Please and appease i terapirommet

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har gått i traumebehandling i flere år nå. Har vært klar over at jeg gjennom livet har lagt til meg en veldig pleasende personlighet. Livredd for å ta plass og tilpasser meg egentlig alt og alle. I går kom jeg over et innlegg fra @survivorsnorge på Instagram. Det handlet om «den sjette traumereaksjonen» please and appease. Jeg var ikke klar over før nå at jeg nok har tatt dette med meg inn i traumebehandlingen.

En del av innlegget sier:

»For mange av oss blir det å «please» terapeuten en måte å overleve på. Vi kjenner på et ansvar for relasjonen, for stemningen i timen, for terapeutens følelser og for at terapien skal «fungere». Vi rapporterer fremgang, ikke nødvendigvis for at vi har det bedre, men fordi vi er redde for å miste hjelpen. Redde for å bli forlatt. Redde for å være for mye - eller for lite».

Dette traff meg som et spark i magen. Det er jo meg. Oppriktig nyskjerrig på om det er andre som kjenner seg igjen? Og hvordan dere evt har tematisert dette med behandler? 

Anonymkode: e4ce5...129

[AnonymBruker]

En god terapeut er klar over dette og vil ta tak i det i timene. Har du gått til samme person i alle årene?

Anonymkode: 8b52f...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

En god terapeut er klar over dette og vil ta tak i det i timene. Har du gått til samme person i alle årene?

Anonymkode: 8b52f...009

Jeg fikk ny for et år siden. Hun plukker det nok mer opp enn den forrige, men tror etter et helt liv med tilpasning og «det går bra med meg» har gjort meg ganske så god på «det jeg driver med». Tørr å være noe mer ærlig nå og at det ikke går så bra. Det er egentlig ekstremt vanskelig for meg. 
 

ts

Anonymkode: e4ce5...129

[AnonymBruker]

Dette er vanlig, og terapeuten vil hjelpe deg med det. Men det er også fint om du nevner at du tenker slik. Da blir det lettere å ta tak i.

Anonymkode: 351f2...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette er vanlig, og terapeuten vil hjelpe deg med det. Men det er også fint om du nevner at du tenker slik. Da blir det lettere å ta tak i.

Anonymkode: 351f2...1de

Ja har forstått at det er vanlig. Jeg har bare vært eller er så veldig redd for at hun skal gi meg opp. Så det er veldig viktig for meg å bli bedre. Nesten ikke for meg selv en gang, men for at hun skal oppleve å gjøre en god jobb. Så har jo flere ganger «faket» bedring for at hun skal bli glad. Som igjen gjør det vanskelig å si at det ikke går bra. 
 

TS

Anonymkode: e4ce5...129