AnonymBruker Skrevet 26. mai #1 Skrevet 26. mai Først: jeg trenger ikke kommentarer fra folk som synes det er helt uhørt at ikke sønnen vår sover med oss og som selv "hadde barn som sovnet for seg selv og sov gjennom natta fra det var 4 måneder" Jeg ønsker råd fra folk som har vært i samme situasjon. Kort fortalt, søvn har vært vanskelig hele veien, kolikk, mageplager og allergi førte til noen ganske heftige første år, da det roet seg litt kom lillebror og i tillegg flyttet vi så det var lite rom for å trene inn nye vaner. Han er i tillegg en veldig kosete gutt som trenger mye nærhet og han er ikke veldig selvstendig i utgangspunktet. Selv om jeg egentlig synes det er veldig koselig å ligge inntil ham til han sovner mens han koser på armen min er vi nødt til å slutte med det av praktiske grunner. Én forelder må kunne legge begge og sånn det er nå fungerer det ikke. Vi sover fortsatt med ham, han våkner fremdeles litt, men sovner fort om vi er der. Har ikke bestemt oss for om vi ønsker å fase ut dette også. Så, dere som har vært i lignende situasjon, hvordan gjorde dere det? Konkrete tips? Har tenkt på å starte med å sitte på en stol inne på rommet og høre på podkast eller lese på Kindle, men vi gjorde det en lang periode da han var 2 år og kom oss liksom aldri ut av rommet fordi han bare krøp bort til oss og han på oss eller sovnet under stolen. Kunne aldri flytte oss nærmere og nærmere døren for da flyttet han etter 😅 Nå er han jo eldre, men tror fremdeles ikke den overgangen blir lett. Hvordan går man videre fra å sitte på stol til å ved neste korsvei stå utenfor døren til han sovner? Anonymkode: e4bd6...806
AnonymBruker Skrevet 26. mai #2 Skrevet 26. mai Vi legger begge ungene på samme rom når en legger, også flytter vi evt minstemann når de har sovnet. Ellers er han gammel nok til å snakkes med. Hva med belønningsskjema for å bli i sengen? Klistremerker der han sparer opp til noe han virkelig ønsker seg? Kan sikkert kombineres med å flytte seg gradvis ut. Eller bare å gå ut fordi du må bare på do/tømme tørketrommelen/åpne oppvaskmaskinen eller hva det nå måtte være og så satse på at han sovner. Anonymkode: 363b2...6db 1
katties Skrevet 26. mai #3 Skrevet 26. mai Vi har alle tre barna i én seng - de er glad i å ha noen ved siden av seg, så det funker flott. 3 stk, alle i barnehagealder. 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai #4 Skrevet 26. mai All medfølelse fra meg! Vi står i mye av det samme med vår 5,5 åring. Aldri sovet bra, og trenger MYE støtte for å sovne og å holde seg sovende. For oss ble det viktigere at hun klarte å sovne på rommet selv enn å sove hele natta på eget rom. Men før vi satte i gang så hadde vi full undersøkelse hos fastlegen bare for å være sikre på at det ikke var noe som plaget henne fysisk. Hun hører på lydbok når hun skal sove. Vi sitter på gangen. I starten stakk vi hodet inn til henne annenhver minutt slik at hun var sikker på at vi var der hele tida. Utvidet litt og litt over laaaaaang tid. Nå etter ca 1 år går leggingen greit 99% av kveldene. Hun hører på lydbok mens en av oss sitter på gangen til hun sovner. Sovner som regel på 2-15 minutt. Neste steg er at vi skal kunne gå ned i stua når hun legger seg. hun får fortsatt komme inn til oss når hun våkner på natta. Hun kan våkne alt fra 1 til 10 ganger i løpet av natta. Men kampen om å sove hele natta i si seng er en alt for stor kamp. Det blir gråting og skriking, og det går ut over hele familien når vi har prøvd det. For oss er det viktigere at alle får sove best mulig. Anonymkode: 6de22...94b 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai #5 Skrevet 26. mai Ts her. Ser flere foreslår å legge dem på samme rom, men det går dessverre ikke her. Har en ettåring som hyler seg i søvn (som har gjort det siden 4 måneders alder) så han trenger å ha en voksen med seg hele tiden. De få gangene vi har vært nødt til å legge begge alene har det bare blitt kaos og ingen har sovnet før kl 22-23. Når lillebror endelig roer seg hvis storebror at han vil at jeg skal komme og vekker lillebror til live igjen 🫠 Anonymkode: e4bd6...806
AnonymBruker Skrevet 27. mai #6 Skrevet 27. mai AnonymBruker skrev (7 timer siden): Ts her. Ser flere foreslår å legge dem på samme rom, men det går dessverre ikke her. Har en ettåring som hyler seg i søvn (som har gjort det siden 4 måneders alder) så han trenger å ha en voksen med seg hele tiden. De få gangene vi har vært nødt til å legge begge alene har det bare blitt kaos og ingen har sovnet før kl 22-23. Når lillebror endelig roer seg hvis storebror at han vil at jeg skal komme og vekker lillebror til live igjen 🫠 Anonymkode: e4bd6...806 Fungerer det å legge storebror med lydbok på lyddempende headsett? Det kan ikke være noe særlig å logge alene og høre på hyling til lillebror. Anonymkode: 363b2...6db
AnonymBruker Skrevet 27. mai #7 Skrevet 27. mai AnonymBruker skrev (13 timer siden): Først: jeg trenger ikke kommentarer fra folk som synes det er helt uhørt at ikke sønnen vår sover med oss og som selv "hadde barn som sovnet for seg selv og sov gjennom natta fra det var 4 måneder" Jeg ønsker råd fra folk som har vært i samme situasjon. Kort fortalt, søvn har vært vanskelig hele veien, kolikk, mageplager og allergi førte til noen ganske heftige første år, da det roet seg litt kom lillebror og i tillegg flyttet vi så det var lite rom for å trene inn nye vaner. Han er i tillegg en veldig kosete gutt som trenger mye nærhet og han er ikke veldig selvstendig i utgangspunktet. Selv om jeg egentlig synes det er veldig koselig å ligge inntil ham til han sovner mens han koser på armen min er vi nødt til å slutte med det av praktiske grunner. Én forelder må kunne legge begge og sånn det er nå fungerer det ikke. Vi sover fortsatt med ham, han våkner fremdeles litt, men sovner fort om vi er der. Har ikke bestemt oss for om vi ønsker å fase ut dette også. Så, dere som har vært i lignende situasjon, hvordan gjorde dere det? Konkrete tips? Har tenkt på å starte med å sitte på en stol inne på rommet og høre på podkast eller lese på Kindle, men vi gjorde det en lang periode da han var 2 år og kom oss liksom aldri ut av rommet fordi han bare krøp bort til oss og han på oss eller sovnet under stolen. Kunne aldri flytte oss nærmere og nærmere døren for da flyttet han etter 😅 Nå er han jo eldre, men tror fremdeles ikke den overgangen blir lett. Hvordan går man videre fra å sitte på stol til å ved neste korsvei stå utenfor døren til han sovner? Anonymkode: e4bd6...806 Vi har hatt akkurat samme symptombilde. Ikke gjør det gradvis. Vi sa "Nå skal du sovne selv, mamma og pappa er utenfor, vi er hele tiden i nærheten". Så den første uken fulgte vi kjærlighetsfullt tilbake "Nå skal du tilbake i din seng". Pakket godt inn i dyna, sa god natt og gikk. Barnet sovnet mye fortere av det enn tidligere. Bare vis at dere er trygge i beslutningen deres, at dere mener dette er et godt valg og at barnet ikke blir møtt med frustrasjon når han kommer ut, for det kommer han jo til å gjøre. Anonymkode: 4b8cb...b57 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai #8 Skrevet 27. mai AnonymBruker skrev (13 timer siden): All medfølelse fra meg! Vi står i mye av det samme med vår 5,5 åring. Aldri sovet bra, og trenger MYE støtte for å sovne og å holde seg sovende. For oss ble det viktigere at hun klarte å sovne på rommet selv enn å sove hele natta på eget rom. Men før vi satte i gang så hadde vi full undersøkelse hos fastlegen bare for å være sikre på at det ikke var noe som plaget henne fysisk. Hun hører på lydbok når hun skal sove. Vi sitter på gangen. I starten stakk vi hodet inn til henne annenhver minutt slik at hun var sikker på at vi var der hele tida. Utvidet litt og litt over laaaaaang tid. Nå etter ca 1 år går leggingen greit 99% av kveldene. Hun hører på lydbok mens en av oss sitter på gangen til hun sovner. Sovner som regel på 2-15 minutt. Neste steg er at vi skal kunne gå ned i stua når hun legger seg. hun får fortsatt komme inn til oss når hun våkner på natta. Hun kan våkne alt fra 1 til 10 ganger i løpet av natta. Men kampen om å sove hele natta i si seng er en alt for stor kamp. Det blir gråting og skriking, og det går ut over hele familien når vi har prøvd det. For oss er det viktigere at alle får sove best mulig. Anonymkode: 6de22...94b Vi har droppet lydbok til vårt barn. Barnet ble liggende og høre på til øynene var rødsprengte. Vi innførte også lydbok til minstemann da han var fire år. Det fungerte i en overgangsperiode da han skulle sovne på eget rom, men deretter så vi at lydboken drøyde innsovningen og sa "Nå flytter vi lydboklyttingen til frokost istedenfor". Barnet sovnet da mye fortere. Så vær litt obs på dette og hvordan det fungerer for ditt barm. Anonymkode: 4b8cb...b57
AnonymBruker Skrevet 27. mai #9 Skrevet 27. mai Jeg lærte av min mor/bestemor å kjenne på kroppen hvor trøtt jeg er. De brukte tid på en sånn natta-stund der jeg skulle lukke øynene og kjenne etter. Først på tærne. Kjenne hvor tuuunge de blir. Så føttene. De blir tunge og slappe og trøtte. Så beina. Og så videre. Så lærte de meg å gjøre denne "regla" selv etterhvert. Husker det fortsatt med en god følelse. 😄 Anonymkode: fc723...a00 3
AnonymBruker Skrevet 27. mai #10 Skrevet 27. mai AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg lærte av min mor/bestemor å kjenne på kroppen hvor trøtt jeg er. De brukte tid på en sånn natta-stund der jeg skulle lukke øynene og kjenne etter. Først på tærne. Kjenne hvor tuuunge de blir. Så føttene. De blir tunge og slappe og trøtte. Så beina. Og så videre. Så lærte de meg å gjøre denne "regla" selv etterhvert. Husker det fortsatt med en god følelse. 😄 Anonymkode: fc723...a00 Tror ikke dette fungerer på TS sitt tilfelle, der det er tarmproblematikk. Vår 8-åring med tarmutfordringer fra spedbarnsalderen har ikke lukket øynene en eneste gang ved leggetid. Øynene går igjen når søvnen kommer. Minste derimot lukker øynene for å sove og kjenner trøttheten i kroppen. Anonymkode: 4b8cb...b57
AnonymBruker Skrevet 31. mai #11 Skrevet 31. mai Ts her. Tusen takk for tips og råd. Har bestemt meg for å sette meg utenfor rommet hans med en kindle til uka, kryss fingrene for oss! Anonymkode: e4bd6...806
AnonymBruker Skrevet 31. mai #12 Skrevet 31. mai AnonymBruker skrev (På 27.5.2026 den 9.50): Tror ikke dette fungerer på TS sitt tilfelle, der det er tarmproblematikk. Vår 8-åring med tarmutfordringer fra spedbarnsalderen har ikke lukket øynene en eneste gang ved leggetid. Øynene går igjen når søvnen kommer. Minste derimot lukker øynene for å sove og kjenner trøttheten i kroppen. Anonymkode: 4b8cb...b57 Man må jo ikke ha øynene lukket for å gjøre det som foreslås. Det høres jo ut som en fantastisk ide! Virkelig lurt! Anonymkode: f78d4...d20
AnonymBruker Skrevet 31. mai #13 Skrevet 31. mai AnonymBruker skrev (På 27.5.2026 den 9.46): Jeg lærte av min mor/bestemor å kjenne på kroppen hvor trøtt jeg er. De brukte tid på en sånn natta-stund der jeg skulle lukke øynene og kjenne etter. Først på tærne. Kjenne hvor tuuunge de blir. Så føttene. De blir tunge og slappe og trøtte. Så beina. Og så videre. Så lærte de meg å gjøre denne "regla" selv etterhvert. Husker det fortsatt med en god følelse. 😄 Anonymkode: fc723...a00 Kanskje jeg skal prøve dette på ham i morgen kveld mens jeg enda ligger ved siden av ham Takk! Anonymkode: e4bd6...806
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå