Håpløs barnefar, blir frustrert...

[AnonymBruker]

Jeg har en 8 år gammel sønn med exen. 

Vi har begge gått videre i våre liv. Han har fått en baby som snart blir 1 og jeg fikk tvillinger for 4 år siden.

Han bor med partner og jeg er alene med mine 3. 

Det har alltid vært ganske vanskelig sammarbeid, må kjempe mye for at han skal følge sin del av avtalen, og har vært i retten. Han finner smutthull hele tiden, unngår ansvar osv.  Skal også sier at han tjener tre ganger mer enn meg, så det er ikke penger det står på for at han ikke følger sine samværs dager.

Når mine tvillinger var født (dysmature) KREVDE han at jeg hadde vanlig samvær med sønnen, enda jeg var alene med tvillingene (barnefar bodde i utlandet akkurat da) og jeg ville jo uansett ha han. Siden jeg flyttet lenger unna kjente jeg litt på det ansvaret og. Så i ett år kjørte jeg en time frem og tilbake med tvillinger i bilen, fra de var to uker gamle (en uke etter utskrevet fra sykehuset) hver dag for å levere i bhg. Det var jeg som hadde hverdagene. Han hadde slitt med ned psykisk fra årene vi var sammen. Det finnes ingen måte å "vinne" med han. Han vrir og vender på alt og tvinger ting igjennom, og mishandler meg verbalt med å true med barnevern, at jeg er dårlig mot, neglisjerer barnet osv hvis jeg ikke gjør alt til punkt og prikke. Jeg VIL jo følge avtalen sånn, men har jo øsnket av vi begge kunne vært fleksible. Han er høyt utdannet og er ganske god på å være offer på familievernkontoret også, snakker sakte for å gi meg mindre tid til å prate og opptrer så korrekt , han lurer med andre ord mange.

Nå skal han ha pappaperm med sin snart  1 åring og mener da det er umulig for han å ha vårt barn på besøk fordi han må kjøre for å hente på fredag og levere på mandag. Skal også nevne at han har krevet at jeg må bo innenfor skolekretsen til vårt barn mens han selv flyttet to timer unna etter å ha vært bastant på dette i årevis. Nå har han barnet tre helger på rad, som jeg synes er drit kjipt for det er jo helgene man koser seg med barnet sitt, føler jeg går glipp av mye men strekker meg og strekker meg, og jeg vil jo at han skal være med faren sin også. Han kommer med mye voksen kjeft hvis det har vært problemer med sønnen på skolen og lignende ting. Alt er alltid min feil. Selv skal han ikke gjøre lekser, men jeg må følge opp alt. Mine syn på ting er helt uviktig. 

Jeg håpet han skulle bli litt enklere når han fikk ny dame og barn, men nei... Konfliktene gikk litt ned men han er fremdeles seg selv.. jeg har heller ikke fått lov å møte det nye barnet eller damen... 

Skal bestille ny time hos familievernkontoret så fort som mulig, men jeg er SÅ SLITEN.... noen ganger har jeg tenkt at det nesten ville vært bedre at jeg ga ham fullt foreldre ansvar for å unngå alt dritt han holder på med, men så tar jeg jo til fornuft og elsker barnet høyest så jeg gjør jo ikke det.

Noen tips/råd?  Lignende erfaringer? Er det jeg som er vanskelig? 

Anonymkode: 98663...8b3

[Elle Melle]

Første punkt må jo være å insistere på at dere skal ha det likt. 

Når du hadde samvær som normalt med babyer, skal han ha det samme. Når du gjør lekser, skal han gjøre lekser. Det skal være likt, og det er ingen diskusjon.

Hva han mener om deg er ikke viktig, forsøk å ignorere det fullstendig. 

Legg bort alle tanker om å få han til å forstå ting. Bare følg alle avtaler og nekt å diskutere. Stå på ditt, rolig og uten å gå inn i noen samtaler om det. 

Lev deres liv og hold han mest mulig borte fra tankene og følelsene dine. Hva han mener er bare viktig når det gjelder hva han konkret gjør og ikke gjør med barnet, det betyr virkelig ikke noe for hva du skal føle og tenke om deg selv. Ikke gi han makten til å påvirke hva du kjenner rundt din egen rolle som mor. Han er da vel ikke en hyggelig person du vil ha innspill fra?  Hva så om han mener du er en dårlig mor? Han er en som plager barnes mor helt unødig, det er HAN som gjør feil her. 

 

[Gjest Humas]

Du er ikke vanskelig, men kanskje du ikke kjenner deg selv godt nok sånn i bunn. Siden du har så korte forhold med fedrene og så er det de som er håpløse? Vet du hva du har som grunnverdier og hva som er deres, at man må kjenne hverandre godt når man skal få barn sammen? Ikke ment som kritikk, men det virker som denne mannen kjenner seg såret av en eller annen grunn. Men dette er KG og her kommer alle vinklinger. Har du reflektert mye rundt hvordan dere/du behandler hverandre, er det med respekt begge veier? Hvis det er det pleier det å falle på plass etter hvert. Er det noe jeg har lært er at det er vanskelig å kjenne sine egne såre sider, nesten enda vanskeligere enn å forstå andre - og så har demografien med seg bagasje fra fortiden og ønske om hvordan livet skulle bli. (Pust med magen når du leser dette - av og til trenger man å bli vippet av pinnen litt, for å kunne se nye vinkler og få en ny retning på livet fremover.)

[AnonymBruker]

Tror slike folk er vanskelig å snakke fornuft med. Du må bare stå på ditt. Jeg foreslår du krever at han også følger avtalen til punkt og prikke slik han har krevd av deg, og nå er det slik at den som har samvær er den som har hovedansvaret for henting og levering. Ha alt skriftlig. 
Han kan ikke forvente at du skal være tilbøyelig, når han ikke var det med deg, og det må du gjerne fortelle han.
Om dere må i flere møter sammen så foreslår jeg at du rett og slett ber om en makstid dere får lov å prate i gangen, eller at nøytral part faktisk bryter inn og lar deg få komme til ordet, og at du får ha en samtale alene på forhånd. 

Jeg har også en intelligent eks som kan manipulere en frosk om han vil, men det tør han ikke lengre med meg. Han er blitt aldri så tilbøyelig, og samarbeidet går veldig bra nå. 
 

Anonymkode: 88f80...385

[AnonymBruker]

Det er ikke du som er vanskelig, men du må sette foten ned. Du kan ikke lenger la deg diktere av denne mannen. Du må stå i truslene hans - kanskje mener han det, kanskje ikke. Men en trussel er uansett bare en trussel. Og den dagen barnevernet ringer på døra har du alle ting på stell og all dokumentasjon i orden. 
 

Hvis han vil være firkanta, så må du være det også. Står det i avtalen deres når han skal ha barnet? Da må det følges, selv om det er en ulempe for ham. Du må ikke la ham få lov til å tro at fleksibilitet bare går ene veien. Ønsker han rigiditet ang planen? Gi ham det. 
 

Min eks var/er sånn. Kunne ikke ta noe ekstra, men krevde full fleksibilitet fra meg. Klikka i vinkel da jeg kontakta foreldrene hans for hjelp til pass i forbindelse med en begravelse - etter å ha først spurt han, ja. Etter mange år greide jeg å legge frykten for kjeft og sure miner fra meg, og fra da av har far vært ekstremt forvirra (og sur). Han var jo vant til å styre meg både i forholdet og i tida etter bruddet. Nå holder han på sånn med barna (de er voksne nå). Dvs tar aldri kontakt men blir sur når han ikke har fått høre om ting som har skjedd, favoriserer tydelig det ene barnet over det andre, blir sure om de handler etter sine rettigheter (aka søker barnebidrag fordi de er over 18 og går på vgs), er alltid irritert over å ikke få full innsikt i deres helsedata (de har ulike utfordringer begge to; adhd, angst, spiseforstyrrelser, autisme).

For meg har det betydd alt å bli fri fra eksen. Jeg har kunnet slutte å bekymre meg for hva han evt tenker om mine avgjørelser. Jeg står støtt i min måte å være mor på, og har ikke fått annet enn ros fra skole, bup, barnevern (vi har vært litt overalt pga barnas vansker) - der far har valgt å ikke møte opp etter å ha uttrykt ekstremt stor bekymring ang f.eks skolefravær. Egentlig var nok motivet hans å sverte meg. 

Anonymkode: 9f4c7...f29

[AnonymBruker]

Dokumenter, dokumenter, dokumenter. Alt. Ellers vil han prøve å gaslighte + hersketeknikker på familievernkontoret også. 

 

Humas skrev (4 minutter siden):

Du er ikke vanskelig, men kanskje du ikke kjenner deg selv godt nok sånn i bunn. Siden du har så korte forhold med fedrene og så er det de som er håpløse? Vet du hva du har som grunnverdier og hva som er deres, at man må kjenne hverandre godt når man skal få barn sammen? Ikke ment som kritikk, men det virker som denne mannen kjenner seg såret av en eller annen grunn. Men dette er KG og her kommer alle vinklinger. Har du reflektert mye rundt hvordan dere/du behandler hverandre, er det med respekt begge veier? Hvis det er det pleier det å falle på plass etter hvert. Er det noe jeg har lært er at det er vanskelig å kjenne sine egne såre sider, nesten enda vanskeligere enn å forstå andre - og så har demografien med seg bagasje fra fortiden og ønske om hvordan livet skulle bli. (Pust med magen når du leser dette - av og til trenger man å bli vippet av pinnen litt, for å kunne se nye vinkler og få en ny retning på livet fremover.)

Det er noe som er galt med deg, er ikke helt sikker på hva, men håper du føler deg bra etter å ha skrevet det der til TS istedenfor å fokusere på saken...

Anonymkode: eee1b...975

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (5 minutter siden):

Første punkt må jo være å insistere på at dere skal ha det likt. 

Når du hadde samvær som normalt med babyer, skal han ha det samme. Når du gjør lekser, skal han gjøre lekser. Det skal være likt, og det er ingen diskusjon.

Hva han mener om deg er ikke viktig, forsøk å ignorere det fullstendig. 

Legg bort alle tanker om å få han til å forstå ting. Bare følg alle avtaler og nekt å diskutere. Stå på ditt, rolig og uten å gå inn i noen samtaler om det. 

Lev deres liv og hold han mest mulig borte fra tankene og følelsene dine. Hva han mener er bare viktig når det gjelder hva han konkret gjør og ikke gjør med barnet, det betyr virkelig ikke noe for hva du skal føle og tenke om deg selv. Ikke gi han makten til å påvirke hva du kjenner rundt din egen rolle som mor. Han er da vel ikke en hyggelig person du vil ha innspill fra?  Hva så om han mener du er en dårlig mor? Han er en som plager barnes mor helt unødig, det er HAN som gjør feil her. 

 

Dette! Anse kommunikasjonen dere imellom som arbeid, hvor du forholder deg nøytral og rolig. Få all info dokumentert. Dere er likeverdige parter, og det er ikke rom for skjevbehandling. 

Anonymkode: 8215d...26a

[AnonymBruker]

Stakkars barn. En far som ikke vil ha han og en mor som desperat skal prakke gutten på faren. Selv om rett skal være rett så er vel dette kjipest for gutten. Han kan få problemer senere i livet.

Anonymkode: 7947f...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dokumenter, dokumenter, dokumenter. Alt. Ellers vil han prøve å gaslighte + hersketeknikker på familievernkontoret også. 

 

Det er noe som er galt med deg, er ikke helt sikker på hva, men håper du føler deg bra etter å ha skrevet det der til TS istedenfor å fokusere på saken...

Anonymkode: eee1b...975

Det er likevel verdt å ha i bakhodet at TS har 3 barn med 2 ulike fedre, hvor begge forholdene har røket.

Hun valgte også å flytte 1 time vekk fra sitt første barn, og det var derfor hennes egen feil at hun måtte kjøre mye med sine 2 andre barn for å opprettholde samvær og god kontakt med sitt første barn. Det var jo ikke eks'en sin feil at TS' barnefar nr 2 bodde i et annet land.

Ikke for å kaste TS under bussen, men hun har altså tatt noen dårlige valg underveis.

Anonymkode: 8215d...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå skal han ha pappaperm med sin snart  1 åring og mener da det er umulig for han å ha vårt barn på besøk fordi han må kjøre for å hente på fredag og levere på mandag. Skal også nevne at han har krevet at jeg må bo innenfor skolekretsen til vårt barn mens han selv flyttet to timer unna etter å ha vært bastant på dette i årevis. Nå har han barnet tre helger på rad, som jeg synes er drit kjipt for det er jo helgene man koser seg med barnet sitt, føler jeg går glipp av mye men strekker meg og strekker meg, og jeg vil jo at han skal være med faren sin også. Han kommer med mye voksen kjeft hvis det har vært problemer med sønnen på skolen og lignende ting. Alt er alltid min feil. Selv skal han ikke gjøre lekser, men jeg må følge opp alt. Mine syn på ting er helt uviktig. 

 

Du kan flytte som du selv ønsker da du har hovedomsorgen. Han kan si hva han vil, men han kan ikke stoppe det. Bare ignorer det. 

Fra barneloven: 

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.

Den biten av loven er der slik at man skal få tid til å se på hvordan flyttingen påvirker samværet. Nå bor jo sin bf allerede langt vekke fra dere, så om du flytter feks innan i kommunen, vil ikke det påvirke samværet. Ergo vil hans annmerkinger ikke ha noe å si. 

Ang kjøringen kan du faktisk nekte det. Så lenge ikke annet er avtalt, er det faktisk den som skal ha samvær som er ansvarlig for å hente og levere. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Han vrir og vender på alt og tvinger ting igjennom, og mishandler meg verbalt med å true med barnevern,

Bare la han melde deg til bv. Det er ikke farlig. Her har også bf meldt meg til bv uendelig mange ganger. Jeg samarbeider og gir de fritt leide til barnet, hjemmet vårt og alt av papirer de måtte ønske tilgang på. De henlegger veldig fort. Jeg har dokumentasjon på alt. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Noen tips/råd?  Lignende erfaringer? Er det jeg som er vanskelig? 

 

La alt av kommunikasjon skje skriftlig. Kall inn til fvk og si at han må selv hente barnet til samvær. Du henter når barnet skal. På den måten deler dere (og du er sikker på at barnet får komme seg hjem, dette gjorde jeg). Da blir han selv stilt til ansvar for at samværet skal bli gjennomført. 

Fra regjeringens brosjyre: 

Foreldrene kan selv avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes, for eksempel i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som henter og bringer barnet. Bostedsforelderen kan i en avgjørelse om samvær også bli pålagt å medvirke til henting og bringing av barnet.

 

Anonymkode: 03960...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er likevel verdt å ha i bakhodet at TS har 3 barn med 2 ulike fedre, hvor begge forholdene har røket.

Hun valgte også å flytte 1 time vekk fra sitt første barn, og det var derfor hennes egen feil at hun måtte kjøre mye med sine 2 andre barn for å opprettholde samvær og god kontakt med sitt første barn. Det var jo ikke eks'en sin feil at TS' barnefar nr 2 bodde i et annet land.

Ikke for å kaste TS under bussen, men hun har altså tatt noen dårlige valg underveis.

Anonymkode: 8215d...26a

Man kan jo også undres over hvorfor TS valgte å flytte 1 time unna sitt første barn når barnefar nr 2 uansett bodde utenlands. Hvis det handler om jobbmuligheter og økonomi så forstår jeg, men ellers er det jo håpløst med samvær når man befinner seg i en helt annen bhg-, fritidsaktivitet- og skolekrets enn ungen sin. Samtidig så må man selv eie at man har valgt å flytte langt vekk fra barnet sitt, med tilhørende logistikkproblemer. 

Anonymkode: 8215d...26a

[AnonymBruker]

Altså at du valgte å flytte lenger unna og derfor måtte kjøre lenger er jo din egen feil, du kunne jo flyttet tilbake siden du likevel var alene med tvillingene..virker som du legger all skyld på barnefar , tenker dere begge er vanskelige jeg og har skyld i hvordan det er

Anonymkode: bda25...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er likevel verdt å ha i bakhodet at TS har 3 barn med 2 ulike fedre, hvor begge forholdene har røket.

Hun valgte også å flytte 1 time vekk fra sitt første barn, og det var derfor hennes egen feil at hun måtte kjøre mye med sine 2 andre barn for å opprettholde samvær og god kontakt med sitt første barn. Det var jo ikke eks'en sin feil at TS' barnefar nr 2 bodde i et annet land.

Ikke for å kaste TS under bussen, men hun har altså tatt noen dårlige valg underveis.

Anonymkode: 8215d...26a

Men det er ikke det saken handler om. Saken handler om at eksen setter krav til henne og truer henne, og ikke vil selv spille etter de reglene han selv har satt. 

For alt vi vet har ts tenkt over dette med fortidens valg helt selv, og tråden er jo tydelig på at hun ønsker innspill om denne saken, ikke hele hennes liv og hvordan hun velger menn. 

Anonymkode: eee1b...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er likevel verdt å ha i bakhodet at TS har 3 barn med 2 ulike fedre, hvor begge forholdene har røket.

Hun valgte også å flytte 1 time vekk fra sitt første barn, og det var derfor hennes egen feil at hun måtte kjøre mye med sine 2 andre barn for å opprettholde samvær og god kontakt med sitt første barn. Det var jo ikke eks'en sin feil at TS' barnefar nr 2 bodde i et annet land.

Ikke for å kaste TS under bussen, men hun har altså tatt noen dårlige valg underveis.

Anonymkode: 8215d...26a

Ja, og jeg tok ansvar og kjørte på grunn av det var jeg som flyttet. Jeg flyttet pga å ha familie i nærheten da jeg visste jeg kom til å føde alene. Han har etter dette flyttet to mindre unna og tvunget igjennom å ikke ha noen hverdager pga dette.

Jeg og faren til tvillingene vokste fra hverandre da han ble traumatisert av krig og jeg av å stå i veldig mye alene pga dette. Men vi er faktisk gode venner og omgås ofte sammen med guttene våre (de har autisme). Jeg har absolutt tatt noen dårlige valg men er veldig glad jeg gikk ut av forhold med pappa til første. Det var tortur å bo med han, veldig mye psykisk terror. Han jobber høyt oppi systemet så alle utifra virker han topp og mange ser opp til han. Jeg pakket sammen og rømte med barn fordi han ikke lot meg gå ut av forhold. Dette gjorde han veldig bitter fordi han er ekstremt var på sitt image. Dette klarte han også å vri om til at han var ett offer i retten. Så jeg føler jeg har virkelig strukket meg laaaaaangt. Og sønnen er glad i faren og faren er flink far når han først har barnet sitt, men han krever ekstremt mye fra meg som kun er enveis.

Ts

Anonymkode: 98663...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og jeg tok ansvar og kjørte på grunn av det var jeg som flyttet. Jeg flyttet pga å ha familie i nærheten da jeg visste jeg kom til å føde alene. Han har etter dette flyttet to mindre unna og tvunget igjennom å ikke ha noen hverdager pga dette.

Jeg og faren til tvillingene vokste fra hverandre da han ble traumatisert av krig og jeg av å stå i veldig mye alene pga dette. Men vi er faktisk gode venner og omgås ofte sammen med guttene våre (de har autisme). Jeg har absolutt tatt noen dårlige valg men er veldig glad jeg gikk ut av forhold med pappa til første. Det var tortur å bo med han, veldig mye psykisk terror. Han jobber høyt oppi systemet så alle utifra virker han topp og mange ser opp til han. Jeg pakket sammen og rømte med barn fordi han ikke lot meg gå ut av forhold. Dette gjorde han veldig bitter fordi han er ekstremt var på sitt image. Dette klarte han også å vri om til at han var ett offer i retten. Så jeg føler jeg har virkelig strukket meg laaaaaangt. Og sønnen er glad i faren og faren er flink far når han først har barnet sitt, men han krever ekstremt mye fra meg som kun er enveis.

Ts

Anonymkode: 98663...8b3

*Han flyttet to timer unna * 

 

Etter å ha krevet at jeg bor i skolekrets der barnet begynnte på skole. 

Jeg har fulgt reglene hele veien selvom det var til stor ulempe for oss. Men han endrer på alt hele tiden. Jeg flyttet 1 time unna (nærmere 45 min egentlig) og han flyttet to timer unna. Det er ganske stor forskjell på kjøringen da. Derfor gikk jeg med på at han skulle få kun helger , noe han aldri ville gjort andre veien. Når bhg var i hans nærområde MÅTTE jeg kjøre frem og tilbake, selv på mine dager. Det krevde han. Så jeg kjørte fire timer hver dag for å gjøre det , med nyfødte tvillinger i bilen. For å ikke fordømme avtalen. 

Ts

Anonymkode: 98663...8b3

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig ts så tror jeg ikke at du kommer noen vei med denne mannen. Det er jo heller ingen tvil her om at det er han som er problemet. Du sier jo selv at du har et godt samarbeid med faren til tvillingene. 

Klarer du 10 år til med dette? Hvis ikke, har du nok bevis til å komme noen vei med dette? Tror heller ikke det er lurt at du lar han ta over hovedansvar for felles sønn. Vil du risikere å miste hverdagen med sønnen? At du sier at dere kan bytte og du tar helgene for det blir for mye med denne kjøringen og nå er det hans tur? 

 

Anonymkode: 71b5b...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

*Han flyttet to timer unna * 

 

Etter å ha krevet at jeg bor i skolekrets der barnet begynnte på skole. 

Jeg har fulgt reglene hele veien selvom det var til stor ulempe for oss. Men han endrer på alt hele tiden. Jeg flyttet 1 time unna (nærmere 45 min egentlig) og han flyttet to timer unna. Det er ganske stor forskjell på kjøringen da. Derfor gikk jeg med på at han skulle få kun helger , noe han aldri ville gjort andre veien. Når bhg var i hans nærområde MÅTTE jeg kjøre frem og tilbake, selv på mine dager. Det krevde han. Så jeg kjørte fire timer hver dag for å gjøre det , med nyfødte tvillinger i bilen. For å ikke fordømme avtalen. 

Ts

Anonymkode: 98663...8b3

Du har lov til å flytte som du vil nå. Han kan ikke diktere det. Se det jeg skrev over. 

Anonymkode: 03960...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en 8 år gammel sønn med exen. 

Vi har begge gått videre i våre liv. Han har fått en baby som snart blir 1 og jeg fikk tvillinger for 4 år siden.

Han bor med partner og jeg er alene med mine 3. 

Det har alltid vært ganske vanskelig sammarbeid, må kjempe mye for at han skal følge sin del av avtalen, og har vært i retten. Han finner smutthull hele tiden, unngår ansvar osv.  Skal også sier at han tjener tre ganger mer enn meg, så det er ikke penger det står på for at han ikke følger sine samværs dager.

Når mine tvillinger var født (dysmature) KREVDE han at jeg hadde vanlig samvær med sønnen, enda jeg var alene med tvillingene (barnefar bodde i utlandet akkurat da) og jeg ville jo uansett ha han. Siden jeg flyttet lenger unna kjente jeg litt på det ansvaret og. Så i ett år kjørte jeg en time frem og tilbake med tvillinger i bilen, fra de var to uker gamle (en uke etter utskrevet fra sykehuset) hver dag for å levere i bhg. Det var jeg som hadde hverdagene. Han hadde slitt med ned psykisk fra årene vi var sammen. Det finnes ingen måte å "vinne" med han. Han vrir og vender på alt og tvinger ting igjennom, og mishandler meg verbalt med å true med barnevern, at jeg er dårlig mot, neglisjerer barnet osv hvis jeg ikke gjør alt til punkt og prikke. Jeg VIL jo følge avtalen sånn, men har jo øsnket av vi begge kunne vært fleksible. Han er høyt utdannet og er ganske god på å være offer på familievernkontoret også, snakker sakte for å gi meg mindre tid til å prate og opptrer så korrekt , han lurer med andre ord mange.

Nå skal han ha pappaperm med sin snart  1 åring og mener da det er umulig for han å ha vårt barn på besøk fordi han må kjøre for å hente på fredag og levere på mandag. Skal også nevne at han har krevet at jeg må bo innenfor skolekretsen til vårt barn mens han selv flyttet to timer unna etter å ha vært bastant på dette i årevis. Nå har han barnet tre helger på rad, som jeg synes er drit kjipt for det er jo helgene man koser seg med barnet sitt, føler jeg går glipp av mye men strekker meg og strekker meg, og jeg vil jo at han skal være med faren sin også. Han kommer med mye voksen kjeft hvis det har vært problemer med sønnen på skolen og lignende ting. Alt er alltid min feil. Selv skal han ikke gjøre lekser, men jeg må følge opp alt. Mine syn på ting er helt uviktig. 

Jeg håpet han skulle bli litt enklere når han fikk ny dame og barn, men nei... Konfliktene gikk litt ned men han er fremdeles seg selv.. jeg har heller ikke fått lov å møte det nye barnet eller damen... 

Skal bestille ny time hos familievernkontoret så fort som mulig, men jeg er SÅ SLITEN.... noen ganger har jeg tenkt at det nesten ville vært bedre at jeg ga ham fullt foreldre ansvar for å unngå alt dritt han holder på med, men så tar jeg jo til fornuft og elsker barnet høyest så jeg gjør jo ikke det.

Noen tips/råd?  Lignende erfaringer? Er det jeg som er vanskelig? 

Anonymkode: 98663...8b3

Jeg tror ikke du kommer noen vei med denne mannen. Det du må prøve å fokusere på er å ikke la han komme under huden på deg. 

Du VET at du er en god mor som strekker deg så langt du kan for ungen din. Minn deg selv på det hver gang han kommer med urimelige påstander og krav.

Prøv å kommunisere kun skriftlig. Da er det lettere å kunne trekke pusten dypt, tenke seg om og svare profesjonelt uten å la seg styre av følelser. 

Hvis han manipulerer familievernkontoret, hva med å spørre om å få en samtale med dem først for å forklare hva du sliter med? 

Det burde holde at far fikk annenhver helg når han velger å flytte bort fra barnet og ikke ønsker å kjøre og hente i hverdager sånn som du gjorde. 

Husk at han nok feeder på din ulykke og å greie å gjøre livet vanskelig for deg. Vær mest mulig grå stein. 

Hvis han kjefter på deg ang ting. Svar gjerne noe ala "ok" eller "notert". Ikke diskuter med han, for han er bare ute etter å trykke deg ned fordi det får han selv til å føle seg bra. 

Hva tenker du egentlig å ta opp med familievernkontoret?

Anonymkode: 5981e...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg tror ikke du kommer noen vei med denne mannen. Det du må prøve å fokusere på er å ikke la han komme under huden på deg. 

Du VET at du er en god mor som strekker deg så langt du kan for ungen din. Minn deg selv på det hver gang han kommer med urimelige påstander og krav.

Prøv å kommunisere kun skriftlig. Da er det lettere å kunne trekke pusten dypt, tenke seg om og svare profesjonelt uten å la seg styre av følelser. 

Hvis han manipulerer familievernkontoret, hva med å spørre om å få en samtale med dem først for å forklare hva du sliter med? 

Det burde holde at far fikk annenhver helg når han velger å flytte bort fra barnet og ikke ønsker å kjøre og hente i hverdager sånn som du gjorde. 

Husk at han nok feeder på din ulykke og å greie å gjøre livet vanskelig for deg. Vær mest mulig grå stein. 

Hvis han kjefter på deg ang ting. Svar gjerne noe ala "ok" eller "notert". Ikke diskuter med han, for han er bare ute etter å trykke deg ned fordi det får han selv til å føle seg bra. 

Hva tenker du egentlig å ta opp med familievernkontoret?

Anonymkode: 5981e...632

Jeg tenkte egentlig å ta opp det han nå tenker å tvinge igjennom. At det er "umulig" for han å skulle ha noen helger fremover fordi han er i pappaperm til barnet hans. Han vil nok også det fordi han er vant til å vri ting om til at han "bare ønsker det beste for barnet" osv. Terapeuten er jo alltid så nøytral som mulig uansett så det er ingen som utfordrer oppførselen hans noen gang... 

Han har tre uker etter hverandre men tenkte å be om at det er annenhver uke... Han er uansett mye ute å reiser med jobb og sånt så må ta en del av hans tid uansett. Han tar ut såpass lite lønn til seg selv for å unngå barnebidrag uansett. Synes bare det er så urettferdig hvordan han holder på. Blir lei meg på tvillingene mines vegne og at de brukte så mye tid i bil som baby fordi jeg alltid strekker meg og strekker meg og har bøyd meg etter hans urimelige krav for å beholde freden. 

Prøver så hardt å sette grenser men da fremstiller han meg som urimelig og vanskelig og jeg liker virkelig ikke å være så rigid heller! Det er bare surt at det kun går en vei.

Ts

Anonymkode: 98663...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenkte egentlig å ta opp det han nå tenker å tvinge igjennom. At det er "umulig" for han å skulle ha noen helger fremover fordi han er i pappaperm til barnet hans. Han vil nok også det fordi han er vant til å vri ting om til at han "bare ønsker det beste for barnet" osv. Terapeuten er jo alltid så nøytral som mulig uansett så det er ingen som utfordrer oppførselen hans noen gang... 

Han har tre uker etter hverandre men tenkte å be om at det er annenhver uke... Han er uansett mye ute å reiser med jobb og sånt så må ta en del av hans tid uansett. Han tar ut såpass lite lønn til seg selv for å unngå barnebidrag uansett. Synes bare det er så urettferdig hvordan han holder på. Blir lei meg på tvillingene mines vegne og at de brukte så mye tid i bil som baby fordi jeg alltid strekker meg og strekker meg og har bøyd meg etter hans urimelige krav for å beholde freden. 

Prøver så hardt å sette grenser men da fremstiller han meg som urimelig og vanskelig og jeg liker virkelig ikke å være så rigid heller! Det er bare surt at det kun går en vei.

Ts

Anonymkode: 98663...8b3

Jeg tror ikke du kommer noen vei med ham jeg heller. Og sannsynligvis så vil hans neste forhold skjære seg og ila noen år.

Og du har tvillinger med autisme og en traumatisert far. Det er vel ikke så rart at du er sliten ts.

Anonymkode: 7a18c...54e