Du er ikke dum. Du er ikke naiv og dramatisk. Du er deg med retten til å være det. Stå stødig i tiden du har med barna dine. Jeg vet ikke om din eks gjør dette, men min lokker barna mine vekk fra meg. Ikke fordi han vil ha dem. Han har dem fordi det ser bra ut for ny samboer. Men for å såre og ødelegge meg. Det kan være fristende å ville overgå han. Ikke gjør det. Du er trygg nok som du er. God nok som du er. Forsøk å søke hjelp. Prat med noen nær deg. Ta vare på deg selv med det som gir deg glede. Det som før kanskje ble sett på som latterlig. For meg kan det være å ta på neglelakk. Ansiktsmaske. For det var før en idiotisk kvinneting og idiotisk av meg å sette pris på. Finn dine ting og gjør det. Trening er bra. Men aldri aldri glem hvem du er. For det vil komme frem igjen. Sakte men sikkert. Og du er god nok for deg selv, for barna og for verden. masse lykke til Takk! ❤️ Du, jeg har samme greia. Neglelakk 😅🫣 Nå føler jeg at jeg har kontroll igjen fordi jeg orker/greier holde neglene mine fine og lakkerte. Sånne små ting løfter meg litt. Anonymkode: 13ebd...3eb 3
KatyP Skrevet 12. juni #16 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (8 timer siden): Takk! ❤️ Du, jeg har samme greia. Neglelakk 😅🫣 Nå føler jeg at jeg har kontroll igjen fordi jeg orker/greier holde neglene mine fine og lakkerte. Sånne små ting løfter meg litt. Anonymkode: 13ebd...3eb Det gjør det. Og det er så viktig å holde på dem. Utenfra ser det ut som små filleting, men når det har blitt så til de grader devaluert og satt opp i mot deg som person så er det noe av det mest viktige å holde fast ved. Det er de små tingene som er starten og som bygger en grunnmur for å finne deg selv igjen 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #17 Skrevet 12. juni Jeg støtter det som ble skrevet over her om at all dialog bør skje skriftlig. Ikke minst fordi det gjør det mulig å vise den til noen man stoler på og få en realitetssjekk. Jeg har vært borti slike personer før, og man kan bli veldig forvirret i hodet av det. I hvert fall ble jeg det. Da kan det være nyttig å få et utenforstående perspektiv og støtte. Det kan gjøre det lettere å ta et steg tilbake, stå imot han og ta rasjonelle valg. Når man har felles barn, er det heller ikke bare å kutte kontakten. Da blir det ekstra viktig å ha kommunikasjon som kan dokumenteres og som andre kan hjelpe deg med å vurdere dersom du begynner å tvile på deg selv. Anonymkode: 07414...a88 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #18 Skrevet 12. juni Narsissisme-begrepet har blitt et motebegrep. Husk at det er en diagnose og at det ikke er riktig å beskylde folk for å være narsissister bare fordi man ikke liker dem. Uten å si at det er tilfelle her selvfølgelig. Anonymkode: 2f7d9...d00 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #19 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Narsissisme-begrepet har blitt et motebegrep. Husk at det er en diagnose og at det ikke er riktig å beskylde folk for å være narsissister bare fordi man ikke liker dem. Uten å si at det er tilfelle her selvfølgelig. Anonymkode: 2f7d9...d00 Det er ingen diagnose i det norske diagnosesystemet nei. Og før du legger inn linken du får opp når du googler bør du lese hva som står der. Nesten ingen med antisosial pf fåe diagnose på dette. Kun om de har gjort noe så kriminelt at det blir tvungen utredning. Når man skjønner at man står ovenfor den typen personlighet bør man derfor ikke tenke diagnose, men sette seg godt inn i problemstillingen, og hvordan takle dette best mulig. Og blåse i folk som deg. Jeg visste ikke engang at det fantes now som heter covert narsissist da min psykolog ba meg lese meg opp på dette, etter å ha hørt min historie, og da falt ting på plass. Først da skjønte jeg hva jeg forholdt meg til, og DET var det viktige ot nyttige, ikke om han har eller noen gang får diagnose. Anonymkode: b9e1e...b95 2 2
AnonymBruker Skrevet 13. juni #20 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Narsissisme-begrepet har blitt et motebegrep. Husk at det er en diagnose og at det ikke er riktig å beskylde folk for å være narsissister bare fordi man ikke liker dem. Uten å si at det er tilfelle her selvfølgelig. Anonymkode: 2f7d9...d00 Enig, bortsett fra at diagnosen heter narsisstisk pf. Eksen til mannen gikk rundt å kalte han narsissist. Veldig skadelig, og på ingen måte sant. Det har blitt et skjellsord som brukes ofte Narsisstisk pf er en veldig alvorlig pf, og har eksen til ts det er det bare å sette inn alt av hjelp, få alt skriftlig og lære seg hvordan håndtere dette. Å stå i et forhold med en narsissist er jævelig nok, men helvete blir verre etter forholdet er slutt. Men det kan selvfølgelig være snakk om noe helt annet, eller bare et konfliktfylt brudd som det desverre ofte skjer uten at det ligger en alvorlig pf bak. Uansett om narsissister sjelden blir diagnostisert så bør man heller ikke slenge det rundt seg når de ikke har diagnosen. Alle har narsisstiske trekk, noen mer enn andre uten å ha narsisstisk pf. Anonymkode: 154e3...20d 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå