Ungdom og drikking

[Miamaia83]

Jeg er tenåringsmor og opplever i disse dagene store utfordringer med den ene tenåringen og alkohol. Hun har innrømmet at hun drakk alkohol på 17.mai, og har hatt mistanke andre ganger også om at hun har drukket. Hun har fortalt i ettertid om flere situasjoner hvor venner av henne har drukket sprit, midt på lyse dagen som om det var helt normalt. Og er på trinnet som har blitt utvist pga drikking på skolen. Vi har flere gode samtaler, men jeg blir overrasket over hvordan hun snakker om det som at det er helt normal og jeg får dårlig følelse hva gjelder moral og normalisering rundt dette med alkohol. Jeg har inntrykk av at alkohol blir akseptert som noe helt greit å innta blant 14-15.åringene og at ungdommene reagerer på at voksne rundt de reagerer på at de drikker og synes det er rart de har en mening om det. Hvordan de får tak i alkohol bekymrer meg også. 
Noen med noen tanker? 

[AnonymBruker]

Jeg synes du har helt rett i å være bekymret! Og kjenner ikke igjen beskrivelsen fra mine ungdommers miljø, her er det temmelig uvanlig at drikkingen starter så tidlig. Har selv tre som ventet til de var 18 med å drikke og det var ikke noe stress, siden det var få som drakk uansett og festing ikke egentlig var noe de drev med (venninnekvelder, bursdager og sånt ja, men ikke party).

Kunne skole/politi/helsesykepleier dra igang et foreldremøte eller noe slikt? Det har de gjort her ift andre temaer, som netthets/farer på internett og spiseforstyrrelser. Hvis noe er et problem hjelper det å få mange foreldre på laget, ikke bare la det være opptil enkeltpersoner.

Anonymkode: da479...bb5

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har vært barn og ungdom… Det er kanskje ikke så mye trøst i, men hos oss var det en fase hvor vi hadde et ganske vilt syn på drikking, festing, for noen også dop og verre ting. Uken var nærmest en venteseremoni før helgen, vi fastet fredager og lørdager for å lettere bli fullere, drakk og festet mye, kom både fulle og bakfulle på skolen en gang i blant, skulket for å sove lenge for å kunne feste hele natten eller flere dager i strekk… ja, det var ikke måte på, og jeg blir flau av å både tenke på og skrive om det…

Med det sagt:

For de fleste av oss var denne fasen ganske kort, vi vokste opp, roet oss ned, noen fikk barn, hund, kjærester eller dro på utveksling… Selv drakk jeg lite, hadde over 10 år hvor jeg IKKE drakk eller festet og «nå til dags» drikker jeg kanskje litt 1-4 ganger i året eller annethvert. 
 

Skjønner at det ikke hjelper deg her og nå, men ville bare iallefall si at slik har det vært i generasjoner/på ulike steder før og at det kan både gå seg til og gå bra likevel.

Har full respekt for at det er dritvanskelig, bekymringsfullt og krevende å være forelder i en slik situasjon. Alt godt, håper det ordner seg ihvertfall!

Anonymkode: 8be86...1f3