Hva hadde du valgt ang jobb?

[AnonymBruker]

Jeg er i full jobb, men får ikke tilretteleggingen jeg trenger og klarer derfor ikke fortsette i full stilling. Jeg er 55 år gammel. Jeg har mange autoimmune sykdommer, for noen av dem finnes ingen behandling. De gir meg blant annet fatigue og smerter og til tider pustevansker og veldig glemsk. Sykdommene er usynlige, det eneste folk legger merke til er at jeg er veldig andpusten, går sakte og er en del sykemeldt. Jeg tror sjefen min mener jeg er lat og trassig/vrang. 

De valgene jeg (tror jeg) har er:

- Redusere stillingen min (sannsynligvis sykemelding - aap - søke om ufør ca femti/ gradert prosent)

- omskolere meg og søke nye jobber (får ingen støtte til dette da jeg har så mye utdanning fra før). 

I ny jobb vil jeg tjene ca 200.000 mindre enn i dag, om jeg blir gradert ufør vil jeg tjene ca 100.000 mindre enn i dag (forsikringer osv). Jeg vet imidlertid ikke om jeg hadde taklet å jobbe fulltid i den andre jobben, heller, og hvis jeg da senere måtte bli ufør hadde jeg tapt veldig masse penger på det. 

Så hva hadde du valgt? 

Anonymkode: bf3a5...2e7

[AnonymBruker]

Hadde nok gått for 50% ufør. Det er ikke så lenge til du når pensjonsalder uansett, du vil tape mer økonomisk på det, og som du sier - det er ikke sikkert du klarer å jobbe 100% i den andre jobben heller. 

Anonymkode: feea1...639

[AnonymBruker]

Det som gir meg mest økonomisk sikkerhet. Dvs å redusere stillingen. 

Som du sier, er ingen garantier for at du greier en annen fulltidsstilling, og det er gambling jeg mener er dumt å drive med. 

Anonymkode: 8fd97...d95

[AnonymBruker]

Helt klart gått for delvis ufør, det er ikke verdt å utfordre helsa mer når det er så få år igjen. Har dere AFP? Sjekk ev. hvordan denne påvirkes (man må vel ha en viss stillingsprosent for å ikke miste den). Hadde gått av ved 62 om du kan leve av pensjonen da. Du kan jo gjøre en kjapp utregning på pensjon, men man skal jo ha et liv også, ikke være utslitt og bare eksistere. 

Anonymkode: 6dd82...a60