Hva feiler det folk som konstant avbryter andre?

[AnonymBruker]

Jeg gjør dette! Prøvee å ta meg selv i det, men ofte er det pga måten noe blir kommunisert på: 

1. jeg ønsker å vise at jeg forstår ved å dra paralleller. 
2. Jeg ønsker å oppklare noe før jeg lytter videre så jeg er sikker på at jeg forstår det påfølgende avsnittet rett og unngå evt misforståelser.

jeg har aldri skjønt folk som skal holde ordet i en eeeevighet uten å gi rom for spørsmål eller kommentarer, og deretter oppleve andre som frekke for å ta seg plass til å kommentere eller stille spørsmål når taler -ikke- lager rom for det. 

Anonymkode: 73773...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gjør det ofte med uhell. Når noen tar litt lengre pauser mens de snakker, så antar jeg at de er ferdig, og plutselig snakker jeg over dem. Jeg blir flau over meg selv, men det er virkelig ikke med meningen.

Anonymkode: 61c70...17d

Ja, dette kan jeg også gjøre, når folk tar litt pauser når de prater.

Anonymkode: d4148...089

[AnonymBruker]

DoorKnob skrev (7 minutter siden):

Jeg velger å være raus mot mennesker som har dette "problemet".

Jeg måtte gjøre det slutt. Kom ikke gjennom med en eneste setning over flere år. Googlet det nå om det kunne gjelde for kptsd og det kunne det. Man blokkerer det man trigges av og feilaktig tror er er angrep. Var helt umulig å skulle leve sammen.

Anonymkode: 0d4ea...4fc

[DoorKnob]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg måtte gjøre det slutt. Kom ikke gjennom med en eneste setning over flere år. Googlet det nå om det kunne gjelde for kptsd og det kunne det. Man blokkerer det man trigges av og feilaktig tror er er angrep. Var helt umulig å skulle leve sammen.

Anonymkode: 0d4ea...4fc

Full forståelse for det hvis det var en samlivspartner eller noen som stod deg nær. Jeg tenkte mer på de man har litt mer perifer kontant med.

[Laraa]

Fru Uperfekt skrev (3 timer siden):

De jeg kjenner som gjør slikt har diagnoser typ ADHD

Mens jeg med adhd sitter stille og lytter og venter til en passende anledning til å komme med mine poeng. Må i likhet med folk flest høre på ganske mange digresjoner som høflighetens navn. Så det er ganske synd at noen ødelegger ryktet for en hel diagnose. Ikke ofte jeg tør innrømme at jeg har adhd, nettopp på grunn av at det er dette folk forbindelser diagnosen med 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gjør dette! Prøvee å ta meg selv i det, men ofte er det pga måten noe blir kommunisert på: 

1. jeg ønsker å vise at jeg forstår ved å dra paralleller. 
2. Jeg ønsker å oppklare noe før jeg lytter videre så jeg er sikker på at jeg forstår det påfølgende avsnittet rett og unngå evt misforståelser.

jeg har aldri skjønt folk som skal holde ordet i en eeeevighet uten å gi rom for spørsmål eller kommentarer, og deretter oppleve andre som frekke for å ta seg plass til å kommentere eller stille spørsmål når taler -ikke- lager rom for det. 

Anonymkode: 73773...c74

Med de som er slik kan jeg forstå at man til slutt avbryter. De jeg snakket om i startinnlegget tåler imidlertid ikke at jeg sier én setning engang, de avbryter øyeblikkelig. I tillegg er det de som snakker i evigheter og aldri gir rom for kommentarer. Bortsett fra om det er et kort spørsmål som omhandler det de snakker om, for da kan de få fortsette i en evighet til med å snakke om seg selv.

Ser flere skriver at de "avbryter" når den andre tar en pause, og det synes jeg er noe annet. Det jeg reagerer på er å bli avbrutt midt i en setning, gjerne den første jeg har klart å presse inn i hele "samtalen". Det blir nesten enda verre av at et par av disse jeg kjenner SELV innimellom kan si at "beklager, jeg avbryter hele tiden", men likevel fortsetter og fortsetter.

Er de i det hele tatt interessert i personen de snakker med? Siden de ikke klarer å la en fullføre én eneste setning? Flere her nevner at de assosierer alt man sier med ting de selv har gjort etc, men som oftest bryter de jeg kjenner inn med noe helt annet. Jeg kan si "i går var jeg på sykehuset for å besøke.." og så blir jeg avbrutt med "jeg skal på festival i helga!" liksom.

TS

Anonymkode: f801c...24e

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor klarer de ikke av og til lytte til andre, og kanskje i tillegg kommentere det de sier?

Jeg har et par venninner og en kollega som snakker (mest om seg selv) uten stopp, prøver jeg å snakke litt selv, kanskje til og med driste meg til å fortelle noe fra eget liv, da blir jeg avbrutt 9 av 10 ganger. 
 

Nå gidder jeg ikke mer. Mye av det de sier er uansett dørgende kjedelig, men jeg har alltid lyttet likevel. 

Anonymkode: f801c...24e

Hvorfor snakker dere ikke heller med interessante mennesker? Noe så meningsløst som å lide seg gjennom en dørgende kjedelig historie i bytte mot å få lov å fortelle sin egen gørr kjedelige historie til noen som egentlig ikke ønsker å høre den?

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (6 minutter siden):

Hvorfor snakker dere ikke heller med interessante mennesker? Noe så meningsløst som å lide seg gjennom en dørgende kjedelig historie i bytte mot å få lov å fortelle sin egen gørr kjedelige historie til noen som egentlig ikke ønsker å høre den?

Jeg har ikke kontakt med de (tidligere) vennene som er slik. Kollegaen er vanskelig å bli kvitt. Spesielt siden vi er veldig få på arbeidsplassen.

Uansett er spørsmålet hvorfor en del folk er slik, ikke hvorfor jeg ikke snakker med andre i stedet..

TS

Anonymkode: f801c...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har Adhd og kptsd. Er umulig å føre en samtale hvor det skjer mye annet samtidig.  Det blir for mye input og ALT OPPLEVES VELDIG INTENST og gir haugevis av assosiasjoner.  Det er for intenst og actionfylt innvendig til at jeg klarer å beherske meg. Jeg er glad for mine få nærmeste som vet hvorfor jeg er sånn, og hvor forskjellig jeg er avhengig av stressnivå. Resten må jeg bare drite i. Har for lengst forsonet meg med at jeg oppfattes som hun stressa, usammenhengende og selvsentrerte dama. Prisen å betale for å prøve å late som man ikke er tungt traumatisert blant folk med mer normalt nervesystem 😅

Anonymkode: eda01...c95

Unnskyld meg ass, men slutt å gjem deg bak alle disse diagnosene for at du avbryter folk og bare er uhøflig. Har selv vært i et lengre forhold med en med ADHD og KPTSD, og jeg måtte seriøst be han ta seg litt sammen for han brukte disse diagnosene for alt det var verdt. Han tenkte f eks det var greit å oppføre seg som en drittsekk fordi han hadde jo tross alt KPTSD😭 hallo. Vi er mange som har opplevd traumatiske ting ass, men vi kan å oppføre oss blant folk likevel. Han klarte å skjerpe seg etter at vi tok noen alvorsprater om det. Så det er fullt mulig å la være å avbryte folk når de forteller om noe, selv om du har hatt en traumatisk barndom. Du må rett og slett bare begynne å øve deg litt på å ta hensyn og på å forstå at jorda ikke spinner rundt deg selv om du hadde kjip oppvekst. 

Anonymkode: 08f48...38a

[Gjest Humas]

Har en i familien, tror det der er både kptsd og adhd. Jeg har begynt å si, ikke avbryt meg når jeg prøver å si noe, dette skjer ved hver eneste setning. Jeg har holdt på med det flere år nå. Hvis vi snakker sammen er det ca 95% fra vedk og 5% fra meg. En gang forsøkte jeg å si at vedk snakket ganske mye, fikk kontant svar ‘pass på deg sjæl’ og så gikk vedkommende. Jeg løser det nå ved å holde kontakt på et minimum. Jeg strir jo med mitt, men er for selvbevisst tilså skulle skravle uavbrutt til andre. 
 

[Gunstein123]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kptsd faktisk 🙄

Anonymkode: 99044...ea8

kompleks PTSD

[AnonymBruker]

Min gamle mor er blitt verre på dette - kommer hjem på besøk over noen dager - det kommer en samtale om opplevelser på ferie og sånne ting - umiddelbart kommer hun med sine gamle historier den gangen da hun fikk dårlig mat her eller der. Samme greia man har hørt minst 10 ganger før - prøver å si fra, men nytter ikke.. Blir bare utrolig trøtt og sliten av slike opphold. Og tenker de er heldige de som har eldre foreldre ikke så langt unna så man slipper overnatting over flere dager.

Anonymkode: 75f27...ee6

[AnonymBruker]

Laraa skrev (2 timer siden):

Mens jeg med adhd sitter stille og lytter og venter til en passende anledning til å komme med mine poeng. Må i likhet med folk flest høre på ganske mange digresjoner som høflighetens navn. Så det er ganske synd at noen ødelegger ryktet for en hel diagnose. Ikke ofte jeg tør innrømme at jeg har adhd, nettopp på grunn av at det er dette folk forbindelser diagnosen med 

Kjenner meg igjen!
Eg har også ADHD, men nevner dette sjelden. Hugs at mange med ADHD er supergode sosialt, sidan vi kan "lese" og automatisk fortolke alle små detaljar i den sosiale situasjonen samtidig. Det betyr at vi ofte har forstått poenget i ein historie leeenge før talaren, og sit og kjeder oss mens talaren pratar i veg 😅

Anonymkode: 0dbfc...add

[Run]

Begrenser kontakten med slike, har en kompis og en kollega i den kategorien.

Kompisen min har kanskje en god grunn, mentalt. Hører ikke alltid på hva som blir sagt. Da vi var på guidet tur i Krakow bekreftet han at vi er de fra Nederland.

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at det gjelder flertallet av de som avbryter, men jeg har lagt merke til at mennesker som sliter med å bli respektert (vi vet alle at det finnes en rekke mennesker som kan gjøre alt riktig her i verden og sette all verdens grenser, men folk "lukter" en eller annen form for svakhet eller hva enn og velger å tråkke på dem). De må ofte avbryte for å få sagt noe i det hele tatt og får ofte ikke lov å svare på spørsmål stilt direkte til dem eller lov å snakke i taletid designert til dem spesifikt engang. Så de avbryter, får ikke lov til å fullføre setningen, avbryter igjen, får fortsatt ikke fullføre og sånn fortsetter det. 

Anonymkode: 00d7a...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Unnskyld meg ass, men slutt å gjem deg bak alle disse diagnosene for at du avbryter folk og bare er uhøflig. Har selv vært i et lengre forhold med en med ADHD og KPTSD, og jeg måtte seriøst be han ta seg litt sammen for han brukte disse diagnosene for alt det var verdt. Han tenkte f eks det var greit å oppføre seg som en drittsekk fordi han hadde jo tross alt KPTSD😭 hallo. Vi er mange som har opplevd traumatiske ting ass, men vi kan å oppføre oss blant folk likevel. Han klarte å skjerpe seg etter at vi tok noen alvorsprater om det. Så det er fullt mulig å la være å avbryte folk når de forteller om noe, selv om du har hatt en traumatisk barndom. Du må rett og slett bare begynne å øve deg litt på å ta hensyn og på å forstå at jorda ikke spinner rundt deg selv om du hadde kjip oppvekst. 

Anonymkode: 08f48...38a

Jeg tar meg sammen i den grad jeg klarer, ellers så skjermer jeg meg og andre ved å holde neg mye for meg selv. Men hvis det bare var å ta seg sammen så hadde man vel ikke trengt medisin, terapi eller hele psykologstanden?

Anonymkode: eda01...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tar meg sammen i den grad jeg klarer, ellers så skjermer jeg meg og andre ved å holde neg mye for meg selv. Men hvis det bare var å ta seg sammen så hadde man vel ikke trengt medisin, terapi eller hele psykologstanden?

Anonymkode: eda01...c95

Jo, man kan ta seg sammen til en viss grad. Man kan ikke ta seg sammen slik at man blir frisk og traumene forsvinner, men man kan ta seg sammen slik at man kan oppføre seg blant folk.

Anonymkode: 507a0...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, man kan ta seg sammen til en viss grad. Man kan ikke ta seg sammen slik at man blir frisk og traumene forsvinner, men man kan ta seg sammen slik at man kan oppføre seg blant folk.

Anonymkode: 507a0...3ec

Jeg klarer det til en viss grad. Men hvis det er en stressende periode og/eller jeg har mer å gjøre enn jeg egentlig tåler, klarer jeg ikke styre meg. Det er flaut for meg og slitsomt for andre, men det er ikke the end of the world for det. Som sagt går jeg ikke rundt og tenker at alle bare må finne seg i det. Jeg er svært nøye på hvem og når jeg er sosial, nettopp for å unngå sånt. Men livet skjer og når nervesystemet mitt er på bærtur, og jeg ikke har anledning til å hente meg inn, men må delta på noe sosialt, så kan det fortsatt skje. So what?

Anonymkode: eda01...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg klarer det til en viss grad. Men hvis det er en stressende periode og/eller jeg har mer å gjøre enn jeg egentlig tåler, klarer jeg ikke styre meg. Det er flaut for meg og slitsomt for andre, men det er ikke the end of the world for det. Som sagt går jeg ikke rundt og tenker at alle bare må finne seg i det. Jeg er svært nøye på hvem og når jeg er sosial, nettopp for å unngå sånt. Men livet skjer og når nervesystemet mitt er på bærtur, og jeg ikke har anledning til å hente meg inn, men må delta på noe sosialt, så kan det fortsatt skje. So what?

Anonymkode: eda01...c95

So what? Det er holdningen du har til å være uhøflig og avbrytende rundt andre mennesker?

Anonymkode: 507a0...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

So what? Det er holdningen du har til å være uhøflig og avbrytende rundt andre mennesker?

Anonymkode: 507a0...3ec

Hehehe, nei. Absolutt ikke. Men hvis jeg har valget mellom å bli hjemme og skuffe barna mine, eller delta, men kanskje ende opp med å blamere meg. så drar jeg som regel. Sier gjerne ifra at "uff, nå henger jeg ikke med, er litt stressa" og stiller meg på sidelinja el lign. Jeg snakker om de gangene det absolutt ikke er til å unngå og at det skjer. Jeg vet ikke hvorfor du drar inn høflighet. Psykisk sykdom kan ende med å ta over personligheten din, manerer, verdier og det meste ved deg. Det er ikke så enkelt som at man bare tar seg sammen. Jeg har levd slik som dette i mange år, og fremstår stort sett som relativt vanlig, men det glipper av og til og det anser jeg ikke som the end of the world. 

Anonymkode: eda01...c95