til deg som er utbrent og sykmeldt

[AnonymBruker]

Syns du det er "flaut" å si det til folk du møter? Jeg syns ikke det er noe flaut på jobb og i forhold til kollegaer, ingen maser og det å bli utbrent handler om veldig mye sammenlagt. Det jeg ikke liker, er å gå tur, handle o.l. på dagtid, for da spør folk om jeg har fri o.l. Jeg burde jo ikke bry meg om det...legen sier jeg skal gjør ting som gir meg overskudd, da kan det være å gjøre fra seg handling på dagtid, og ikke minst gå en tur/ være i hagen...

Anonymkode: b2328...af3

[AnonymBruker]

Kjente mye på det før, hva ville folk tenke der jeg gikk på butikken og på tur i arbeidstiden. Men hvorfor skal jeg kjenne på skam og skyldfølelse ? Jeg er meg og ikke alle andre. Hvorfor jeg ble sykemeldt og utbrent var ene og alene mitt. Så nå går jeg med hodet hevet og andre får tenke det de vil. 

Anonymkode: 2013d...264

[AnonymBruker]

Nei. Folk har forståelse for at utbrent kan ramme hvemsomhelst nårsomhelst. 

Anonymkode: 61205...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kjente mye på det før, hva ville folk tenke der jeg gikk på butikken og på tur i arbeidstiden. Men hvorfor skal jeg kjenne på skam og skyldfølelse ? Jeg er meg og ikke alle andre. Hvorfor jeg ble sykemeldt og utbrent var ene og alene mitt. Så nå går jeg med hodet hevet og andre får tenke det de vil. 

Anonymkode: 2013d...264

Herlig, det skal jeg også prøve  ts

Anonymkode: b2328...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei. Folk har forståelse for at utbrent kan ramme hvemsomhelst nårsomhelst. 

Anonymkode: 61205...c7f

Ja, jeg veit det inners inne...så skal prøve å tenke på det. ts

Anonymkode: b2328...af3

[AnonymBruker]

Hvor mange møter du ute på tur eller på butikken som kjenner til arbeidstidene dine, og til og med spør om du har fri? 

Jeg var utbrent i flere år, jeg kan egentlig ikke huske en eneste som spurte om jeg hadde fri om jeg møtte de på dagtid. De fleste antar jo bare at man har fri eller senvakt. 
Jeg kunne få spørsmål om jeg hadde fri dagen etter, dersom jeg tok en øl på en ukedag. Da svarte jeg enkelt og greit "ja". 

Jeg tenker at det uansett bare er en høfgelighetsfrase på samme måte som "går det bra?" 
Man svarer "ja", uten å legge ut om personlige problemer og helse og slikt, med mindre det er gode venner man er fortrolig med. 

Anonymkode: 20beb...7e0

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare svare "ja" på om du har fri? Du har jo det.

Anonymkode: b1086...bf7

[AnonymBruker]

Jeg skjulte det så godt det lot seg gjøre. Gikk ikke steder jeg ofte møter kjentfolk, kjørte ikke ut på tider jeg vet mange kjente er ute. På det verste sørget jeg for jeg kjørte ut til vanlig arbeidstid også, tilfelle noen kjørte forbi og så den. Brukte altfor mye energi på dette, og hadde jo ingen i utgangspunktet, så til slutt sendte jeg en sms til de nærmeste og sa fra. Til andre, mer perifere kjente svarte jeg bare ja hvis de spurte om jeg hadde fri. De fleste sier bare "så deilig" også blir det ingen stor sak

Anonymkode: 86362...520

[skeiv-ostepop]

Jeg er tilbake i full jobb nå men i starten på sykemeldingsperioden så var dette utfordrende å håndtere. Jeg følte skam rundt det. Og utilstrekkelighet. Noe jeg ikke ville vise andre.

Men drit i andre. De har ikke noe med hva jeg gjør og tenker de noe så får de tenke sitt. Ikke mitt problem.

Men det har tatt tid.

[AnonymBruker]

Nei, det er blitt populært å være utbrent. 

Anonymkode: 4af1e...916

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei, det er blitt populært å være utbrent. 

Anonymkode: 4af1e...916

Veldig populært.

[AnonymBruker]

Utbrent når du er kremert har jeg hørt. Uff, nei den var stygg. Har selv vært utbrent og vet hva det går i. Det viktigste er vel å ikke bry seg så mye om hva andre tenker og heller fokusere på hva som er bra for DEG. 

Anonymkode: 2013d...264

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (23 timer siden):

Veldig populært.

Ikke tull med dette. 

Jeg ble alvorlig utbrent og fikk hjerteproblemer pga dette. Pluss andre følgesykdommer. 
Verste året i mitt liv…

Anonymkode: eda1f...baa

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ikke tull med dette. 

Jeg ble alvorlig utbrent og fikk hjerteproblemer pga dette. Pluss andre følgesykdommer. 
Verste året i mitt liv…

Anonymkode: eda1f...baa

Jeg prøvde å være litt sarkastisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2026 den 10.13):

Ikke tull med dette. 

Jeg ble alvorlig utbrent og fikk hjerteproblemer pga dette. Pluss andre følgesykdommer. 
Verste året i mitt liv…

Anonymkode: eda1f...baa

Jeg fikk også hjerteproblemer

Anonymkode: 5676d...0f0

[AnonymBruker]

Jeg syns det var vanskeligst å si til venner og familie. For jeg oppleves som frisk. Men mye var maskering. Og når jeg var sosial var det det jeg orket, når jeg kom hjem var jeg ferdig. Det kunne nok virke som jeg løy til meg sykemelding. Tenkte mye på dette da en del utbrente får tyn. Mange utbrente er det også grunnet arbeidsmiljø (evt delvis), og dette er jo egentlig ikke tillatt som sykemeldingsgrunnlag. Det er dessverre ikke alltid å bare ta seg sammen. 

Jeg unngikk butikkene i nærområdet mellom 15-1630, for da viste jeg flere kolleger var innom. Det var mye baksnakking på jobb, og jeg orket ikke at noen skulle se at jeg så "frisk" ut, men ikke klarte å jobbe. 

Ellers kan man fint være litt krass om man ønsker og noen graver. Man kan evt bare si bestemt "jeg har fri i dag, nå må jeg skynde meg videre" eller "sykemelding er da en privatsak, så det syns jeg er litt merkelig at du spør om". Eller være litt spydig og droppe og svare og stille et mot spørsmål "ja, og din helse da, noe du vil dele om den?". Svarene må jo tilpasses den som spør og evt graver. Ville ikke vært spydig mot noen jeg tror godtar et svar på høflig måte om at det er privat.

Anonymkode: 9121e...9a9

[AnonymBruker]

Skjønner at slike ting kan oppleves vanskelig, men tror det først og fremst er større i eget hodet enn at folk henger seg spesielt mye opp i det. Jeg har ikke vært utbrent, men hatt alvorlig b12 mangel og sykemeldt en god sund pga det ved to anledninger. Jeg svarte som sant var, jeg fungerer ikke som jeg skal for tiden pga alvorlig b12 mangel, og må bruke de neste månedene på å komme til hektene igjen. Uten unntak har jeg blitt møtt med empati, omsorg og forståelse. Har aldri hørt noe "på bygda" etterpå. 

Men, nå er jeg en person som stiller opp og deltar mye både via skole og idrettslag. Jeg sluntrer ikke unna og er en positiv og imøtekommende person selv, ikke minst omsorgsfull ovenfor andre som blir sykemeldt. Kanskje det også har noe å si for hvordan en selv blir møtt når man er så uheldig å bli syk. 

Det som kan være irriterende er folk som må rettferdiggjøre at de er syk, legger ut i det vide og breie om hvorfor de har det så mye verre enn noen andre, at det er synd på de, at "nå igjen" ett eller annet. Jeg lytter jo selvfølgelig og uttrykker medfølelse, men den type person er kanskje sykemeldt årlig, flere ganger, nesten blitt en del av identiteten til vedkommende. Har hatt slike kollega, og slike i omgangskretsen. Mye snakk om sykdom hele tiden og hvorfor alt er definitivt verre for de enn andre. 

Så, vet ikke helt hvorfor du synes det er flaut, men jeg ser i alle fall ikke noen grunn til det. 

Jeg sier ofte "nei, så trasig, det er ikke noe kjekt å xxxxxx, husk å ta vare på deg selv ❤️ gi en lyd om jeg kan bidra med noe, ikke nøl med å ta kontakt, jeg er lett å be  "

Anonymkode: 5dc98...cb3

[AnonymBruker]

Jeg var åpen til nærmeste familie og venner. 

Dersom jeg møtte perifere bekjente, svarte jeg bare "ja" på at jeg hadde fri idag, uten noe mer forklaring. Ikke fordi jeg skammet meg, men for jeg ellers aldri ville lagt ut om min helsetilstand til mennesker jeg ikke har noe særlig med. 

Anonymkode: 4c320...a08