Noen som bor i utlandet?

[Ibenholt]

Av ren nysgjerrighet starter jeg en tråd om hvordan dere som bor i utlandet har det (lurer på og studere i utlandet selv en gang).

Jeg er spesielt interessert i hvilket land du bor i, hvorfor du er der, hvor lenge har du vært/skal være der og hvordan du trives? Dette er bare på gøy, så det trenger ikke være kjempedetaljert svar (om ikke du selv vil da).

Jeg gleder meg til å lese

[Morea]

Jeg bor i Belgia.

Trives veldig godt både med jobb (som er grunnen til at jeg er her) og fritid.

Er her på et års prosjektstilling.

Har bodd i utlandet i perioder tidligere også og har funnet ut at jeg kan trives de fleste steder, noe som forsåvidt er en nødvendighet med min jobb.

Brussel er en veldig internasjonal by, noe jeg liker. Hvis man er en gruppe som går ut på middag her er man garantert fra fire-fem ulike land.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg bor i Danmark, nærmere bestemt København, og trives ikke veldig godt.

Dårlig arbeidsmiljø, få venner og vanskelig å danne seg en omgangskrets. Har heldigvis samboeren min her, og vi holder hverandre oppe samtidig som vi vet at dette er en overgangsfase.

[Arkana]

Jeg bor ikke i utlandet lenger nå, men jeg har bodd i England i tre år, hvor jeg studerte psykologi. Det var tre veldig flotte år, ble rent anglofil av oppholdet. Engelskmenn er utrolig trivelige og hyggelige. Studiet var spennende, man ble godt tatt vare på på universitetet (i Norge har jeg inntrykk av at man blir overlatt til seg selv i mye større grad, noe som forsåvidt ikke trenger være negativt). Økonomisk hadde jeg det veldig bra. Mye skolepenger (fikk bare dekket 43 000 av det fra Lånekassen), men likevel hadde jeg svært romslig økonomi og mat og bolig er veldig billig (leide en treroms med en venninne de to siste årene, og vi betalte £100 i mnd, studentbolig kostet £200). Jeg valgte med vilje en liten by og et universitet med få norske studenter, noe jeg aldri har angret på. Man lærer språket mye bedre og raskere. I tillegg synes jeg miljøet var mye mer internasjonalt. Her i Norge kjenner jeg kanskje en håndfull utenlandske studenter, mens i England var vi veldig mange og jeg har venner fra mange forskjellige land. Jeg savnet selvsagt Norge og kjæresten min, men jeg trivdes veldig godt og hadde valgt akkurat det samme om igjen uten å blunke. Anbefales!

[Gjest -eline-]

Jeg er (muligens) på slutten av mine 3 år som student i UK. Har hatt tre utrolige flotte år i sør-England, har masse venner både blant engelskmenn og utenlandsstudenter. Studiene har vært/er harde, krever mye tid og krefter (og penger... kunstmateriale er *dyrt*), og i motsetning til Arkana så har jeg hatt det tøft økonomisk. Skolepenger på rundt 100k hvor lånekassen dekker 53k, i tillegg så bor jeg i et dyrt område i England, og til tross for at jeg bor billig i forhold til mange her, så jeg betaler £240 +strøm/gass/vann i husleie. Heldigvis så har jeg en deltidsjobb som nesten dekker husleien. Må, som Arkana, trekke fram hvor viktig det er med kontakt med utenlandsstudenter, utrolig spennende å bli kjent med mennesker som har en helt annen bakgrunn enn deg selv og man lærer å se ting anerledes. Universitetet jeg går på har noen nordmenn, men ikke plagsomte mange, det går feks ingen nordmenn på studiet mitt og jeg snakker absolutt ikke norsk hver dag.

Sånn alt i alt så har jeg hatt det knallfint, og jeg har lært utrolig mye, både om mitt fagområdet, språket sitter godt og ikke minst så har jeg lært mye om meg selv. Anbefales absolutt! :D

...må si jeg nærmest gruer meg til å flytte til sommeren... Nå er det mulig at jeg tar et år til i UK dersom jeg ikke kommer inn på master i Norge, men det blir i såtilfelle ikke her. Har lyst til å flytte litt på meg.

[Gjest gjest1]

Jeg studerte 6 år i Nederland. Det var en flott tid, både studiemessig og 'fritidsmessig'. Landet er så lite at du kan ta fag på forskjellige universiteter samtidig hvis du planlegger godt nok, og 'shoppe' en fin fagsammensetning. Det går tog svært ofte mellom stedene, og hvis du utnytter regelverket godt nok kan du få reise gratis, som de nederlandske studentene.

Språket er lett å lære, og nederlendere er flotte mennesker!

Problemet med å ta hele studiet i utlandet, er at det ikke alltid er lett å komme inn i varmen i Norge hvis du vil jobbe i hjemlandet. Selv om vi nå har master og bachelor-grader i Norge også, opplevde jeg at det ikke var så lett å komme med en utenlandsk grad. I tillegg mangler du kontaktnettet og må begynne helt fra bunnen med å vise hvem du er når du kommer hjem, i motsetning til studentene i Norge. Men dette varierer vel noe fra studie til studie kanskje...

Jeg reiste på eget initiativ, og ikke gjennom noe program (Erasmus el.l.), og det gjorde at jeg sto veldig fritt (måtte bare forholde meg til lånekassa), og jeg ville gjort det samme igjen!

[Gjest -eline-]

Problemet med å ta hele studiet i utlandet, er at det ikke alltid er lett å komme inn i varmen i Norge hvis du vil jobbe i hjemlandet. Selv om vi nå har master og bachelor-grader i Norge også, opplevde jeg at det ikke var så lett å komme med en utenlandsk grad. I tillegg mangler du kontaktnettet og må begynne helt fra bunnen med å vise hvem du er når du kommer hjem, i motsetning til studentene i Norge. Men dette varierer vel noe fra studie til studie kanskje...

←

Det stemmer i hvertfall for min del. Jeg slet vanvittig med å få meg praksisplass i Norge, de fleste arbeidsgivere aner jo ingenting om bakgrunnen din, hvilke lærere og fag du har hatt.. Hadde det ikke vært for at jeg fikk mailadressen til en tidligere student (norsk) ved universitetet mitt, fra ene læreren min så hadde jeg ikke fått praksis i Norge, må bruke de "kontaktene" man har. Men alt det positive med et utenlandsopphold veier opp for akkurat dette problemet synes jeg. Hadde valgt likt igjen.