Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Lang histore kort... 3 barn, hus og hjem. Familien AS. Pluss en mann som har forandret seg de siste 4årene. Han er mer negativ, gir meg kritikk for alt, Kjeftete, masete og lat. Jeg gjør alt, han føler han gjør alt, men er negativ til alt jeg gjør. Noe som har gjort at jeg har mistet meg selv, energien min og faktisk følelser for han, som igjen gjør at han er mer negativ og misfornøyd med meg. (Null nærhet og sex). Det er en ond sirkel.. kunne ha skrevet mye mer!

Jeg føler at forholdet vårt er på overtid og at begge hadde hatt det bedre hver for oss. Har sikkert skrevet tråder her før med at jeg vil gå pga oppførselen hans, men har allikvel ikke vært klar før nå... Har faktisk kikket på leiligjeter i skjul og funnet en som er i rett område og riktig str. En sjanse som ikke kommer for ofte her vi bor.

Og nå kommer alle tankene om jeg burde prøve mer og være mer som han vil... Er det virkelig verdt å bryte opp ett langt forhold som har vært bra før, skilles fra barna annenhver uke og alt som hører med det. Dårlige økonomi. Bare fordi jeg er lei av å høre kritikk liksom.. Mannen kommer ikke til å forandre seg. Han er heller ikke psykisk syk etc som kan fikse hvordan han er.. 

Jeg er så usikker... Aldri vært så nærme før, men tenkt på det i dårlige perioder.

Vet ikke hva jeg vil med dette. Få det ut, og råd kanskje... 

Anonymkode: e2a6a...322

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Alle som kaller forholdet sitt Familien AS har et dårlig utgangspunkt.

  • Liker 3
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Dette er en no brainer! Ta den leiligheten, kom deg ut og ta vare på deg selv. Fet kommer til å bli så fint når alt har lagt seg og du har funnet deg selv igjen. Dette fortjener du❤️

Anonymkode: 592a6...893

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg  tror altfor mange, både kvinner og menn, blir værende i ulykkelige forhold der de forfaller. Der følelsene for den andre til slutt blir forakt, og det tjener ingen på, aller minst barna. 
 

jeg har alltid beundret de som klarer å gå når de første tankene om samlivsbrudd kommer. De som ikke trenerer bruddet i år etter år. Det er de som klarer å gå tidlig nok som har stort mulighet for et godt foreldresamarbeid, de som best ivaretar barnas psykiske helse. Og ikke minst; det  er de som finner tilbake til seg selv og egen lykke.

Anonymkode: 3ec73...1a0

  • Liker 5
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Som du sier kommer han ikke til å endre seg, så det livet du har nå er det livet du vil ha om 5 år, om 10 år og om 20 år om du blir værende. Blir du værende kommer du mest sannsynlig til å gå uansett når ungene har flyttet ut, også kommer du til å kjefte på deg selv for at du ikke gikk før når du ser hvor mye bedre livet er når man ikke har noen som hakker på en og er sur i huset konstant. 

Jeg avsluttet ekteskapet da barna var i starten av tenårene, og selv da skulle jeg ha ønsket at jeg hadde gått før. Det var jo ikke bare jeg som ble påvirket av mannens negative holdning, det var også ungene. Det var som om en svart sky forsvant da han flyttet ut. Har man forsøkt å snakke sammen gjentatte ganger og det ikke er mulig å skape et samliv og en hverdag som er bra for begge og for familien, da er det ikke noe å ta vare på. Livet er for kort, la surpompen sitte alene og surke mens du griper livet med begge hendene.

Anonymkode: eae2b...06c

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Lang histore kort... 3 barn, hus og hjem. Familien AS. Pluss en mann som har forandret seg de siste 4årene. Han er mer negativ, gir meg kritikk for alt, Kjeftete, masete og lat. Jeg gjør alt, han føler han gjør alt, men er negativ til alt jeg gjør. Noe som har gjort at jeg har mistet meg selv, energien min og faktisk følelser for han, som igjen gjør at han er mer negativ og misfornøyd med meg. (Null nærhet og sex). Det er en ond sirkel.. kunne ha skrevet mye mer!

Jeg føler at forholdet vårt er på overtid og at begge hadde hatt det bedre hver for oss. Har sikkert skrevet tråder her før med at jeg vil gå pga oppførselen hans, men har allikvel ikke vært klar før nå... Har faktisk kikket på leiligjeter i skjul og funnet en som er i rett område og riktig str. En sjanse som ikke kommer for ofte her vi bor.

Og nå kommer alle tankene om jeg burde prøve mer og være mer som han vil... Er det virkelig verdt å bryte opp ett langt forhold som har vært bra før, skilles fra barna annenhver uke og alt som hører med det. Dårlige økonomi. Bare fordi jeg er lei av å høre kritikk liksom.. Mannen kommer ikke til å forandre seg. Han er heller ikke psykisk syk etc som kan fikse hvordan han er.. 

Jeg er så usikker... Aldri vært så nærme før, men tenkt på det i dårlige perioder.

Vet ikke hva jeg vil med dette. Få det ut, og råd kanskje... 

Anonymkode: e2a6a...322

To mennesker som prøver å endre hverandre er ikke bra for hverandre. 

  • Liker 2
Skrevet

Ta praten med ham, og hvis dere begge ønsker å aktivt gå inn for å snu retningen på forholdet og familien, kan dere sammen forsøke å finne ut av det. Kanskje med noe bistand fra profesjonell hjelp. 

Er han negativ, nedlatende eller helt uforstående til dette, har du svaret,
Du lever kun én gang, og det du gjør nå høres mer ut som å overleve.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har foreslått parterapi for en stund siden, men da ble svaret negativt. Han sa noe om at han ikke trenger andre til å fortelle hva jeg gjør galt. Om dette virkelig var noe han mente vet jeg ikke.. 

En del av meg vil tro at han også får det bedre på sikt når vi ikke er sammen. En annen del får dårlig samvitighet siden han vil bli såret og lei seg.. 

Anonymkode: e2a6a...322

Skrevet

Jeg hadde nok som siste utvei fortalt mannen at ; om det skal være oss to er vi avhengig av hjelp fra en parterapeut, ellers ser jeg ingen annen utvei enn brudd. 
 

Du fortjener å ha det godt og kjenne på lykke her i livet ♥️

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi avsluttet ekteskapet med tre barn i barneskolealder. Aldri angret, selv om det første året var beintøft. Bosatte oss i nærheten av hverandre og samarbeidet godt i mange år om det praktiske. Jeg er sjeleglad for at vi ikke tviholdt på noe som gjorde oss begge ulykkelige, og for at vi har lært ungene at en velfungerende familie ikke nødvendigvis må være A4.

Til slutt et lite praktisk tips: se for deg at en av barna dine kommer til deg om 30 år og forteller at de er like ulykkelig i forholdet som det du er nå. Hva vil du råde hen til? Hva slags forbilde ønsker du å være for dem?

Anonymkode: 8e448...17f

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Macro skrev (2 timer siden):

Alle som kaller forholdet sitt Familien AS har et dårlig utgangspunkt.

tja, jeg har brukt Familien AS som snakkemåte i over 35 år siden førstemann ble født og vi holder koken i god stil fortsatt.. 
Det vi er god på er kommunikasjon også i de vanskelige samtalene, dersom det mangler tror jeg man er skakkjørt uansett hva man bruker for å billeldig fremstille familien sin.. 
 

Anonymkode: fd931...608

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Svaret er gitt på forhånd når du er dame og spør her på kg om du skal bryte ut av et forhold. Det tenkte jeg allerede da jeg så overskriften og jeg fikk selvfølgelig rett. Få eller ingen forslag om å forsøke å løse noe. Her er det bare å komme seg vekk så fort som mulig og aller helst i går.

TS; jeg håper du får en dialog med mannen din. Om han ikke vil så ta en tur alene til familievernkontoret og be dem ta kontakt. Det skylder dere barna deres.

Anonymkode: 66554...291

AnonymBruker
Skrevet
Macro skrev (2 timer siden):

Alle som kaller forholdet sitt Familien AS har et dårlig utgangspunkt.

Det er jo ikke parforholdet man kaller Familien AS, da. 

Anonymkode: fdc8a...382

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke parforholdet man kaller Familien AS, da. 

Anonymkode: fdc8a...382

Det skjønner jeg også men det farger jo uansett totalen.

AnonymBruker
Skrevet

Familien AS var ment for å forklare at det handler mest om å få hverdagen til å gå rundt, og at familien As har tatt mer og mer over. Vi samarbeider greit om alle de praktiske gjøremålene rundt og knyttet til barna, men ikke så mye mer enn det. Det er alt annet rundt som ikke fungerer.... 

Anonymkode: e2a6a...322

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ta den leiligheten. Så får dere i det minste en pause fra hverandre. Om det blir permanent brudd eller ei, det får tiden vise, men da kan dere begge to finne ut om dere har det bedre hver for dere eller om dere faktisk savner hverandre og ønsker å gjøre noe med forholdet.

Jeg synes alle fortjener bedre enn det du beskriver - og han har det neppe fint han heller siden han klager på alt. Bedre å bo hver for seg og kun skulle samarbeide om barna da.

Anonymkode: 4951b...906

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Separasjon er ment som en tenkepause. 

Broren min og kona har det slik du beskriver. Konstant hakking og små stikk. Jeg blir helt utslitt av å være med dem, synes veldig synd på mine tantebarn...

 

Anonymkode: c3a24...bf5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er barna? Jeg ville kanskje gått for det, men vært tydelig på at du er åpen for terapi i separasjon, men hvis han ikke ønsker det, kan han bare anse forholdet som over?

Anonymkode: a4dfa...844

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Sett dere ned å snakk sammen. Si akkurat hva du føler. Jeg tok den samtalen med min mann for litt over 1 år siden. Trodde heller ikke ting ville endre seg. Vi fikk hjelp og jammen våknet han. Ting er ikke alltid perfekt, men det var ikke målet her. Han bidrar og jeg kan fortsatt kalle hann min beste venn. 

Anonymkode: 48ba6...dd6

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes du skal ta praten. Si at dere har det ikke bra, og at du har kikket på leilighet. Du vil ikke dette lenger, for dere har det ikke trivelig sammen. Du føler det er mye kjeft, mas og dere spiller hverandre ikke god. Så må du jo bare høre hva han har å si! Han kan jo kjefte, ignorere, eller whatever, men det vil jo ikke hjelpe noe. Så si fra hvor du er i forholdet, og la det være litt opp til han om dere skal snakke sammen og prøve å finne en løsning. Men da må dere jo faktisk kunne snakke sammen. Du er ikke interessert i hans sinneanfall - det er jo bare en større grunn til å dra. 

Ta praten, og finn ut hva han gjør når det er kniven på strupen for forholdet. Kanskje han synes det er en god ide? Eller han forstår at noe må endres? 

Men da er det i alle fall lettere etterpå å gå. Da har du fått hull på den byllen, og er nærmere et svar. Og ingenting trenger å være skrevet i stein selv om du flytter i leilighet. 

Anonymkode: 6de37...574

  • Liker 1
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...