Samlivsbrudd og anti-depressiva

[AnonymBruker]

Hei, jeg har stått i en forferdelig vanskelig situasjon over mange år. Jeg har nå 80% ansvar for barnet mitt etter et hjerteskjærende, krevende samlivsbrudd og føler på både sorg, skam, tap og en generell følelse av at jeg er helt utslitt. Jeg har pushet gjennom og "fungert" tross uendelige lange motbakker, men føler innvendig at jeg har druknet i både ansvar, følelser og plikter. I det siste har jeg grått helt sånn utrøstelig og følt meg mer nedfor "enn normalt" når barnet er hos pappaen sin. Jeg vil legge til at jeg mobiliserer alle krefter jeg har for å være en god og tilstedeværende mamma, men sliter mer og mer nå føler jeg. Jeg jobber redusert. Er det trygt å begynne med anti-depressiver for en liten periode, bare for å komme seg litt til hektene? 

Hilsen overlever av psykisk vold og nylig separert småbarnsmamma

Anonymkode: 4f603...013

[AnonymBruker]

Du får høre med fastlegen. Men i utgangspunktet er det du beskriver (livskrise) egentlig ikke indikasjon for antidepressiva. Det du beskriver er normalreaksjoner, enn så fælt det høres ut. 

Anonymkode: c556d...cf1

[AnonymBruker]

Hvis det fungerer på deg så er det flott.  På andre fungerer det like godt som rosiner eller solsikkefrø.

 

Anonymkode: 08012...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du får høre med fastlegen. Men i utgangspunktet er det du beskriver (livskrise) egentlig ikke indikasjon for antidepressiva. Det du beskriver er normalreaksjoner, enn så fælt det høres ut. 

Anonymkode: c556d...cf1

Jeg kunne beskrevet alt mer detaljert. Men vil ikke utlevere meg selv for mye helsemessig.

TS

Anonymkode: 4f603...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kunne beskrevet alt mer detaljert. Men vil ikke utlevere meg selv for mye helsemessig.

TS

Anonymkode: 4f603...013

Hvorfor tar du dette opp med totalt ukjente på internett i stedet for å ringe fastlegekontoret ditt, be om en time og ta det med hen? 

Det er likevel, til syvende og sist, fastlegen som har myndighet til å vurdere om dette er det rette for deg.. 

Anonymkode: 64aa2...0a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor tar du dette opp med totalt ukjente på internett i stedet for å ringe fastlegekontoret ditt, be om en time og ta det med hen? 

Det er likevel, til syvende og sist, fastlegen som har myndighet til å vurdere om dette er det rette for deg.. 

Anonymkode: 64aa2...0a0

Bare interessert i å høre om andre har lignende erfaringer.. fastlegen min er litt "kort" og vanskelig å snakke med. Jeg har mange uspesifikke symptomer som gjør både jobb og fritid veldig krevende, men opplever at jeg ikke får ordentlige svar. Det er frustrerende.

TS.

Anonymkode: 4f603...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare interessert i å høre om andre har lignende erfaringer.. fastlegen min er litt "kort" og vanskelig å snakke med. Jeg har mange uspesifikke symptomer som gjør både jobb og fritid veldig krevende, men opplever at jeg ikke får ordentlige svar. Det er frustrerende.

TS.

Anonymkode: 4f603...013

Samme hvordan du vrir og vender det i alle himmelretninger så er det likevel ingen her som har noe s var til deg. At du vil snakke om det, bare for å få sympati og omsorg i den situasjonen du er i så er det helt sikkert flere som har mange meninger om det. 

Men du kommer like langt, ingen vei utenom fastlegen din. 

Anonymkode: 64aa2...0a0

[AnonymBruker]

Virker som du endelig har landet etter bruddet? Det kan ta tid å ta innpå seg hva som faktisk har skjedd, særlig om man opplever mye motstand og man hele tida må stå på for at ting skal gå rundt. 

Ang. antidepressiva, så er dette noe du må ta opp med lege, selv om den er vanskelig å snakke med. Jeg tenker at det i utgangspunktet (utfra det lille som står her) ikke er det du trenger. 

Samtaleterapi og kanskje gruppeterapi med andre voldsofre kan kanskje være mer aktuelt?

Anonymkode: ac51c...691

[AnonymBruker]

Hvis du har tilgang på psykolog eller en terapeut ville jeg heller prøvd det noen uker før jeg startet medisiner. Hvis budsjettet ditt tillater det. Noen få timer kan hjelpe mye! Dette høres ut som en normalreaksjon på en fæl livssituasjon. Medisiner er ingen quick fix, og det tar lengre tid enn du håper på at de skal funke - hvis de i det hele tatt fungerer for deg. 

Anonymkode: 36f3f...9e8

[AnonymBruker]

Jeg står midt i et sjokkbrudd og har av ulike grunner startet på antidep for kort tid siden. Jeg er helt sikker på at jeg hadde taklet det jeg står i dårligere om jeg ikke hadde gått på de pillene nå. Du blir mer rasjonell og stabil i hodet, og får dempet stress og angst, og fungerer bedre oppi all sorg og ulykkelighet. 

Snakk med legen din. Om du begynner på antidepressiva så følg legens plan til punkt og prikke. Gradvis opptrapping osv. 

Masse styrkeklemmer ❤️

Anonymkode: fa47a...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Bare interessert i å høre om andre har lignende erfaringer.. fastlegen min er litt "kort" og vanskelig å snakke med. Jeg har mange uspesifikke symptomer som gjør både jobb og fritid veldig krevende, men opplever at jeg ikke får ordentlige svar. Det er frustrerende.

TS.

Anonymkode: 4f603...013

Om fastlegen ikke er den letteste, sjekk hvilke tilbud kommunen har for psykisk helse. Jeg gikk ned for telling og tok først kontakt med kommunen, ikke fordi legen min var vanskelig, poenget er uansett at jeg fikk mye bedre hjelp enn jeg forventa. Veilederen ga assistanse og kontaktpunkt mot NAV, og var i tillegg med meg til fastlege for å bidra med sin innsikt og backe meg opp om det var ting jeg glemte o.l

Anonymkode: 7dcaa...f40

[AnonymBruker]

De ødeleggelsene jeg har fått etter flere år på antidepressiva ønsker jeg ikke på noen. Men de snakker ingen om. 

Men dersom du skal være aseksuell for alltid resten av livet så er det sikkert greit å prøve.

K42.

Anonymkode: cf5cb...1bd

[AnonymBruker]

Jeg som har hatt god hjelp av antideppressiva vil si ja. Eneste negative bivirkning jeg har opplevd var å gå opp litt i vekt. Da fikk jeg bytte type, og problemet med det ble borte. 

Det vil bli bedre kjære deg! ❤️

Hilsen annen overlever av det samme  

Anonymkode: 5b478...684

[AnonymBruker]

Jeg har hatt god effekt av antideppresiva og har ikke merket noen bivirkninger. MEN, nå holder jeg på å trappe ned for å avslutte de og det er et helvette! At man ikke blir avhengig er bare tull. Jeg tenker det er greit å ha med seg når man vurderer å begynne på medisinen.

Anonymkode: 28526...6e9

[AnonymBruker]

Nei nei nei!! Antidepressiva tar man ikke i en kort periode. Man blir fort avhengig, og du blir «flat», ikke lykkelig og full av overskudd. 
Høres mer ut som om du trenger hvile og noen å snakke med. 
Ta en prat med fastlegen og søk hjelp av mennesker- ikke piller!! 
 

Noen trenger virkelig antidepressiva, men man skal ikke ta lett på oppstart av disse, da de har mange og alvorlige bivirkninger!!

Anonymkode: bf6d6...bc5

[AnonymBruker]

Legen er rette kontaktperson ja. Alle punkter rundt medisiner er legens fag,  inkludert opptrapping OG nedtrapping. 

 

 

Anonymkode: 22ff9...4fc

[AprilLudgate]

Jeg tror du kunne hatt godt utbytte av riktig type.

Men de kan være tøffe å justere opp og seponere. Kort tid bør være minst 6 mnd.

Ta en CYPtest først så du slipper prøve ting du evt metaboliserer feil.

Jeg har prøvd ifbm HELFOkrav til migreneforebyggende - og enkelte typer som snri er dritkjipe å seponere. 

Nyere som Brintellix har lang halveringstid og er derfor mer overkommelig for de fleste. 
 

Noen legger til lavdose Wellbutrin dersom energibehov - men det har jeg aldri forsøkt selv. 

Snakk med legen, og vær klar over at opptrapping og nedtrapping kan være tøft. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg som har hatt god hjelp av antideppressiva vil si ja. Eneste negative bivirkning jeg har opplevd var å gå opp litt i vekt. Da fikk jeg bytte type, og problemet med det ble borte. 

Det vil bli bedre kjære deg! ❤️

Hilsen annen overlever av det samme  

Anonymkode: 5b478...684

Kan jeg spørre hva du byttet fra og til?

Anonymkode: 08aa7...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2026 den 0.35):

De ødeleggelsene jeg har fått etter flere år på antidepressiva ønsker jeg ikke på noen. Men de snakker ingen om. 

Men dersom du skal være aseksuell for alltid resten av livet så er det sikkert greit å prøve.

K42.

Anonymkode: cf5cb...1bd

Det fins antidepressiva som ikke påvirker libido. 

Det fungerer for veldig mange, selv om du har negative erfaringer. 

 

Anonymkode: b3b46...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2026 den 8.19):

Det fins antidepressiva som ikke påvirker libido. 

Det fungerer for veldig mange, selv om du har negative erfaringer. 

 

Anonymkode: b3b46...cbf

Goto i førstelinje er ssri, og de aller fleste fastleger/psykologer vet ikke nok om pssd, til å opplyse om faren for dette. Du vil også finne plenty i helsevesenet, som fortsatt avskriver varige bivirkninger, som noe umulig. Slike medisiner pushes unødvendig på folk med livskriser og utbrenthet, og antallet som får varige skader, vil være proporsjonalt unødvendig. 

Jeg mistet kanskje 50% av den seksuelle funksjonen, men like ille er den emosjonelle flatheten, og mangelen på entusiasme og glede i livet. 

Anonymkode: fb533...454