Når "gentle parenting" ikke fungerer?

[AnonymBruker]

Usikker på oversettelsen til norsk, men hva gjør man når gentle parenting ikke fungerer? Har to barn og det virker som forventet på den ene, men ikke den andre.

Det barnet er nå 4 år og det har aldri vært virksomt. Det er klyping og roping, tar ikke beskjeder, og "gjør som hen selv vil". Det eneste som fungere er å appellere til frykt eller frata goder. Men det er ikke sånn jeg vil oppdra barn. 

Hva gjør jeg og hvorfor fungerer det ikke?

Jeg er selv rolig og tolmodig, toner meg inn, annerkjenner og setter tydelige grenser som jeg opprettholder. Men det er samme runde hver eneste dag med oppførsel som beskrevet over.

Slippes grensene pite litt opp blir de tolket som at grensene er til for å tøyes og diskuteres på.

Anonymkode: 140ce...2c4

[AnonymBruker]

Forskjellige barn trenger forskjellig oppdragelse og tilnærming. 

Anonymkode: f7ed3...70d

[AnonymBruker]

Forskjellige barn trenger Forskjellige grenser og oppdragelse.  Har en av hver selv.

Han ene har jeg alltid kunnet prate med og forklare. Han har vært en drøm å oppdra.

Han yngste derimot måtte jeg lure til å tro at jeg kunne trylle og true med å trylle leker opp på loftet for å få han til i det hele tatt til å høre på det jeg sa. Og da mener jeg med ørene. Ikke ta det til seg. Har rive meg mye i håret med han.

Begge to endte forøvrig opp med å bli empatiske, hjelpsomme, ordentlige ungdommer med likt verdisyn. Så det gikk tydeligvis inn på begge, dog med forskjellige metoder.

Anonymkode: 845a5...384

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Forskjellige barn trenger Forskjellige grenser og oppdragelse.  Har en av hver selv.

Han ene har jeg alltid kunnet prate med og forklare. Han har vært en drøm å oppdra.

Han yngste derimot måtte jeg lure til å tro at jeg kunne trylle og true med å trylle leker opp på loftet for å få han til i det hele tatt til å høre på det jeg sa. Og da mener jeg med ørene. Ikke ta det til seg. Har rive meg mye i håret med han.

Begge to endte forøvrig opp med å bli empatiske, hjelpsomme, ordentlige ungdommer med likt verdisyn. Så det gikk tydeligvis inn på begge, dog med forskjellige metoder.

Anonymkode: 845a5...384

Jeg har bare hørst så mye om at det ikke er bra å oppdra med "straff" og belønning, jeg ser jo at barnet ikke finnes indre motivert for å høre på beskjeder eller gjør/la vær å gjøre noe det har lyst til.  Ungen er sta som f også og gir seg aldri. 

Anonymkode: 140ce...2c4

[AnonymBruker]

Har samme erfaring. 2 barn. 1 barn det virker på og 1 barn det absolutt ikke virker på. Der må man ta bort goder, stjernekart osv

Anonymkode: 10f29...0b2

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver.
Yngste har kun en ting som virker; nærhet og en-til-en kontakt. 

Anonymkode: 157fc...231

[AprilLudgate]

Ungen er bare 4 år, litt usikker på hva du forventer?

Det finnes mye mellom gentle og frykt/frata goder.

[AnonymBruker]

Mine er også veldig forskjellig slik. Jeg orker rett og slett ikke navngi oppdragelsen min lenger eller gå inn for en type vs en annen type. For jeg er ikke lik hver dag. Har funnet ut at ungene er ikke mer urolige eller "ulydige" selvom jeg ikke alltid er autoritativ .. 

Jeg kan si at hvis de oppfører seg sånn og sånn eller skriker pga skjermen, så må jeg fjerne den.

Jeg kan også si at vi dropper lekeland om de skal krangle for da har jeg ikke lenger lyst å ta med dem. 

Roter de og ikke ryddet, så legges det vekk. 

Jeg kan også si at hvis de er flinke til å rydde rommet sitt så får de en stjerne i boka, eller så kan vi ta oss en is til slutt. 

Snakker de stygt pusser vi munnen med voksen tannkrem for den er spicy. 

Har også en del overtro her. Slår de ut paraplyen inne så får vi syv år med ulykke så den skal ikke slås opp inne. 

Vi er høflige mot de som er eldre enn oss.

Ikke lag scene ute. Vi snakker om det når vi kommer hjem. 

Funker egentlig ganske fint, ungene oppfører seg eksemplarisk på skolen og bhg, og hjemme så blåses det ut og jeg prøver å være en trygg voksen de kan snakke med. Og det gjør de. 

Anonymkode: 24c91...34f

[AnonymBruker]

Bare gjør det som funker, psykologene har fått altfor stor makt med skremselspropaganda om strenge foreldre. Barn må lære seg å høre på voksne, ellers blir det bare kaos for både liten og stor. Men husk å skryte når hen gjør noe bra!

Anonymkode: 043bb...bd7

[AnonymBruker]

Gentle parenting (authoritative) and passive parenting (permissive) are often confused, but they are fundamentally different. Gentle parenting balances empathy with firm, consistent boundaries. Passive parenting avoids conflict entirely, providing warmth but very few rules or accountability

https://www.childcareed.com/a/gentle-parenting-vs-permissive-parenting-how-are-they-different.html

 

Anonymkode: 99413...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har bare hørst så mye om at det ikke er bra å oppdra med "straff" og belønning, jeg ser jo at barnet ikke finnes indre motivert for å høre på beskjeder eller gjør/la vær å gjøre noe det har lyst til.  Ungen er sta som f også og gir seg aldri. 

Anonymkode: 140ce...2c4

Sånn var min å. Han er det ennå. Men nå er det en kjempe ressurs. 

Anonymkode: 845a5...384

[AnonymBruker]

0 til 4- 5 år er unntakstilstand. Hvis ungen ikke hører, så tar du den under armen og gjennomfører. Det nytter litt å kjefte eller styre. Du må fylle tiden, engasjere, slite ut ungen, slik at dere kan kose dere med å sitte på fanget osv.

Så starter vel egentlig oppdragelsen og evnen til å lytte, ønske om å være flink. Lytte, forklare, vise i praksis og teori hva verden er. 

Anonymkode: 827e5...653

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Ungen er bare 4 år, litt usikker på hva du forventer?

Det finnes mye mellom gentle og frykt/frata goder.

Ja, jeg vet og jeg har prøvd "alt", derfor jeg søker råd her ikke noe annrt fungerer. Føler at ingen forstår.

Anonymkode: 140ce...2c4

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, jeg vet og jeg har prøvd "alt", derfor jeg søker råd her ikke noe annrt fungerer. Føler at ingen forstår.

Anonymkode: 140ce...2c4

Ingenting fungerer fordi:

Han er 4 år. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (3 timer siden):

Ingenting fungerer fordi:

Han er 4 år. 

Er det så enkelt?

Anonymkode: 140ce...2c4

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det så enkelt?

Anonymkode: 140ce...2c4

Nei, det er hele poenget mitt.

Det finnes ikke en oppdragerstil som fungerer. Barn er mennesker akkurat som voksne - og er ikke laget for å fungere etter en spesifikk form for regelsett og fungere adlydende deretter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Bare gjør det som funker, psykologene har fått altfor stor makt med skremselspropaganda om strenge foreldre. Barn må lære seg å høre på voksne, ellers blir det bare kaos for både liten og stor. Men husk å skryte når hen gjør noe bra!

Anonymkode: 043bb...bd7

Helt enig. Barneoppdragelse er virkelig ikke så vanskelig. Gjør det som fungerer. Det finnes ingen fasit. Alle barn er forskjellige.

Alle disse forskjellige barneoppdragelsesmetodene, som deles inn i god og dårlig, er ingenting annet enn skremselspropaganda for å få nærvøse foreldre til å klikke seg inn for å holde seg oppdatert på hva som er "riktig", og for å få annerkjennelse ovenfor seg selv at de gjør noe riktig.

Jeg trur dagens foreldre legger alt for mye i disse greiene her. Det er virkelig ikke så farlig. Det går nok helt fint med barnet uansett om det er belønning eller straff som er motivatøren.

Anonymkode: 86a21...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

0 til 4- 5 år er unntakstilstand. Hvis ungen ikke hører, så tar du den under armen og gjennomfører. Det nytter litt å kjefte eller styre. Du må fylle tiden, engasjere, slite ut ungen, slik at dere kan kose dere med å sitte på fanget osv.

Så starter vel egentlig oppdragelsen og evnen til å lytte, ønske om å være flink. Lytte, forklare, vise i praksis og teori hva verden er. 

Anonymkode: 827e5...653

Dette er erfaringen min også. Det er først nå at min snart seksåring begynner å vise ønske om å være flink. Før det kunne jeg snakke til døve ører - fullstendig bortkastet. Det nytter ikke å appellere så mye til fornuften til en fireåring; man må bare ta over styringen og bestemme selv og eie avgjørelsen. Anbefaler en episode av Bluey der faren prøver å få ungene til å komme ut av badekaret frivillig 😉

Anonymkode: dd216...a3b

[Miamor90]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2026 den 20.20):

Usikker på oversettelsen til norsk, men hva gjør man når gentle parenting ikke fungerer? Har to barn og det virker som forventet på den ene, men ikke den andre.

Det barnet er nå 4 år og det har aldri vært virksomt. Det er klyping og roping, tar ikke beskjeder, og "gjør som hen selv vil". Det eneste som fungere er å appellere til frykt eller frata goder. Men det er ikke sånn jeg vil oppdra barn. 

Hva gjør jeg og hvorfor fungerer det ikke?

Jeg er selv rolig og tolmodig, toner meg inn, annerkjenner og setter tydelige grenser som jeg opprettholder. Men det er samme runde hver eneste dag med oppførsel som beskrevet over.

Slippes grensene pite litt opp blir de tolket som at grensene er til for å tøyes og diskuteres på.

Anonymkode: 140ce...2c4

Jeg tror noe av utfordringen er at “gentle parenting” ofte blir misforstått som at man skal være myk hele tiden. Egentlig handler det om å være både varm og tydelig på samme tid.

Barn er forskjellige. Det som fungerer på ett barn fungerer ikke nødvendigvis på et annet. Noen barn er mer intense, impulsive, følsomme eller viljesterke, og da trenger de ofte enda tydeligere rammer og mer repetisjon enn andre.

At du må gjenta de samme grensene hver dag betyr ikke nødvendigvis at metoden ikke virker. Barn på 4 år har fortsatt begrenset impulskontroll og evne til å regulere følelsene sine. Mange trenger hundrevis av repetisjoner før noe blir en vane.

Når det gjelder klyping og roping, ville jeg vært nysgjerrig på hva som ligger bak atferden. Er barnet overstimulert, frustrert, søker kontakt, mangler språk for følelsene sine, eller strever med regulering? Atferd er ofte kommunikasjon.

Samtidig er det helt greit å ha konsekvenser. Gentle parenting betyr ikke at barnet får gjøre som det vil. Det betyr at konsekvensene er rolige, forutsigbare og lærerike, ikke basert på frykt eller skam.

Og så tror jeg det er viktig å si at hvis ett barn krever betydelig mer oppfølging enn søsken, kan det også være verdt å undersøke om det finnes andre forklaringer enn oppdragelsesstil. Noen barn har rett og slett et annet temperament eller andre utfordringer som gjør at de trenger en annen tilnærming.♥️

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme problem. 

For oss fungerte PMTO variant relativt bra. 
*Konkrete beskjeder
*ikke spørr de om gjøre noe, fortell dem, *ikke bli sint, gjenta til de hører
*forutsigbarehet, både ved belønning og straff

eldtse mann her var ekstremt utagerende. Det ble aldri en en perfekt løsning, men det ble lettere. 

Som alenemor hadde jeg et problem med at jeg var bare en og kunne ikke være to steder samtidig. 
Stortsett hver gang jeg gikk ut av rommet endte det i hyling. 
Selvsagt hadde ingen av de gjort noe og begge skyldte på den andre. 
Det var et helvete for å være ærlig. 
Så lagde et belønningskart som utelukkende gikk på å ikke ljuge. 
De fikk ikke straff for hva de evt hadde gjort men, felles belønning for å være ærlige om hva som hadde skjedd. 
Belønningen var av de fikk 5kr hver gangvde samarbeidet på skjemaet sitt. 
Denne potten med penger var det de kunne bruke på lørdagsgodt. Så kort og godt så måtte de samarbeide for å få godteri. 
 

Hun på familievernkontoret som hjalp med med PMTO kurs var helt fra seg og mente dette nærmest var barnemishandling (var en voldsomt reaksjon), men jeg var dødssliten og barna kranglet mindre så jeg svarte bare "hva du mener om det driter jeg i, det funker."

Barna mine var 7 og 5 den gangen. 

Anonymkode: 94411...db0