Bør overvektige barn slankes?

[Gjest Gjest]

Er ikke helt sikker på hvor denne tråden hører hjemme, men jeg prøver her selv om den kunne passe andre steder også.

Jeg har alltid ment at man ikke skal fokusere på barns kropp, enten de er tykke eller tynne. Man skal være veldig forsiktig med hva man sier til barn ang vekt og kropp.

Men idag fikk jeg meg en tankevekker. Vi var samlet nesten hele familien hos et eldre familiemedlem idag. H*n har masse gamle klær som barna synes det er stor stas å kle seg ut i.

Blandt disse klærne var det bl.a. en kjole som jeg brukte da jeg var ca 25 år, og det ene barnet (9 år) skulle kle seg ut i den. H*n spurte meg om jeg kunne hjelpe til å lukke glidelåsen bak i ryggen. Jeg fikk ikke opp glidelåsen, kjolen var rett og slett altfor trang, så jeg måtte bare si til barnet at det var noe feil med glidelåsen.

Jeg vet at dette barnet er satt på slanking gjennom helsetjenesten, og reagerte den gang jeg fikk vite det. H*n kommer fra en familie der de er kraftige, og jeg vet også at de har et sunnt kosthold siden de voksne i huset er veldig bevisste på at de er kraftige alle sammen.

Når jeg idag så at et barn på 9 år ikke kom inn i en kjøle jeg brukte når jeg var 25 år (15 år siden) fikk meg til å se annerledes på saken. Jeg innser at man i visse tilfeller er nødt til å fokusere på barnas kroppsvekt.

Noen som mener det samme, eller skal vi ikke fokusere på vekten til barna, selv om de da er mer utsatt bl.a. for diabetes og hjerte/ karsykdommer?

[Gjest Gjest]

Min datter på 13 kan bruke klær som er i største laget til min voksne søster. Min søster veier anslagsvis 65 kg. og er ganske høy. Det er også min datter og hun kan ikke kalles annet enn slank. Noen barn er større enn andre. At det du brukte som 25 åring er smalt for en 9 åring er ikke nødvendigvis noe pekepinn på overvekt.

Nå sier du jo at barnet du sikter til alt er satt på slanketiltak? Og at familien er bevisst på å ha et sundt kosthold. Da gjør de vel alt de kan gjøre?

Hadde jeg hatt et barn som var problematisk overvektig tror jeg nok at jeg ville lagt opp til et sundt kosthold og fokusert mye på fysisk aktivitet. Fokusert på lek, moro og lange turer. Jeg ville aldri fokusert på maten. Aldri snakket om kalorier eller lagt vekt på at dette spiser vi ikke. Bare sørget for at all tilgjengelig mat var sunn. Mye frukt og grønt.

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet synes jeg ikke at barn skal slankes med mindre det er fare for helsa. Da bør det gjøres i samarbeid med lege. Imidlertid ville jeg ikke ha kalt det slanking foran barna. Jeg ville heller ha fokusert på sunn og god mat+aktiviteter som hele eller flere i familien også kan delta i.

Det finnes så utrolig mye god mat man kan lage i stedet for å plukke opp f.eks. en pizza fra fryseren på superen. Slanking behøver ikke nødvendigvis automatisk bety sultekurer og slankepulver.

[Twigi]

Synes det høres ille ut, det du beskriver, og ser dessverre mange barn som er overvektige.

Jeg vet at mange skylder på stoffskifte og all verdens kjemi, men for de aller fleste barn (og voksne) - så koker overvekt ned til at man beveger seg for lite i forhold til hva man spiser, og mange spiser også svært usunt, tror jeg (mye raffinert mat, lite grønt)

Men skal man slanke barn? Jeg tror det er viktig at foreldrene tar tak, og sørger for at ungene er mer i fysisk aktivitet. Selv jobber jeg med fysisk trening av barn, og ser at mange har ekstremt stort utbytte av å finne en sport de liker. Jeg har sett veldig mange barn som har gått fra å være kvapsete/på grensen til overvektige i 10-års alderen, og som strekker seg, får muskler og mister fett etter 2-3 år med regelmessig trening. Men dessverre: de overvektige barna har en tendens til å gi seg. Her seg jeg også at foreldrene har en tendens til overvekt......

Hvis man klarer å komme igang med fysisk aktivitet, så kan man slippe enklere unna mat-praten. Men vi lurer jo ingen - ungene vet jo at de veier mer enn de andre! Jeg tror det er mulig å si til barnet at "nå skal vi begynne å spise sunnere, for kroppen din har ikke godt av alt dette sukkeret".

Men når glidelåsen ikke går opp - vel, det går jo an å si at "denne kjolen er nok litt for trang for deg", gjør det ikke? Eller er det for slemt? Hvis jenta er 9 år, så skjønner hun vel kanskje at det ikke var noe galt med glidelåsen?

[Gjest Bodillen]

Min datter på 13 kan bruke klær som er i største laget til min voksne søster. Min søster veier anslagsvis 65 kg. og er ganske høy. Det er også min datter og hun kan ikke kalles annet enn slank. Noen barn er større enn andre. At det du brukte som 25 åring er smalt for en 9 åring er ikke nødvendigvis noe pekepinn på overvekt.

Nå sier du jo at barnet du sikter til alt er satt på slanketiltak? Og at familien er bevisst på å ha et sundt kosthold. Da gjør de vel alt de kan gjøre?

Hadde jeg hatt et barn som var problematisk overvektig tror jeg nok at jeg ville lagt opp til et sundt kosthold og fokusert mye på fysisk aktivitet. Fokusert på lek, moro og lange turer. Jeg ville aldri fokusert på maten. Aldri snakket om kalorier eller lagt vekt på at dette spiser vi ikke. Bare sørget for at all tilgjengelig mat var sunn. Mye frukt og grønt.

←

Helt enig med deg!

[Gjest Gjest]

Ja, tjukke barn bør slankes, det er jeg ikke i tvil om. På grunn av helsen sin og mobbing er det beste å bare komme i gang med å få dem ut i regelmessig mosjon. Noe annet er ignorant og barnefiendtlig.

[Gjest Gjest]

Men når glidelåsen ikke går opp - vel, det går jo an å si at "denne kjolen er nok litt for trang for deg", gjør det ikke? Eller er det for slemt? Hvis jenta er 9 år, så skjønner hun vel kanskje at det ikke var noe galt med glidelåsen?

←

Ja, det er altfor slemt. Man sier ikke slikt! Du bør heller fokusere på å sørge for at barna får i seg sunn mat og tar de med ut på trening.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke brukt ordet slanking i det hele tatt, men jeg ville iverksatt andre tiltak som fjerning av brus og godteri under uka, fjerning av playstation/xbox/nintendo så de i hvert fall må GÅ til vennene sine. Evt kjøpe en terrengsykkel og få dem til å begynne å leke.

Tenk litt over følgende scenario: En unge som fødes idag lever til hun/han er 100. Pga av dårlig treningstilstand blir de "syke" tidligere, det vil si- mange blir ikke syke, men de blir fysiologisk svake av inaktivitet. I tillegg blir mange virkelig syke, det vil si de utvikler diabetes 2, som går for å være en typisk livsstilssykdom. Dette skjer TIDLIGERE OG TIDLIGERE. Det betyr: vi er på vei til et samfunn hvor folk lever til de blir 100, og havner på sykehjem når de er 50. Er dere klar over hvor DYRT dette kommer til å bli? Hvem skal forsørge de slaskene dere har til unger? Spark dem ut uuuut uuuuuuuuut. Kjøp en sykkel. Kjøp piggsko. Kjøp fotballsko eller paintballgun. Men ikke kjøp cola og en ny plasmatv. Please!!

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke brukt ordet slanking i det hele tatt, men jeg ville iverksatt andre tiltak som fjerning av brus og godteri under uka, fjerning av playstation/xbox/nintendo så de i hvert fall må GÅ til vennene sine. Evt kjøpe en terrengsykkel og få dem til å begynne å leke.

←

Dette er slanking. Så kan man jo selvfølgelig kalle det hva man vil...

[Lemming]

Jeg tror at i enkelte tilfeller kan det være lurt å "slanke" barna sine, selv om det ikke er direkte fare for barnets helse. Barn som er overvektige vet det som regel selv, og trives ikke med det. Dette gjelder også barn som aldri får kommentarer på skolen, og som ikke blir mobbet i det hele tatt. De fleste liker ikke å være overvektige likevel. Men dersom man skal slanke et barn synes jeg det er viktig at det ikke skinner igjennom at det er det man gjør. Det kan være veldig sårende for et barn å vite at man blir slanket..

Jeg tror heller man bør legge om kostholdet litt, uten at det blir snakket om kalorier, fet mat eller sånt. og legge opp til aktivitet, slik som en gjest sa ovenfor.

Selv har jeg aldri vært direkte overvektig, men har alltid hatt lett for å legge på meg. Jeg har heller aldri vært typen til å være mye i aktivitet, har aldri syntes det var gøy med sport o.l, og har alltid trivdes bedre på gulvet med dukker og bamser. Så lenge jeg gikk på skolen var det aldri noe problem, der er jo endel fysisk aktivitet som for eksempel gym, og det at man går til og fra skolen hver dag, men i sommerferiene var det jo ekstra mye is-spising og ekstra lite fysisk aktivitet, så da kunne jeg legge endel på meg. Mamma og pappa sa aldri et ord om at "nå skal vi begynne å spise sunnere" eller "nå kutter vi ned på godteriet litt". Derimot var vi "fri" for, og mamma "glemte" å kjøpe diverse matprodukter i noen mnd etter sommeren, som f.eks saft, nugatti, sjokade, corn flakes o.l. Og innen 3 mnd etter sommerferien var jeg tilbake på "normalen" igjen. Dette gjorde hun hvert år til jeg ble 12-13, og jeg merka det aldri.

[Gjest Gjest]

barn skal ikke slankes, slik vi voksne slanker oss sjøl, men vi må være oppmerksomme på barns kosthold. noe annet er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

[sEnsAtion]

Det kommer helt an på om fedmen er en sykdom eller om det er dårlig forbrenning.

Er det dårlig forbrenning, kan barnet få normal kroppsvekt ved spesiell ernæring.

Er det en sykdom, er det ikke alltid lett å gjøre noe med ”problemet”.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Min datter på 13 kan bruke klær som er i største laget til min voksne søster. Min søster veier anslagsvis 65 kg. og er ganske høy. Det er også min datter og hun kan ikke kalles annet enn slank. Noen barn er større enn andre. At det du brukte som 25 åring er smalt for en 9 åring er ikke nødvendigvis noe pekepinn på overvekt.

←

Nå skjer det ganske mye med kroppen fra 9 - 13 år, så at din datter bruker større klær enn din søster er ikke så unaturlig. Men at et barn på 9 år er for bred for voksenklær synes jeg er urovekkende.

Ja, det er altfor slemt.  Man sier ikke slikt! Du bør heller fokusere på å sørge for at barna får i seg sunn mat og tar de med ut på trening.

←

Jeg kunne heller ikke tenke meg å si sånnt til et barn. Men h*n er selvsagt klar over at h*n er stor (i bredden, ellers normal høyde) i forhold til andre på samme alder. Jeg har barn på samme alder, å h*n sliter med motsatt problem. Det er umulig å finne klær som passer til den tynne kroppen. Å disse to barna er blitt veldig oppmerksom på sine kropper da de er endel sammen, å de vil gjerne låne klær av hverandre når de er hos hverandre, men det går jo ikke. Det er også vanskelig å unngå at barna blir oppmerksom på at de enten er for slanke eller for tykke når man skal kjøpe klær, for har de ikke idealmålene så må man gjerne gå ut av butikken uten å ha funnet noe som passer. Jeg har også opplevd at ekspeditriser har sagt at klær til så tynne barn har de ikke, det mens mitt barn sto ved siden av å hørte på. Vet at det ikke er noe bedre for de som er tykke.

Jeg ville ikke brukt ordet slanking i det hele tatt, men jeg ville iverksatt andre tiltak som fjerning av brus og godteri under uka, fjerning av playstation/xbox/nintendo så de i hvert fall må GÅ til vennene sine. Evt kjøpe en terrengsykkel og få dem til å begynne å leke.

Tenk litt over følgende scenario: En unge som fødes idag lever til hun/han er 100. Pga av dårlig treningstilstand blir de "syke" tidligere, det vil si- mange blir ikke syke, men de blir fysiologisk svake av inaktivitet. I tillegg blir mange virkelig syke, det vil si de utvikler diabetes 2, som går for å være en typisk livsstilssykdom. Dette skjer TIDLIGERE OG TIDLIGERE. Det betyr: vi er på vei til et samfunn hvor folk lever til de blir 100, og havner på sykehjem når de er 50. Er dere klar over hvor DYRT dette kommer til å bli? Hvem skal forsørge de slaskene dere har til unger? Spark dem ut uuuut uuuuuuuuut. Kjøp en sykkel. Kjøp piggsko. Kjøp fotballsko eller paintballgun. Men ikke kjøp cola og en ny plasmatv. Please!!

←

Nå er det ikke mitt barn da, men foreldrene er veldig bevisste på et riktig kosthold i tillegg til at barna er i mye aktivitet. De driver med sport, går/ sykler til skole, venner, aktiviteter osv. Og hele familien er veldig aktive å drar på turer sammen der de bruker kroppen.

Er enig med deg i at det er urovekkende at det er endel fedme blant befolkningen, og vi blir jo bare eldre og eldre. Men jeg tenker ikke så mye på at det er belastende for samfunnet som på hvor uverdig det er for en person å havne på pleiehjem i ung alder og være avhengig av andre for å eksistere.

[Cata]

I det nevnte eksempelet så høres det jo ut som om foreldrene tar tak i situasjonen på en utmerket måte. På generelt grunnlag så må jeg si meg enig med Lemming, -av og til kan det være riktig å slanke et barn. Ingen barn setter pris på "tittelen" Tjukka eller Tjukken.

Den beste måten gjøre dette på må jo være å holde seg til sunn kost uten mange tomme kalorier og oppmuntre til fysisk aktivitet.

[Gjest Gjest]

Om man ikke akkurat fokuserer på det hele tiden, syns jeg absolutt at man skal reagere, og gjøre noe med det. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig, men det er slett ikke sunt å være tykk, det er heller ikke morsomt for det barnet som er tykt (spesielt ikke i tenårene). Det er flere måter å "slanke" et barn på, og alt med måte. Men når foreldre ikke reagerer i hele tatt når barnet deres er overvektig, vil jeg kalle DET omsorgssvikt..

[salsera]

Som mange har sagt her, synes jeg det er viktig å satse på sunt kosthold og aktivitet for hele familien og ikke snakke om slanking foran barnet, selv om det jo på en måte er slanking. Jeg tror ikke barn for et godt forhold til kropp og kosthold hvis det fokuseres på slanking.

Ei lita jente på tre-fire år snakket om å slanke seg. Mora snakket om slanking hele tiden, og den lille jenta begynte selv å snakke om å slanke seg. Ingen av dem var overvektige. Det var grusomt å høre på.

[Gjest Påskegjest]

Jeg er enig med gjesten i innlegg #15.

Men jeg mener at man kan gjøre stor skade på barn ved å gjøre det motsatte av fokusering på slanking, nemlig å fornekte at barnet (og/eller familien) er overvektige.

Foreldre skal være gode eksempler for sine barn. Om foreldrene liker best å spise snop foran TVen, hjelper det lite å be barna gå ut og leke...

[Lemming]

Som mange har sagt her, synes jeg det er viktig å satse på sunt kosthold og aktivitet for hele familien og ikke snakke om slanking foran barnet, selv om det jo på en måte er slanking. Jeg tror ikke barn for et godt forhold til kropp og kosthold hvis det fokuseres på slanking.

Ei lita jente på tre-fire år snakket om å slanke seg. Mora snakket om slanking hele tiden, og den lille jenta begynte selv å snakke om å slanke seg. Ingen av dem var overvektige. Det var grusomt å høre på.

←

Huff, jeg vet ikke om jeg skal bli eller når jeg hører slikt... Det er helt fælt å høre på når småjenter som har helt normale kropper snakker om å slanke seg..

Men om barna faktisk er overvektige kan det være lurt å gjøre noe med det, men som så mange har sagt - ikke gjøre barna oppmerksom på at man satser på å få barnet til å gå ned i vekt, men heller endre kostholdet litt, og legge opp til aktivitet, uten å nevne noen spesifikke grunner til barna..

Endret 17. april 2006 av Lemming

[Gjest Donna]

Få barna i aktivitet. La dem GÅ til vennenne sine, til skolen, til aktiviteter, ikke kjør dem.

Så kan man faktisk legge om kostholdet hjemme uten å nevne slanking med et eneste ord. Det går an å legge om til sunnere matvaner uten å lage noe rabalder av det ... lag maten fra bunnen av, med rent kjøtt, fisk, masse grønnsaker ... kjøp kun grovt brød, kutt ut alt søtt pålegg, innfør magrere melk, osv ...

Mødre (og fedre) trenger ikke bake boller og kaker i tide og utide - det er som regel utrolig fetende ... Kjøp masse frukt, forskjellig frukt som du skjærer opp i biter og har i kjøleskapet - det er faktisk noe ungene mine elsker. Man kan også skjære opp gulrøtter i smale strimler og ha dipp til ... det har også vært populært hjemme hos oss.

[Gjest Gjest]

Ja, tykke barn bør tvinges til å føre et sunt kosthold og til å mosjonere regelmessig. Gjerne moderat, men regelmessig.