Samvær barn 19 måneder

[AnonymBruker]

Nylig singel med et barn på 19 måneder. Samarbeider godt med barnefar. Nå har han fått fast bosted (kjøpt hus), 10 minutter unna med bil.

Det er jeg som har hovedomsorgen og planen er at barnet vårt vil ha samvær med barnefar.

Hvor mye samvær hadde dere som har vært i lignende situasjon? Hadde dere fast overnatting?
Barnefar har god relasjon med barnet men vi er begge enig i at 50/50 er uaktuelt per nå!

Anonymkode: 1f067...456

[AnonymBruker]

Min bror hadde barnet fra 7 mnd alder først 1 natt i uka.  Og så fra 1 år annen hver helg og en natt i mnd. Fra 3 års alder 50/50. Økte samværet etter som barnet ble eldre

Anonymkode: c8621...872

[AnonymBruker]

Annenhver helg, hentes på barnehagen hver fredag og leverer i barnehagen på mandag og hver onsdag frem til dere begge føler at barnet er klar for mer tilnærming til 50/50.

Dere bør ta en felles ettermiddag/middag 1  dag i uken med barnet i overgangsfasen. 

Det er ingen svar på spørsmålet ditt, dere må prøve dere frem på hva som er rett for barnet og hele tiden motivere barnet til å akseptere at dere har skilt lag. 

Problemene oppstår når det blir konflikt mellom foreldrene og de snakker ned den andre og samtidig bruker argumentet at barnet bare vil være hos den ene. Typisk argument fra den forelder som har andre incentiver for å holde igjen på samværet 

Lær dere å svelge kameler og giraffer. Det trengs om dere vil barnets beste 

Anonymkode: e68cd...f6b

[AnonymBruker]

Jeg er tilhenger av timessamvær, overnatting kan komme senere når barnet selv uttrykker ønske og overskudd til det.

Hente i barnehagen, middag, hjem. 

Kjøre barnet i barnehagen om morgenen. 

En lørdag eller søndag.. 

Overnatting etterhvert kun én natt..

Anonymkode: 23309...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er tilhenger av timessamvær, overnatting kan komme senere når barnet selv uttrykker ønske og overskudd til det.

Hente i barnehagen, middag, hjem. 

Kjøre barnet i barnehagen om morgenen. 

En lørdag eller søndag.. 

Overnatting etterhvert kun én natt..

Anonymkode: 23309...50e

Helt uenig. Et barn som ikke blir vandt til samvær med overnatting, vil ikke av seg selv uttrykke et ønske om det, for barnet vet ikke at det er normalt. Overnatting er en vesentlig del av å samværet for at barnet skal se på samværsforelderen sitt hjem som nettopp det; ett hjem, og ikke som et sted man er på besøk. 
 

Min mening; basert på erfaring fra mange, mange saker (der foreldre samarbeider godt), er at hyppige samvær er bra, både med og uten overnatting. Annenhver helg ordninger er laget for rettferdighet for foreldrene og ikke for barnet. Annenhver helg ordning uten samvær mellom er for sjelden for et så lite barn. Barn trenger regelmessige samvær for å knytte bånd og for følelsen av trygghet. Det er viktig at barnet ser begge foreldrene ofte, om så bare over middag et par ganger i uken. Middagene bør være gjensidige, og ikke bare hos en av foreldrene så sant det lar seg gjøre. 
 

når foreldrene ikke samarbeider godt stiller saken seg annerledes selvom barnet har like stort behov for hyppig og regelmessig kontakt med begge foreldrene. 

Anonymkode: 1b7ed...906

[Orly]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nylig singel med et barn på 19 måneder. Samarbeider godt med barnefar. Nå har han fått fast bosted (kjøpt hus), 10 minutter unna med bil.

Det er jeg som har hovedomsorgen og planen er at barnet vårt vil ha samvær med barnefar.

Hvor mye samvær hadde dere som har vært i lignende situasjon? Hadde dere fast overnatting?
Barnefar har god relasjon med barnet men vi er begge enig i at 50/50 er uaktuelt per nå!

Anonymkode: 1f067...456

Vi kjørte ordning med halve helgen hver  og én dag i uken fast for barnets beste , men far var også innom noen ganger i uken til middag 

[AnonymBruker]

Ta det veldig gradvis i starten. Prøv med en natt i uka, og se hvordan det går. Pluss et par ettermiddager.

Enig med de andre her om at det er lurt å være litt sammen alle tre i starten.

50/50 er vel ikke anbefalt før de fyller 3. Så jobb dere sakte opp mot det.

 

Anonymkode: 6751e...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er tilhenger av timessamvær, overnatting kan komme senere når barnet selv uttrykker ønske og overskudd til det.

Hente i barnehagen, middag, hjem. 

Kjøre barnet i barnehagen om morgenen. 

En lørdag eller søndag.. 

Overnatting etterhvert kun én natt..

Anonymkode: 23309...50e

Totalt feil, jo yngre barnet er jo bedre aksepterer det denne overgangen, i tillegg får det bygd opp eget nettverk med venner osb. 

Anonymkode: e68cd...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt uenig. Et barn som ikke blir vandt til samvær med overnatting, vil ikke av seg selv uttrykke et ønske om det, for barnet vet ikke at det er normalt. Overnatting er en vesentlig del av å samværet for at barnet skal se på samværsforelderen sitt hjem som nettopp det; ett hjem, og ikke som et sted man er på besøk. 
 

Min mening; basert på erfaring fra mange, mange saker (der foreldre samarbeider godt), er at hyppige samvær er bra, både med og uten overnatting. Annenhver helg ordninger er laget for rettferdighet for foreldrene og ikke for barnet. Annenhver helg ordning uten samvær mellom er for sjelden for et så lite barn. Barn trenger regelmessige samvær for å knytte bånd og for følelsen av trygghet. Det er viktig at barnet ser begge foreldrene ofte, om så bare over middag et par ganger i uken. Middagene bør være gjensidige, og ikke bare hos en av foreldrene så sant det lar seg gjøre. 
 

når foreldrene ikke samarbeider godt stiller saken seg annerledes selvom barnet har like stort behov for hyppig og regelmessig kontakt med begge foreldrene. 

Anonymkode: 1b7ed...906

Et så lite barn trenger ikke samvær som går over netter, det trenger kontinuitet. Et så lite barn har bedre av dags samvær. Var nylig i barnefordeling i retten og dommer sa at overnatting ble uaktuelt fram til barnet ble 3 år og dette skulle skje gradvis og på barnets premisser. 

Anonymkode: 74d68...562

[AnonymBruker]

Så mye som mulig. Balansen er det bare dere som kan finne, ut i fra deres situasjon og deres barn. Prøv dere frem litt, se an barnet deres. Men far og barn bør møtes flere ganger pr uke

Anonymkode: 44e66...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nylig singel med et barn på 19 måneder. Samarbeider godt med barnefar. Nå har han fått fast bosted (kjøpt hus), 10 minutter unna med bil.

Det er jeg som har hovedomsorgen og planen er at barnet vårt vil ha samvær med barnefar.

Hvor mye samvær hadde dere som har vært i lignende situasjon? Hadde dere fast overnatting?
Barnefar har god relasjon med barnet men vi er begge enig i at 50/50 er uaktuelt per nå!

Anonymkode: 1f067...456

Delte 50/50 da kiddo var 12 mnd. Gikk helt fint 

Anonymkode: 7a3a1...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et så lite barn trenger ikke samvær som går over netter, det trenger kontinuitet. Et så lite barn har bedre av dags samvær. Var nylig i barnefordeling i retten og dommer sa at overnatting ble uaktuelt fram til barnet ble 3 år og dette skulle skje gradvis og på barnets premisser. 

Anonymkode: 74d68...562

Tullete svar og neppe T en dommer har sagt det 

Anonymkode: 0a165...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tullete svar og neppe T en dommer har sagt det 

Anonymkode: 0a165...e70

Vil du se rettsboka? Å si at noen tuller fordi du mener noe annet er meg veldig rart. 

Anonymkode: 74d68...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nylig singel med et barn på 19 måneder. Samarbeider godt med barnefar. Nå har han fått fast bosted (kjøpt hus), 10 minutter unna med bil.

Det er jeg som har hovedomsorgen og planen er at barnet vårt vil ha samvær med barnefar.

Hvor mye samvær hadde dere som har vært i lignende situasjon? Hadde dere fast overnatting?
Barnefar har god relasjon med barnet men vi er begge enig i at 50/50 er uaktuelt per nå!

Anonymkode: 1f067...456

Samvær er veldig individuelt og helt ærlig handler det om å finne en løsning som passer dere som foreldre og barnet. 

Eldste barn her ble jeg alene med når hun var 1 år. Vi hadde 1 fast overnatting i uken fra da av. 

Vi bodde nært hverandre så vi løste det med at far hentet i bhg noen ettermiddager og hadde barnet frem til legging uten overnatting andre dager i uken, hvis jeg var opptatt eller det passet sånn, så la gjerne far da barnet hos meg, og overnattingen la vi til helg i starten. Økte gradvis samvær med alder. 

Min anbefaling er å ikke tenke så mye på hva andre gjør og hva som er vanlig, men å finne den løsningen som passer best for dere, særlig hvis samarbeidet er bra og relasjonen mellom far og barn er god. 

Anonymkode: 8a193...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil du se rettsboka? Å si at noen tuller fordi du mener noe annet er meg veldig rart. 

Anonymkode: 74d68...562

Det er vel ikke lov å si man er fagperson her inn på kvinneguiden,  men bakgrunnen for kommentaren min er ikke tatt ut av løse luften eller tuftet på følelser.

Anonymkode: 23309...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Et så lite barn trenger ikke samvær som går over netter, det trenger kontinuitet. Et så lite barn har bedre av dags samvær. Var nylig i barnefordeling i retten og dommer sa at overnatting ble uaktuelt fram til barnet ble 3 år og dette skulle skje gradvis og på barnets premisser. 

Anonymkode: 74d68...562

Vel, en dommer er ikke fagperson. 
 

generelle anbefalinger er 

Spedbarn (0–1 år): Hyppig kontakt med begge foreldre, men vanligvis korte samvær. Overnatting vurderes individuelt.

1–3 år: Overnatting kan fungere godt dersom barnet har en etablert og trygg relasjon til samværsforelderen og foreldrene samarbeider godt.

Rundt 2–3 år: Mange barn kan håndtere regelmessige overnattinger hos begge foreldre, men det bør skje på en måte som gir forutsigbarhet og kontinuitet.

Det finnes altså ingen generell anbefaling om at barn under 3 år ikke bør overnatte hos samværsforelder. Samtidig anbefales det ofte at samværsordningen tilpasses barnets utvikling og bygges gradvis opp dersom barnet ikke har vært vant til overnattinger (derav mitt originale svar til HI).

For TS sitt vedkommende som har et barn på snart to år, vil fagpersoner mene dette:

 

Ved 2-årsalderen har mange barn utviklet større forståelse for at foreldrene kommer tilbake, og de tåler ofte separasjoner bedre.

Da vurderes blant annet:

- Hvordan barnet reagerer på overganger mellom hjemmene.

- Om barnet virker trygt hos begge foreldre.

- Om barnet har hatt regelmessige overnattinger tidligere.

- Om foreldrene klarer å opprettholde noenlunde like rutiner.

For mange 2-åringer vil altså én eller flere faste overnattinger i uken kunne fungere godt dersom relasjonen til begge foreldrene er etablert, og dersom foreldrenes samarbeider godt, slik som TS sier de gjør. 
 

videre vil jeg gjerne si at dersom en dommer virkelig har ment det du sier, på generelt grunnlag og uten annen kontekst, så har motparten et sterkt grunnlag for å anke saken. Som fagperson, dog uten å nevne tittel, ville jeg faktisk anbefalt det. En dommer skal ikke mene noe om dette, det er ikke dommerens fagfelt. En dommer skal lytte til alle parter og avgi dom utfra lovverket. Lovverket sier INGENTING om nevnte avgitt dom på generelt grunnlag, slik du insinuerer. En domstol skal derimot legge vekt på
(Faktorer som ofte veier tungt uansett alder); 

Tidligere omsorg  og hvem har tatt ansvar for:

nattstell,

legging,

sykdom,

levering og henting,

daglig omsorg?

En forelder som har vært lite involvert, får ikke nødvendigvis mindre samvær, men retten kan være mer opptatt av gradvis oppbygging.

Tilknytning; det sentrale spørsmålet er ikke «Hvor gammel er barnet?», men «Hvor trygg er barnet hos begge foreldrene?».

Foreldresamarbeid

Høyt konfliktnivå kan gjøre hyppige overganger belastende for små barn.

Geografisk avstand

Kort avstand mellom hjemmene gjør det lettere å ha hyppig kontakt og stabile rutiner.

Hva domstolene vanligvis ikke legger avgjørende vekt på

Domstolene er generelt forsiktige med argumenter som:

«Barn under 3 år bør aldri overnatte hos den andre forelderen.»

«Mor er alltid viktigst for små barn.»

«Far bør vente til barnet er eldre.»

Slike generelle påstander blir normalt underordnet en konkret vurdering av det enkelte barn og den enkelte familien.

I praksis ser man ofte at domstolene ønsker løsninger som både ivaretar barnets behov for trygghet og gir mulighet til å utvikle en nær og varig relasjon til begge foreldrene. Derfor blir gradvis opptrapping av samvær ofte vurdert positivt når barnet er svært lite, særlig hvis foreldrene er uenige om omfanget av overnattinger.

det TS beskriver i HI skisserer et omsorgsforhold som ligger til rette for hyppige samvær med tidvise overnattinger for barnet. Dette vil være det beste for barnet i deres situasjon. 

Anonymkode: 1b7ed...906