Ubrukelig arbeidstaker eller bare psykisk knekk?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å lure på om jeg bare er udugelig som arbeidstaker, eller om jeg har en psykisk knekk etter årelang mistrivsel både jobbmessig og privat. Noen som kan hjelpe meg litt her? Gjerne dropp å trolle i denne tråden da jeg er sårbar…

De siste årene har vært mildt sagt jævlige. Kort fortalt svært ustabil bosituasjon med to ulike samboere som mishandlet meg psykisk, midlertidig boforhold med ustabilitet samt dødsfall av nærstående. Samtidig har jeg også jobbet et sted hvor min yrkesgruppe ikke har blitt verdsatt og jeg har blitt behandlet som dritt mildt sagt (dessverre en del av kulturen ved den arbeidsplassen, små yrkesgrupper blir ikke ivaretatt og dersom man forsøker å si noe blir man uglesett). I tillegg giftig arbeidsmiljø med ansatte og ledelse som leter etter syndebukker, og svært lite forståelse for sykdom og uhelse, ei heller arbeidsmiljøloven.

Nå er jeg på et veldig mye bedre sted og har stabilitet i privatlivet mitt. Har sluttet i den jobben og jeg er veldig glad for å ha kommet meg vekk fra alt dette. Men jeg har fått en stor knekk på selvtilliten. Samtidig blir jeg usikker på om det er noe galt med meg som arbeidstaker? Er det i mitt hode at jeg opplever at folk ser på meg som ansatt et sted over tid, som en som ikke bidrar maks, og som gjør ting litt halvveis? Jeg føler jo at jeg gjør alt jeg kan for å ivareta arbeidsoppgavene mine. Når jeg tenker tilbake på tidligere jobber så har jeg følt enkelte steder at de ikke har vært tilfreds med hvordan jeg har utført arbeidsoppgavene, eller at jeg ikke har vært effektiv nok. Mens andre steder har jeg følt at jeg har virkelig gjort 200%. Det er kanskje en korrelasjon mellom trivsel og mestring, og mistrivsel og lite mestring, som gjør denne forskjellen. Eller så er jeg bare en svak ansatt sånn på det generelle plan. Eller så har jeg bare elendig selvtillit akkurat nå. Eller så handler det om matchen mellom meg, og arbeidsplassen og arbeidsoppgavene. Er det normalt, eller er det mer normalt at folk yter like mye 100% nesten uansett hvor de måtte jobbe?

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden men jeg sliter med eget selvbilde akkurat nå. Noen som kjenner seg igjen og har hatt det sånn tidligere som kan komme med noen tanker? 

Tilgi meg om jeg kommer med flere opplysninger gjennom tråden, som jeg ikke kommer på akkurat nå. 

Anonymkode: 676ca...7b9

[AnonymBruker]

Dette gjør dårlig arbeidsmiljø med folk. Sender deg rett ut i grublefella. Ingen presterer på sitt beste i et miljø man mistrives og kanskje kjenner seg utrygg. 

Anonymkode: d271b...a60

[AnonymBruker]

Vær snill med deg selv. Ikke bebreid deg selv for ting som er utenfor din kontroll. Så lenge du vet at du gjør ditt beste er det helt sikkert mer enn bra nok. Ikke legg ekstra stein til byrden ved å være streng mot seg selv. 

Anonymkode: ba4aa...c59

[AnonymBruker]

Du har jo hatt en lang periode hvor kroppen har fungert i high alert/overlevelses modus. Det er ikke uvanlig å miste selvtillit eller føle seg utbrent etter noe slikt. Ta godt vare på deg selv, gjør ting som fyller på med energi og mestringsfølelse, så vil kropp og sinn etterhvert komme etter. 

Anonymkode: 6e39b...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2026 den 14.24):

Jeg begynner å lure på om jeg bare er udugelig som arbeidstaker, eller om jeg har en psykisk knekk etter årelang mistrivsel både jobbmessig og privat. Noen som kan hjelpe meg litt her? Gjerne dropp å trolle i denne tråden da jeg er sårbar…

De siste årene har vært mildt sagt jævlige. Kort fortalt svært ustabil bosituasjon med to ulike samboere som mishandlet meg psykisk, midlertidig boforhold med ustabilitet samt dødsfall av nærstående. Samtidig har jeg også jobbet et sted hvor min yrkesgruppe ikke har blitt verdsatt og jeg har blitt behandlet som dritt mildt sagt (dessverre en del av kulturen ved den arbeidsplassen, små yrkesgrupper blir ikke ivaretatt og dersom man forsøker å si noe blir man uglesett). I tillegg giftig arbeidsmiljø med ansatte og ledelse som leter etter syndebukker, og svært lite forståelse for sykdom og uhelse, ei heller arbeidsmiljøloven.

Nå er jeg på et veldig mye bedre sted og har stabilitet i privatlivet mitt. Har sluttet i den jobben og jeg er veldig glad for å ha kommet meg vekk fra alt dette. Men jeg har fått en stor knekk på selvtilliten. Samtidig blir jeg usikker på om det er noe galt med meg som arbeidstaker? Er det i mitt hode at jeg opplever at folk ser på meg som ansatt et sted over tid, som en som ikke bidrar maks, og som gjør ting litt halvveis? Jeg føler jo at jeg gjør alt jeg kan for å ivareta arbeidsoppgavene mine. Når jeg tenker tilbake på tidligere jobber så har jeg følt enkelte steder at de ikke har vært tilfreds med hvordan jeg har utført arbeidsoppgavene, eller at jeg ikke har vært effektiv nok. Mens andre steder har jeg følt at jeg har virkelig gjort 200%. Det er kanskje en korrelasjon mellom trivsel og mestring, og mistrivsel og lite mestring, som gjør denne forskjellen. Eller så er jeg bare en svak ansatt sånn på det generelle plan. Eller så har jeg bare elendig selvtillit akkurat nå. Eller så handler det om matchen mellom meg, og arbeidsplassen og arbeidsoppgavene. Er det normalt, eller er det mer normalt at folk yter like mye 100% nesten uansett hvor de måtte jobbe?

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden men jeg sliter med eget selvbilde akkurat nå. Noen som kjenner seg igjen og har hatt det sånn tidligere som kan komme med noen tanker? 

Tilgi meg om jeg kommer med flere opplysninger gjennom tråden, som jeg ikke kommer på akkurat nå. 

Anonymkode: 676ca...7b9

 

 

Ingen yter 100% eller mer til enhver tid, og folk har gullfiskhukommelse og vil nesten bare huske dine prestasjoner den siste måneden. 

Anonymkode: 1ebee...76f

[AnonymBruker]

Jeg trengte egentlig ikke lese mer enn det første avsnittet TS. Årelang mistrivsel både jobbmessig og privat - ja, det er det åpenbare svaret. Du er ikke ubrukelig! Bare litt prega nå av å ha hatt det tøft lenge.

Anonymkode: 61146...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette gjør dårlig arbeidsmiljø med folk. Sender deg rett ut i grublefella. Ingen presterer på sitt beste i et miljø man mistrives og kanskje kjenner seg utrygg. 

Anonymkode: d271b...a60

Signerer.

Det er ingenting gale med deg, finn de gode menneskene, kun de.🌸

Anonymkode: 26072...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Signerer.

Det er ingenting gale med deg, finn de gode menneskene, kun de.🌸

Anonymkode: 26072...e01

Jeg er ikke helt enig.

Gode mennesker er ikke noe du bare finner, det er noe du er en del av og tiltrekker deg.

Sykdom, dødsfall og gjentatte dårlige parforhold vitner jo om at du har hatt det turbulent på privaten. Noe kan du ikke råde over, andre ting kan du. Hvis man har en lang historie med dårlige parforhold, en etter en annen, så er det noe du kanskje bør jobbe med da dette trekker voldsomt mye energi og frarøver deg både konsentrasjon og overskudd i hverdagen.

Hvis du er generelt misfornøyd (med alt) og du er mye borte fra jobb, så tror jeg det er en win-win at du finner deg en ny arbeidsplass.  Du har sagt opp stillingen din og det tenker jeg er bra, å bli værende ett sted man mistrives har ingenting for seg.

Når du nå skal inn på en ny arbeidsplass bør du jobbe med deg selv fra starten av. Du sier du er en del av en yrkesgruppe som ikke blir verdsatt. 

Verdsatt av hvem og på hvilen måte mener du at du skal verdsettes? Dette handler om dine forventninger til omgivelsene, kanskje skal du allerede nå forberede deg på at dine tidligere forventninger har ført til skuffelse og heller redusere denne gangen og tenke at du er viktig og du er verdsatt (det er derfor du har fått en jobb!) - men det er ikke naturlig å forvente at dette er noe som blir sagt til deg i stor grad. Veldig få ansatte opplever at de går på arbeid og jevnlig får beskjed om hvor viktige og verdsatte de er, uten at det betyr at de ikke er det. Ja: det hadde vært fint om man fikk høre dette titt og ofte, men det er som regel ikke slik arbeidslivet utspiller seg. Er du dog selv flink til å gi energi, være hjelpsom, sier at du verdsetter andre og er positiv så øker du nok oddsen for å få det samme tilbake, bare ikke gjør disse tingene utelukkende fordi du vil ha dem i retur, klarer du genuint å verdsette andre så er det også en måte å motivere deg selv til å stå i jobben.

for det andre: bruk lederen din og søk støtte, vær åpen om egen usikkerhet og leder blir mer obs på dine behov og du gir leder en bedre sjanse til å imøtekomme dem.

for det tredje: vær tålmodig og se det store bildet. Absolutt alle opplever dårlige dager, kritikk som oppleves både konstruktiv og lite konstruktiv, men forsøk å ikke tildel disse tingene for stor vekt. Noen gang kan det bare være så enkelt som at en kollega hadde en dårlig dag, ble irritert og frustrert og du sto i skuddlinjen. Er det greit? Nei, i utgangspunktet ikke, men velg dine kamper og viktigst av alt er at du plasserer problemet hos den der det hører hjemme (ikke deg) - du må altså Børst det av deg. 

Hvis du allerede er usikker grunnet mange vanskelige forhold privat som har skadet selvtillit og psyke så er det ikke usannsynlig at du kanskje kan være i risiko for å både overtolke og gnage på en del hendelser som betyr mye mindre for den andre part enn det gjorde for deg. 
 

- Jeg er mellomleder og har sikkert totalt hatt lederansvar for opptil flere hundrede om ikke nærmere tusen ansatte innen nå. På flere ulike arbeisplasser. Det er ingen tvil om at hvor godt du trives på arbeid bunner særdeles mye i den ansatte selv, og egen evne til å håndtere arbeidsdagen. Når ansatte til enhver tid plasserer dårlige arbeidsdager utenfor dem selv, det er alltid omgivelsen sin skyld (enten kollega, arbeidsmiljø, ledelsen, ressurser) - så er oddsen for at de selv opplever mestring og glede langt lavere enn hos de der ser hvordan de selv er en aktiv påvirkende kraft i hvor god/dårlig dag de har.

Med det sagt så er det klart flere arbeidsplasser som er preget av dårlig ledelse, dårlige kollega, dårlig arbeidsmiljø og lite ressurser. Men har man en lengre karriere og det er til enhver tid omgivelsene sin skyld og feil så er det på tide å se litt innover. Hvem er du selv i det her? Hvilken kollega er du? Hva er ditt bidrag til arbeidsmiljøet? Og det ser ut til at du TS har startet denne prosessen, noe som er bra da det øker sannsynligheten for at neste arbeidsplass vil oppleves som bedre for deg også fordi du har gjort noe med deg selv.

Lykke til  

Anonymkode: 2100c...717