Barndom, traumer og aktivitet som ga trygghet

[AnonymBruker]

Hva tenker du om dette? Spør fordi jeg er interessert, ikke for å få oppmerksomhet. Jeg er en voksen dame som opplevde mye utrygghet som barn, ingen kjærlighet fra foreldre og psykisk vold hver dag. Følte meg aldri elsket. I tillegg ble jeg mobbet , spesielt av en nabojente. Ble også utsett for et seksualt overgrep da jeg var 15, som gjør at jeg sliter med angst. Har likevel greid meg bra, fått min egen familie og trives i jobb i et omsorgsyrke. Det er noe jeg husker veldig godt fra da jeg var lita. Hvis det var styggevær/regn satt jeg på rommet mitt og lekte med papirdukker, og koste meg veldig. Det var ingen forventninger til meg, jeg fikk være aleine og i fred. Jeg var helt trygg. Og nettopp denne følelsen får jeg nå som voksen, hvis jeg er alene hjemme...jeg låser dørene og drar igjen gardiner og strikker...og får akkurat den samme trygghetsfølelsen, nesten som meditasjon. Jeg har papirdukkene fra jeg var liten og når jeg kikker på dem får jeg en sterk og god følelse av trygghet. Vil ikke frem til noe spesielt med dette, syns bare det er interessant hvor sterk en følelse og minner kan være. 

Anonymkode: 12e12...896

[AnonymBruker]

Jeg liker det at du prater om trygghet, jeg har opplevd overgrep som lite barn som har gjort alle de gode tingene jeg hadde i min barndom ikke gir meg følelsen av trygghet. Jeg har ikke klart meg særlig bra videre i livet.

Anonymkode: 25ce7...f82

[AnonymBruker]

Jeg fant den tryggheten i stallen og hest. Mamma oppdaget nok hvor viktig den stallen var for meg og brukte «ikke lov å gå i stallen i dag» som straff. Nå er ikke hest noe jeg har tid til som voksen, men lukten av hest gir meg både ro, men kan også kjenne på en sorg. Vet ikke hvor mange timer jeg til sammen har sittet i boksen til favortthesten og grått, men samtidig kjent på en trygghet og ro. 

Anonymkode: 85114...5d2

[AnonymBruker]

Ja! Da jeg var liten var sykkelen min trygghet. Og bøkene mine. Så nå vender jeg tilbake til det, jeg sykler overalt og det gjør meg så glad og hjemme kan jeg lese i timevis ♥️

Anonymkode: 668a6...c37

[AnonymBruker]

Fint å lese! Jeg har egentlig hatt en fin barndom (om enn med et litt trøblete indre), og kjenner godt igjen det du beskriver. Jeg liker fortsatt å gjøre ting som tar opp igjen den gamle følelsen, som å tegne, lese eller skrive. Jeg skammer meg litt over å kose meg med dette som voksen, uten at jeg helt vet hvorfor.

Takk for at du skrev dette ts, jeg har egentlig ikke reflektert over det før.

Anonymkode: c0c8e...5fe

[AnonymBruker]

Vokste opp med alvorlig omsorgssvikt og grov mobbing. Jeg søkte tilflukt i bøker, og gjør det fortsatt. Det var en helt annen verden, og jeg kunne til en viss grad stenge ute det som skjedde. 

Anonymkode: 86cdd...8f6

[AnonymBruker]

Veldig fin tråd! ❤️

Sjølv hadde eg ein "vanleg" barndom, men var flink pike med udiagnostisert adhd. Fekk alltid ro i kroppen av å tur i regnet med familiehunden. 

Endå så er det slik at eg elskar å gå tur i regnet! Har ikkje hund no, men den følelsen i kroppen av ro ved den rolege turen i regn gir meg ei heilt spesiell godfølelse i kropp og sjel. Elskar lyden av regn, regn mot ansiktet, dei særmerkte fuglekvittera og luktene som kjem når det regnar. 

Har heldigvis flytta attende til Vestlandet, så det er nok av regndagar å gå tur i ❤️ 

Anonymkode: f09ab...52d

[AnonymBruker]

Var glad i å lese. Det aller tryggeste var å lese de samme bøkene igjen og igjen.

Favoritten var Roald Dahl. Han var så ufiltrert og alle barns følelser var ok i bøkene hans.

Anonymkode: ca11b...3fc

[Jadaomatte]

Leste mye og var ute i naturen. Merker at jeg fremdeles blokkerer verden ute mens jeg leser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Fint å lese! Jeg har egentlig hatt en fin barndom (om enn med et litt trøblete indre), og kjenner godt igjen det du beskriver. Jeg liker fortsatt å gjøre ting som tar opp igjen den gamle følelsen, som å tegne, lese eller skrive. Jeg skammer meg litt over å kose meg med dette som voksen, uten at jeg helt vet hvorfor.

Takk for at du skrev dette ts, jeg har egentlig ikke reflektert over det før.

Anonymkode: c0c8e...5fe

Hei. Du skal ikke skamme deg. Tenker det er fint og helt naturlig å ville få frem igjen en følelse og trygghet og ro. Ts

Anonymkode: 12e12...896

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært god på å hente frem slik trygghet fra barndommen. Ikke før nå de siste to årene. Nå har jeg bamser og "rare" pynteting fremme, som gir en trygghet i seg selv. Men jeg har også en boks med gamle leker på rommet som jeg vet er der og det gir også en trygghet. Kanskje jeg skal ta de frem idag faktisk. Enkelte av dem også har fått stå i bokhylla iblant. Så ja, endelig har jeg peilet meg litt inn på hva som gir trygghet og klarer stadig å gi meg selv litt og litt mer. Og det er litt "barnslige" ting. Jeg liker og kalle det "barnlige" i stedet. 

Anonymkode: 01d23...814

[AnonymBruker]

For meg er det mummikopper. Barndommen var veldig uforutsigbar og utrygg, men når jeg så på tegneserier som mummi føltes det som om ingenting farlig kunne skje. Det var liksom en egen verden der man var helt trygg. Jeg setter av og til på gamle mummiepisoder når ting er vanskelig, men det å ta frem en mummikopp med kaffe om morgenen føles som en relativt akseptert "voksenting" og gjør allikevel verden litt tryggere. Jeg samler også på en del retro leker som er min måte å få igjen en barndom som ble frarøvet på, men akkurat det med mummi er litt spesielt trygt for meg.

Anonymkode: 4d8f6...b3c

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en del problemer i barndommen, og kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg «rømte» fra hverdagen ved å lese bøker og være mye alene som barn, og når jeg nå en sjelden gang er hjemme alene får jeg den samme følelsen av å være 100% avslappet, trygg og fri. Særlig hvis det regner ute og jeg kan kose meg med en god bok 🥰 har dog mann og barn, så det er veldig sjelden det skjer 🙈

Jeg har også begynt å ta tilbake mye annet som ga meg trøst i barndommen, som å tegne/male, gå i skogen alene og studere planter og insekter, se i kaleidoskop osv. Alt som har med farger, lys og natur å gjøre er veldig beroligende for nervesystemet mitt egentlig 💛

Anonymkode: e5d04...2d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig traumatisk barndom. Og min trygghet var alt utenfor huset. Og hun som var min bestevenninne hele barndommen, er fortsatt min bestevenninne i dag, og vi er i 40 årene. Hun var enebarn, så jeg var mye hos de, og var ofte med på hytta deres i helger. Og da jeg giftet meg, hjalp alle hennes 4 foreldre til i bryllupet. De var min ekstra familie. Så hadde jeg idretten. Og jeg har klart meg veldig bra. Og det er takket være at jeg hadde det.

Anonymkode: 951a2...2d4

[AnonymBruker]

Mange av oss som har funnet trøst i bøker. Og noe som er skikkelig flaut: Jeg er godt voksen og sover med en bamse. Det høres jo kjemperart ut 😔 

Anonymkode: 86cdd...8f6

[AnonymBruker]

Jeg må bare si takk for denne tråden jeg! Ikveld fant jeg frem lekene mine. Det er små figurer som alle hadde navn skrevet under. Navn jeg hadde funnet på. Ikveld har jeg kikket på hvilke som fortsatt har navnet synlig og skrevet over på nytt. Resten vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med. Kanskje finne på og skrive på nye navn. Takket være tråden din. Og hvordan føler jeg meg? Trygg og glad 🤗 

Anonymkode: 01d23...814

[AnonymBruker]

For meg ble det å trene. Fra ganske tidlig barndom. Når ting var vondt så løp jeg. Og det gjør jeg fortsatt. Fantastisk følelse! 

Anonymkode: 96816...482

[AnonymBruker]

Jeg skal lage meg en liste over ting jeg vil prøve for å se om jeg kan få noen trygghet til å gro større inne i meg. Så takk til alle dere som har delt. Det må da finnes spor fra barndommen min som kan hektes trygghet på.

Anonymkode: 25ce7...f82

[AnonymBruker]

Stallen ble min trygghet og flykt fra mobbing og alkoholikere/rus hjemme. Jeg kunne sitte ute med hesten i timevis etter ridetur, det ga meg en indre ro. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke hadde vært her i dag om det ikke var for den hesten. 

Anonymkode: 60a7f...076

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også vanskelig. Hvis jeg følte meg utrygg så hjalp det å lese. På skolen ble jeg mobbet og i friminuttene satt jeg gjerne og leste for meg selv. 

I barndommen og i tenårene leste jeg flere bøker i uken. Det ble et fristed for meg. 

Svømming og bade var også noe jeg følte meg trygg på. Bare det å være i vann ga meg ro og trygghet, men hadde ikke tilgang på å kunne svømme eller bade hele året. Men fortsatt får jeg den gode følelsen når jeg er i vannet. Det er nesten litt som meditasjon for meg.

Hunden vår brukte jeg også mye tid med. Jeg gikk til han om jeg følte meg utrygg og jeg følte meg alltid mer trygg rundt dyr enn jeg gjorde med mennesker.

Bamser kjenner jeg også igjen i. Jeg har fortsatt bamser og det er noe med det myke og fluffy utseende og følelsen av å ta på dem som gir meg trygghet. 

Anonymkode: b3596...b30