Vanvittig munnbruk

[Gjest Fortvilt mor]

Jeg har på et vis gravd min egen grav. Jeg er mor til to tenåringsjenter og er skilt fra deres far og gift på nytt. Problemet er at det er null respekt for både meg og min mann her i huset. De skriker, roper og slår med dørene daglig og nå er jeg lei av dette. De behandler min mann grusomt, og kaller han stygge ting, og det er gått så langt at jeg er redd ekteskapet mitt er i fare. De var 10 og 12 år når vi flyttet sammen, og før en tid var de greie å ha med å gjøre. De har et godt forhold til sin far og vi har ingen samarbeidsproblemer med han. Han er helt på vår side, men bor et stykke unna og har ikke daglig kontakt med dem. Jentene er nå 15 og 17 år gamle og tyranniserer hele husholdningen her til tider. Jeg har prøvd alt fra data forbud til ingen lommepenger. Ingenting funker. Nå er det gått så langt at jeg gleder meg til de blir voksne og flytter. Hva skal jeg gjøre? Min mann føler at han ikke har noe han skal ha sagt, og er igrunnen trist hele tiden.

[Gjest Gjesta]

Huff, det er sånne ting jeg frykter hvis jeg skal ha barn. har ikke noe godt råd dessverre. Jeg vet bare at jeg hadde ALDRI turt å oppføre meg sånn mot mine foreldre. Det hadde nok fått fatale følger både i fysisk avstraffelse, og i tillegg hadde de nok tatt noe vekk fra meg som betydde VELDIG mye for meg. De mangler jo respekt for dere da. Jeg hadde ikke funnet meg i sånn oppførsel fra mine barn, men nøyaktig hvordan jeg hadde taklet det vet jeg ikke :o

[Gjest StoreSky]

Familierådgivning?

(men når det er sagt, å være ten-åring ER noe herk altså!!)

[Gjest ung23]

Jeg hadde Aldri tort å gjøre noe slikt mot mine foreldre!

Selv har jeg troen på (etter å ha diskutert nettopp slike tilfeller med venninner, som er nede i 18årsalder og opp til 40åra...) - når det er snakk om så store barn!! Klapp til dem, rist få kontakt og respekt!

ikke la deg bli styrt! Og som de ovenfor også sier, nekt dem alt gøy!

Vil dem ikke så Skal dem!

De har ingen rett tilå ødelegge livet deres, men om de ikke lærer seg å høre hjemme er det jo fryktelig hva de kan komme opp i siden....

[Gjest Piper]

Det viktigste tror jeg er å finne ut hva som betyr mest for de, for da kan en bruke det. Når ikke dataforbud og lommepenger fungerer, er det tydeligvis ikke det som er det viktigste for jentene.

Hvor lenge må de være uten lommepenger?

Hvor lenge må de være uten data?

Kanskje uteforbud kunne vært noe.

Hva om dere alle sammen setter dere ned en dag alle er rolige, og da snakker sammen som en familie. Det er ofte da en klarer å komme igjennom skallet til de unge, for da kan de også få si hva de mener om dere. La de forklare hvorfor de er så sinna på dere, og da spesielt på din mann. Få de til å sette ord på det, og da er det ikek svar som "han er jo bare teit, oh dere forstår jo ikke noe osv". Men at de rett og slett må forklare på en saklig måte.

Dere kan jo også spørre de hvilke straff de mener er riktig å gi, ved for eksempel navnkalling, smelling med døren osv. For da må de selv tenke ut straffen sin, og må også godta den når den tid kommer. Om nå ikke straffen er for liten, for selvfølgelig har du og din mann noe dere skulle ha sagt også.

Dere kan også få fortelle hva dere forventer av hverandre, finne ut hva dere kan leve med alle parter. Hva dere kan akseptere, og hva dere ikke kan akseptere.

Dere kan forklare at dere blir skuffet og såret når de holder på slik som dette, og dere ønsker at alle parter skal komme overrens. Dere må også forklare at det er lov å bli sint, for det er det, men det er mulig å være sinna uten å kalle folk for ting.

Dere to voksne må også huske på at de to jentene er i en sårbar alder, der hormonene løper løpsk i kroppen på dem. Dette er ikke noe som er enkelt for dem heller, men det er ikke dermed sagt at de kan oppføre seg som de vil. Men dere kan kanskje forklare at dere har forståelse for det de går igjennom, fordi dere har vært ungdommer selv.

Lett er det ikke, men med god kommunikasjon, konsekvenser og tid har en kanskje lettere for å komme seg ut av det.

Ønsker deg lykke til, og håper dere får litt mer fred i heimen.

[Gjest Bodillen]

Jeg tror ikke det riktige i denne situasjonen er å lete etter "gode" straffemetoder. Jeg tror denne familien har mer å hente på å lære å kommunisere. Når disse jentene skriker og er stygge i munnen mot mor og stefar, er det helt tydelig at noe ikke er som det skal, og at evnen til kommunikasjon ikke er helt til stede. Man kan da være tenåring med alt det medfører av utfordringer uten at situasjonen skal bli så uholdbar som denne. Hadde min 15-åring oppført seg sånn mot oss hadde jeg fått fullstendig bakoversveis.

Familierådgivning, sier jeg.

Endret 21. april 2006 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Klapp til dem, rist få kontakt og respekt!

Vil dem ikke så Skal dem!

←

Jeg ville heller aldri våget å opponere mot mine foreldre i en sånn grad. Men på et eller annet vis klarte de å få det til på en sånn måte at det ble min samvittighet som stoppet meg. Og frykten for å skuffe dem.

Det å foreslå å klappe til ungene er i beste fall bare supernaivt. Vold er uakseptabelt uansett grunn. De skal helst fungere som oppegående samfunnsborgere en dag. I tillegg, lærer man ungene vold risikerer man at det blir brukt mot en selv en dag. Du er kanskje den fysisk overlegne i dag, men om tyve år er nok situasjonen snudd på hodet. Mange av de som tillater seg å slå burde huske det.

Synes Piper har gode innspill her. Ønsker trådstarter lykke til og føler med dere. Det er ikke enkelt å oppdra barn. Det er alltid en balansegang å sette grenser.

[T.S]

Man kan ikke forlange respekt; det er noe man fortjener

Man får ikke mer respekt av å bli straffet. man får respekt når man føler respekt ovenfor noen man liker.

Men ofte skyldes slik atferd at de voksne ikke er forutsigbare og konsekvente.

Ta kontakt med et familierådgivingskontor og finn ut hva som ikke fungerer i kommunikasjonen.

Endret 21. april 2006 av storebror*

[Gjest Gjest]

Vær nå så inderlig snill å begynne å snakke med hverandre. Man kan ikke straffe eller kjefte hverken vett eller respekt inn i en unge.

Får dere ikke til å snakke, så søk familierådgivning før stårene blir så store at dere vil ha vanskelig for å omgås noensinne. Husk at forholdet mellom dere også skal fungere etter at barna har flyttet hjemmefra.

[Hu i Svingen]

Bare måten du fremstiller situasjonen på forteller meg at du er så smått på bærtur i forhold til dine døtre. Prøv å sette deg i deres situasjon bare et lite øyeblikk... Ja, jeg vet at jeg ikke er til stor hjelp nå, men noe må du ha fått i nådegave?

[Gjest Gjest_Amalie_85_*]

Jeg har på et vis gravd min egen grav. Jeg er mor til to tenåringsjenter og er skilt fra deres far og gift på nytt. Problemet er at det er null respekt for både meg og min mann her i huset. De skriker, roper og slår med dørene daglig og nå er jeg lei av dette. De behandler min mann grusomt, og kaller han stygge ting, og det er gått så langt at jeg er redd ekteskapet mitt er i fare. De var 10 og 12 år når vi flyttet sammen, og før en tid var de greie å ha med å gjøre. De har et godt forhold til sin far og vi har ingen samarbeidsproblemer med han. Han er helt på vår side, men bor et stykke unna og har ikke daglig kontakt med dem. Jentene er nå 15 og 17 år gamle og tyranniserer hele husholdningen her til tider. Jeg har prøvd alt fra data forbud til ingen lommepenger. Ingenting funker. Nå er det gått så langt at jeg gleder meg til de blir voksne og flytter. Hva skal jeg gjøre? Min mann føler at han ikke har noe han skal ha sagt, og er igrunnen trist hele tiden.

←

Jeg vet ikke om dette hjelper deg noe. Men dette minner meg veldig om når min mor fikk seg kjæreste som senere flyttet inn hos oss. Og jeg var ille mot han, jeg rømte hjemmefra og sa at jeg gjorde det fordi han var der. Men jeg hadde det ikke lett. Det var kjempe vanskelig for meg å ha mor og far på vær sin kant, og han turte jo ikke si noe. Jeg ville ha en fast voksen person i mitt liv, mens vær gang jeg spurte han om noe så måtte jeg ringe mamma å spørre. Jeg vet ikke hvordan din mann er overfor barna dine. Men jeg skjønner at han blir såret. For det vet jeg min stefar ble og. Og det gjør meg vondt i dag at jeg gjorde det mot han. Men jeg ville prøvd noe terapi jeg da. Håper alt ordner seg. Lykke til

[Gjest Gjest]

Man kan ikke forlange respekt; det er noe man fortjener

Man får ikke mer respekt av å bli straffet. man får respekt når man føler respekt ovenfor noen man liker.

Men ofte skyldes slik atferd at de voksne ikke er forutsigbare og konsekvente.

Ta kontakt med et familierådgivingskontor og finn ut hva som ikke fungerer i kommunikasjonen.

←

Må man virkelig LIKE noen for å vise dem respekt, og dermed unngå stygg navnekalling og skriking?

Selv er joe goppdratt bedre enn som så.

Støtter emg til Pipers forslag.

[Gjest Gjest1]

Jeg tror at jeg så langt det overhode var mulig hadde fratatt dem alle goder jeg kunne. Strippet rommet deres for alt, tatt fra dem lommepenger og kanskje til og med hektet ned døren til rommet deres. For skal den bare brukes til å smelles med, blir den borte. Så får de gjøre seg fortjent til å få den tilbake. Samme med alt annet. Internettbruk og telefoner, kinobesøk og alt annet kan inndras.

Jeg vet det høres ekstremt ut, men disse jentene høres ut som de trenger å lære at ufin oppførsel får konsekvenser. Bedre at de lærer det hjemme under kontrollerte former enn ute i "det virkelige liv" senere.

Endret 22. april 2006 av Violetta

[T.S]

Må man virkelig LIKE noen for å vise dem respekt, og dermed unngå stygg navnekalling og skriking?

Selv er joe goppdratt bedre enn som så.

Støtter emg til Pipers forslag.

←

Respekterer man noen så gjør man alltid det rette. Også når personen ikke er der. Å la være å gjøre eller si noe når personen er det kalles frykt.

Man kan også være høflig for å ike si stygge ting. Men jeg vil ikke kalle det respekt. Jeg synes det er en dyp, indre ting jeg.

[T.S]

Jeg tror at jeg så langt det overhode var mulig hadde fratatt dem alle goder jeg kunne. Strippet rommet deres for alt, tatt fra dem lommepenger og kanskje til og med hektet ned døren til rommet deres. For skal den bare brukes til å smelles med, blir den borte. Så får de gjøre seg fortjent til å få den tilbake. Samme med alt annet. Internettbruk og telefoner, kinobesøk og alt annet kan inndras.

Jeg vet det høres ekstremt ut, men disse jentene høres ut som de trenger å lære at ufin oppførsel får konsekvenser. Bedre at de lærer det hjemme under kontrollerte former enn ute i "det virkelige liv" senere.

←

Da er man fort inne i en spiral der det ene tar det andre. Hem kan bli strengest og sintest. Nei huff.

Det lureste for å bli venner er å bli venner. Ikke uvenner.

[Gjest Gjest1]

Da er man fort inne i en spiral der det ene tar det andre. Hem kan bli strengest og sintest. Nei huff.

Det lureste for å bli venner er å bli venner. Ikke uvenner.

←

Javel. Men barn må oppdras, og i noen tilfeller nytter det ikke å bare være venner.

[T.S]

Javel. Men barn må oppdras, og i noen tilfeller nytter det ikke å bare være venner.

←

Jeg liker Jesper Juul sin metode og barnesyn jeg. Ikke den gammeldagse der "barn må oppdras".

Barn oppfører seg kjemefint om de blitt møtt på riktig måte.

Oftest (ja faktisk) når det kommer til kommunikasjonsproblemer og utagering og at ungene "sklir ut" atferdsmessig; så vil en snu på alt med å ta tak i de voksnes kommunikasjon og væremåte.

Det sier litt... (om rollene)

Ingen spesialskoler som har med de "aller værste" å gjøre bruker noen metode som går på straff og tukt og "oppdragelse av jævelungene". De bruker metoder som går på å komme på innsiden, bi likt, få gode relasjoner og rose alt som kan roses. Sammen med forutsigbarhet og konsekvente grenser.

Hvorfor det? Fordi man skyver ungene fra seg med å være for streng og straffe. Unger som ikke respekterer oppfører seg om man hiver bensin på bålet når man begynner å straffe dem for å snu ting.

OG: Den eneste man kan forandre er seg selv. Ved å forandre seg selv vil andre også få lyst til selv å forandre på sin atferd. I samspill.

[Gjest Tuppelure]

Hei!

Jeg synes også at Piper hadde mye fornuftig å si her. Tenkte bare at jeg skulle legge til at jentene dine også bør får veldig tydelige tilbakemeldinger fra både deg, Trådstarter, og fra din mann, når de gjør noe som faktisk er positivt. For det gjør de vel, av og til?

Min erfaring med tenåringer tilsier at mange ungdommer i denne aldersgruppen trenger veldig til å bli sett, og ikke bare når de gjør noe som de ikke burde ha gjort.

Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Respekterer man noen så gjør man alltid det rette. Også når personen ikke er der. Å la være å gjøre eller si noe når personen er det kalles frykt.

Man kan også være høflig for å ike si stygge ting. Men jeg vil ikke kalle det respekt. Jeg synes det er en dyp, indre ting jeg.

←

Man kommer langt med høflighet her i verden. Slettes ikke dumt å lære seg, uansett om man LIKER folk eller ei. Man vil aldri bli LIKT av alle, men jeg forventer sannelig at folk skal oppføre seg ordentlig mot meg likevel., hvis jeg er ok mot dem.

[T.S]

Man kommer langt med høflighet her i verden. Slettes ikke dumt å lære seg, uansett om man LIKER folk eller ei. Man vil aldri bli LIKT av alle, men jeg forventer sannelig at folk skal oppføre seg ordentlig mot meg likevel., hvis jeg er ok mot dem.

←

Joda. men nå snakker vi om en konkret eksempel her. Og disse jentene blir ikke bedre i munnen av å lære å holde kjeft når far eller mor er der. Det blir som å ta en paracet: Det gjør ikke vondt, men problemet er ikke borte.