Drittlei nittenåring

[Ann Mari]

Har en nittenåring som bare er såååå utrolig drittlei skole og livet sitt generelt.

Han går 3 året på videregående, men tror ikke det kommer noe vitnemål på at han har vært der

Er litt i villrede i forhold til hva jeg kan gjøre, er det noe form for hjelp å få fra Aetat f.eks. Vil ikke at han skal gå hjemme å slenge uten noe å ta seg til.

F.eks. en kombinasjon av jobb/utdanning, noen som vet ?

[Gjest Varg-Menja]

Kanskje han trenger ett friår hvor han gjør noe helt annet? Reise til utlandet å jobbe, folkehøyskole ol?

Endret 20. april 2006 av Varg-Menja

[Ann Mari]

Takk for at du svarte

Vi får sette oss ned, innta pc og lete på internett og se hva vi finner ut av. En forandring er i allefall nødvendig tror jeg, samt en holdningsendring og påfyll av motivasjon

[Gjest Camelia]

Folkehøgskole! Har både gått på en selv og vært lærer på en.

Sjekk land og strand rundt, og finn en linje som appellerer til ham. Uendelige muligheter!

[Ann Mari]

Jepp, shall do

[Far til 2]

Et "hvile år" i en drittkjedelig jobb kan også være med på å øke motivasjonen. Jeg jobbet i 9 mnd etter videregående i en jobb jeg ALDRI vil ha igjen, og den forferdelige jobben medførte at jeg tok 7 års utdanning etterpå.

Mange trenger en pause etter 12 års skolegang. Men pass på at jobben blir forferdelig kjedelig

[Ann Mari]

Et "hvile år" i en drittkjedelig jobb kan også være med på å øke motivasjonen. Jeg jobbet i 9 mnd etter videregående i en jobb jeg ALDRI vil ha igjen, og den forferdelige jobben medførte at jeg tok 7 års utdanning etterpå.

Mange trenger en pause etter 12 års skolegang. Men pass på at jobben blir forferdelig kjedelig 

←

, skal prøve å passe på det

[Gjest Gjest]

Hvordan har han det ellers da? Har du spurt ham om det? Det kan jo tenkes at det ligger mer bak enn at han bare ikke gidder. Det kan være han sliter enten psykisk eller fysisk. Det er mange sykdommer som kan tappe en for energi, f.eks. depresjon, blodmangel, stoffskiftesykdommer osv. Det er ikke alltid at den som er syk helt skjønner at noe er galt selv. Prøv å prat med ham uten å kjefte.

[Gjest Gjest]

Har en nittenåring som bare er såååå utrolig drittlei skole og livet sitt generelt.

Han går 3 året på videregående, men tror ikke det kommer noe vitnemål på at han har vært der 

Er litt i villrede i forhold til hva jeg kan gjøre, er det noe form for hjelp å få fra Aetat f.eks. Vil ikke at han skal gå hjemme å slenge uten noe å ta seg til.

F.eks. en kombinasjon av jobb/utdanning, noen som vet ?

←

Huff, stakkars barn! Dere foreldre burde absolutt gjøre alt i deres makt for å snu synet og holdningen til denne 19-åringen.

[Gjest 2324]

Jeg anbefaler ikke å ta et friår, før han er ferdig med vgs. Det er veldig vanskelig å komme seg inn i systemet igjen, sambo sliter veldig med det. Ingen som vil ha han, og han er for ung for voksenopplæring. Da er det bedre at han fullfører som best han kan, for så å ta et år eller to hvor han jobber, og deretter evt. forbedrer karakterer fra vgs.

[Ann Mari]

Hvordan har han det ellers da? Har du spurt ham om det? Det kan jo tenkes at det ligger mer bak enn at han bare ikke gidder. Det kan være han sliter enten psykisk eller fysisk. Det er mange sykdommer som kan tappe en for energi, f.eks. depresjon, blodmangel, stoffskiftesykdommer osv. Det er ikke alltid at den som er syk helt skjønner at noe er galt selv. Prøv å prat med ham uten å kjefte.

←

Neida, kjefter ikke jeg Det hjelper jo ikke. Det er klart at vi skal snakke sammen om "hele pakka". Han har slitt en stund både på skolen og med jenta si, har prøvd å prate litt om hvordan han selv ser for seg framtiden, hva han har lyst til å drive med og hvordan han skal nå målet sitt, men det er ikke lett å snakke med en nittenåring som ikke er villig til å prate.

Men nå er han det, og da er mor klar , det hjelper faktisk ganske mye når han selv innser at han sliter, og at han kan fortelle det til meg. Da har man et utgangspunkt i allefall. Han er en snill, høflig og grei gutt og det er tross alt det viktigste, så får han bli det han blir i jobbsammenheng.

Det ordner seg nok

[Gjest Varg-Menja]

Mange trenger en pause etter 12 års skolegang. Men pass på at jobben blir forferdelig kjedelig 

←

Hvorfor det? Det er da ingenting som er bedre enn om han skulle finne seg en jobb han trives så godt i at han kan beholde den i mange år? Vi trenger ufaglært arbeidskraft her i Norge også, og det er rett og slett ikke alle som trives med lang skolegang.

[Gjest Bodillen]

Mange ser på dette med manglende/ikke fullført utdanning som det verste som kan skje. Jeg var nok litt der selv tidligere. Da sønnen min (går siste året på ungdomsskolen) begynte å bli umotivert og drittlei, måtte jeg bare endre fokus.

For min sønns del dreier det seg ikke om annet enn skoletretthet, det ligger ingen dramatikk i det. Han har alltid vært en grei og hyggelig gutt, er mye hjemme, ligger ikke i grøftene og drikker som mange av hans jevnaldrende gjør.

Eneste "skåret i gleden" for oss var den labre innsatsen på skolen. Han er egentlig skoleflink, men han er ikke opptatt av karakterer, og han har ingen aning om hva han vil bli, bare at han ønsker å drive med musikk. Lekser og skoleinnsats var faktisk det eneste vi kranglet om.

Jeg fant etter hvert ut at det faktisk ikke er verdens undergang om han ikke greier å få seg en utdanning.

Hva slags jobb han ender opp med vet jo ingen av oss foreløpig. Det kan bli kassa på REMA, eller det kan være han greier å skape seg en karriere innen musikk, som han ønsker seg.

Time will show...

I mellomtiden vil jeg jo bare at han skal ha det bra! Og jeg vil at vi skal ha det bra sammen. Mulig han angrer på valgene sine etter hvert, men det får han ta når det kommer. Han lærer uansett noe.

Han har søkt en linje på videregående han egentlig ikke har noen interesse for, men vi får se hvor lenge det går. Kanskje er det videregående som kan forandre innstillingen hans? Det er i hvert fall ikke vi...

Dropper han ut av videregående må han jo bare finne seg en jobb. Også tar vi det derifra.

Jeg har greid å slutte å tenke at man er mindre verd uten utdanning. Det er bruk for oss alle!

Tenk positivt Lykke til med sønnen din!

Endret 20. april 2006 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Veldig mange i den alderen er skoleleie. Skolen blir jo nokså lik år etter år, og mange trenger noe nytt tror jeg. Rent aldersmessig er de voksne, men i samfunnet i dag "skal" man liksom studere i mange år til. Det er ikke alle som passer til det, heldigvis kan man jo si. Det er godt ikke alle suller rundt på blinder`n til de er 30

En kompis av meg var utrolig skolelei, men han var i tillegg en bråkmaker. Foreldrene tok han med ett år til utlandet, hvor han fikk nye opplevelser, ny skole og nye venner. Han fikk etter dette kun 5 og 6 på skolen, og er i dag i ferd med å avsltte en meget bra utdannelse. Han har også blitt veldig "ordentlig" av seg, maten skal være økologisk osv

Kanskje gutten din hade hatt godt av et år på folkehøyskole, jobbet ett år eller noe?

[Gjest Gjesta]

Å hoppe av før man har tatt artium er ikke å anbefale. Selv har jeg tenkt å motivere mine unger med en real gulrot, i form av kontanter, den dagen de kan levere et skikkelig vitnemål etter endt videregående.

Men er han allerede i den situasjonen at det ikke lir noe vitnemål å snakke om er det jo litt i seneste laget kanskje............

Lykke til, vrien situasjon, det der.

[Gjest Gjest1]

Jeg synes at når man ikke er motivert i det hele tatt for å gå på skole må man kunne ta et hvileår. Jeg gjorde det det første året etter niendeklasse, og har ikke angret i det hele tatt. Fortsatte på skole etterpå.

[Gjest Gjest]

Han er nesten voksen nå, hele 19 år. Det er på tide at han begyner å klare seg selv, hvertfal forstå at han snart skal leve livet uten mor og far til å fikse ting for ham. Det jeg vil anbefale er å sende ham ut på egen hånd. Folkehøyskole kan være en ting, et studieår i utlandet en annen. Ellers er det ikke mye annet han kan gjøre en å begyne å jobbe. Hvem vet, kanskje det er det beste for ham.

Det kan jo være han tar opp igjen vgs senere. Hvis han er 19 år så kan det ikke være så mye han mangler? Min bror hanglet seg gjennom vgs, men har nå en flott utdannelse. Han fant en studieretning som virkelig passet for ham, og har gjort det utrolig bra. Han begynte ikke på Universitetet før han var 25 etter mange år i jobb.

[Gjest Gjest]

Skal han ikke i militæret snart?

[Gjest Bodillen]

Å hoppe av før man har tatt artium er ikke å anbefale. Selv har jeg tenkt å motivere mine unger med en real gulrot, i form av kontanter, den dagen de kan levere et skikkelig vitnemål etter endt videregående.

Men er han allerede i den situasjonen at det ikke lir noe vitnemål å snakke om er det jo litt i seneste laget kanskje............

Lykke til, vrien situasjon, det der.

←

Jeg håper at en yrkesfaglig utdanning godtas også, hvis det er det ungene dine ønsker seg....??

[Trampe]

Jeg har ei venninne som nettopp fylte 20. Hun har slitt veldig etter ungdomsskolen, vet ikke helt hva hun vil og har prøvd mange forskjellige linjer på videregående. Fire påbegynte år, ett fullført. (såvidt) Hun begynte på folkehøgskole også, men droppet ut av personlige grunner.

Det hun egentlig hadde lyst til å gjøre rett etter ungdomsskolen, var å gå mekanisk linje på videregående. Men hun fikk ikke lov av mor, som mente det var en "fiks idè". Hun droppet ut av videregående igjen nå i februar, og tok umiddelbart kontakt med aetat for å få noe å gjøre. Hun tok en utdanningstest, der det kom frem at hun fremdeles kan tenke seg å gå mekanisk linje. Aetat ordnet en praksisplass til henne på et verksted. Lønna er ikke så veldig god (lærlingelønn) men hun trives veldig godt. Det viktigste er at hun får prøvd seg i det yrket hun eventuelt satser på til høsten. Sånn som det ser ut nå kommer hun til å begynne på mekaniske fag grunnkurs til høsten, noe hun skulle gjort for fire år siden.

Jeg råder deg til å ta kontakt med Aetat og høre hva de kan tilby. De har ihvertfall vært til stor hjelp for min venninne, som var / er i samme situasjon som din sønn. Det finnes flere ordninger som kombinerer studier og jobb. Kanskje noe slikt kan være riktig for din sønn?