Catch up friends

[AnonymBruker]

Har akkurat lært at dette utrykket betyr at man er i ett vennskap hvor man ses så sjeldent at man bare bruker tiden på å oppdatere hverandre,istedenfor å være delaktige i hverandres hverdag. Blir sett på som negativt i den artikkelen jeg leste.

Hva tenker dere?

Er jeg rar som liker slike vennskap, enkelt å forholde seg til, lite krav til meg. Er kun 2 stk jeg kan komme på som jeg oppriktig har ønsket et nærmere forhold til,men de holdt ironisk nok meg på avstand.

Er fåtall ganger hvor jeg har kjent på ensomhet. Men mannen min er min beste venn,uten han hadde jeg nok ønsket hyppigere kontakt med venner. Jeg har ei venninne jeg ser hver 2-3 mnd en som jeg ser uktenlig og en annen som jeg ser 1 gang i mnd. Har en veldig sosial jobb.

Anonymkode: ec782...cdb

[AnonymBruker]

For meg personlig er slike vennskap veldig lite givende og noe jeg ikke gidder bruke tid på. Jeg liker når en faktisk VET om hverandres daglige ups and downs og er såpass nære at en vet hvordan uka til de nærmeste venninnene er. Jeg kaller ikke folk jeg ser typ annenhver måned venner, men bekjente.

Anonymkode: da034...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg personlig er slike vennskap veldig lite givende og noe jeg ikke gidder bruke tid på. Jeg liker når en faktisk VET om hverandres daglige ups and downs og er såpass nære at en vet hvordan uka til de nærmeste venninnene er. Jeg kaller ikke folk jeg ser typ annenhver måned venner, men bekjente.

Anonymkode: da034...376

Så interessant. Så hvis du hadde flyttet men møtt vennene dine ett par ganger i året så ble de automatisk nedgradert til bekjente? Morsomt hvor forskjellige man er, men litt fint også. Har bare ikke kjempestort venne behov,aldri hatt det.

Anonymkode: ec782...cdb

[Grønnsaksvaffel]

Jeg har flere venner jeg ikke møter så ofte, men vi bruker ikke tiden på gi hverandre referat fra livene våre siden sist. Bare de store tingene og det som ellers naturlig glir inn i samtalen.

[Daria]

Jeg diskurterte dette med en venninne nylig - da var det et halvt års tid siden sist vi hadde sett hverandre, men vi prater på telefonen innimellom. Vår konklusjon var at det egentlig er helt greit - vi treffes når vi har tid og anledning og har det hyggelig sammen, og snakker både om hva som skjer i livene våre og annet stort og smått. Nærhet og kvalitet i vennskapet handler om mer enn hyppighet på treff og kontakt.

Det er begrenset for de fleste voksne hvor mye tid og kapasitet man har til å være en del av hverandres hverdag, og det er ikke gitt at man har lyst til og behov for det heller (som singel, barnløs og kronisk syk vil jeg gjerne slippe å være en del av travle barnefamilie-hverdager...). Vennskap kommer i mange varianter, det viktigste er at de involverte trives med den formen det tar.

Det er så mye press på alt vi skal gjøre og rekke og være og prestere, vi trenger ikke at noen setter opp uoppnåelig standarder for hva et vennskap skal og bør være og skape enda en arena man kan føle at man underpresterer på.

[AnonymBruker]

Jeg stortrives med sånne vennskap. Ser vennene mine 1-2 ganger i måneden, og holder kontakten på messenger og Snap ellers. Har ikke overskudd til mer, da jeg er introvert og trenger mye alenetid. Jobber også mye ettermiddag og kveld.
Hadde jeg ikke hatt samboer, hadde jeg muligens hatt litt større behov for kontakt med vennene, men jeg var mye alene i eget selskap da jeg var singel også, så det hadde nok ikke gjort noen stor forskjell.

Folk er forskjellige, så for noen er sånne venneforhold givende, mens for andre dekker det ikke behovene godt nok.

Anonymkode: 5269c...16c

[Mona123]

Hva man verdsetter og kriterier for å definere noen som venner er individuelt. 

Jeg orker ikke mennesker som stiller krav til at jeg skal være tilgjengelig på for små hverdagslige ting. Det skaper en falsk nærhet og forstyrrer. Jeg vil heller avtale et skikkelig catch up-møte der vi har god tid for hverandre og snakker i dybden om de tingene vi ønsker å oppdatere hverandre på, og forventer ellers at vi er fleksible og at vi stiller opp for hverandre i situasjoner som krever mer som feks ved sorg, kriser, hjelp, etc. 

Jeg er ikke så interessert i hva de lager til middag, agenda de neste dagene og hvilken ny genser de kjøpte. 

Men jeg vet gjennom våre catch up fra før av at de eksempelvis er lei av jobben, og når de tenker på å si opp. Og dermed sender jeg melding når dagen nærmer seg og viser på den måten at jeg tenker på vedkommende. 

[AnonymBruker]

Litt forskjell på om det har vært et nært vennskap og gått over til catchup eller om det er slik vennskapet har vært hele tiden. Hvis man har vært nære og plutselig kun ser hverandre annet hvert år, er det ikke noe vennskap å samle på. Selv om venninnen forteller deg at du er nær venn de gangene dere møtes, altså annet hvert år. 

Anonymkode: a7242...549

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Litt forskjell på om det har vært et nært vennskap og gått over til catchup eller om det er slik vennskapet har vært hele tiden. Hvis man har vært nære og plutselig kun ser hverandre annet hvert år, er det ikke noe vennskap å samle på. Selv om venninnen forteller deg at du er nær venn de gangene dere møtes, altså annet hvert år. 

Anonymkode: a7242...549

Det er ikke så svart/hvitt.

Jeg har flere venninner jeg var med hver dag i en periode, men så flyttet vi alle til hver vår kant av landet. Da møtes vi selvsagt ikke så ofte, men de er virkelig verdt å samle på likevel.

[AnonymBruker]

Jeg hater sladder, så trenger ikke den type mennesker..

Anonymkode: c24cc...63d

[AnonymBruker]

Synes folk er så bastante når de beskriver disse tingene. Livet har ulike faser. Jeg har venner jeg var masse med (gjerne hver dag) i studietiden. Så fikk vi jobber og etterhvert barn. Da treffes vi selvsagt sjeldnere. Det er ikke bare tid det skorter på, men også overskudd. Noen av dem har vært litt "catch up" eller hva dere kaller det i denne fasen. Nå er ungene våre større og vi har mer tid til hverandre igjen - til å gå tur, dra på konsert, reise, møtes til lunsj etc. Vennskapene våre har tålt perioden med mindre kontakt fordi relasjonene er sterke, og fordi vi har passet på å holde kontakten.

Jeg skjønner ikke at det trenger å være så komplisert og noe å analysere så masse. 

Anonymkode: 19198...12a

[AnonymBruker]

Det skjedde noe under korona som gjorde at mine få venner, ble catch up friends, nå annser jeg dem som tidligere bekjente da når jeg inviterer å får nei gang på gang og ingen invitasjon tilbake, sist jeg var sosial med en «venn» var et år siden, da jeg inviterte meg selv på besøk men det var tydeligvis viktigere å småprate med en kollega på telefonen, så da gikk jeg derfra 

Anonymkode: 81f0a...d16

[AnonymBruker]

Jeg har ei slik venninne. Hun flytter mye hit og dit og tilbringer også deler av året i et annet land. Så vi sees ikke så ofte. Men det er kjempehyggelig de få gangene i året vi møtes.

Anonymkode: 1d6a0...043

[AnonymBruker]

Jeg er nok en skikkelig catchupfriend - men vil jo gjerne være mer. Hva gjør dere andre? Hvordan? Jeg sitter fast i catchup-varianten, jeg.

Anonymkode: 797b1...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er nok en skikkelig catchupfriend - men vil jo gjerne være mer. Hva gjør dere andre? Hvordan? Jeg sitter fast i catchup-varianten, jeg.

Anonymkode: 797b1...ed0

Motsatsen er vel å gjøre noe sammen. Så jeg ville invitert på konsert, på tur, på reise, på fotballkamp, på spillkveld osv.

Anonymkode: 19198...12a

[AnonymBruker]

Grønnsaksvaffel skrev (23 timer siden):

Det er ikke så svart/hvitt.

Jeg har flere venninner jeg var med hver dag i en periode, men så flyttet vi alle til hver vår kant av landet. Da møtes vi selvsagt ikke så ofte, men de er virkelig verdt å samle på likevel.

En ting er å bo langt fra hverandre, en annen ting å bo i samme by.

Anonymkode: a7242...549