AnonymBruker Skrevet 22. mai #1 Skrevet 22. mai Jeg har gått mesteparten av livet (iallefall voksenlivet) å virkelig vært livredd for å få barn. Til en såpass grad at synet av gravide har opplevdes som en forbannelse. Nå kommer snart en baby, hvordan kan jeg få snudd denne tanken? Anonymkode: 6d2a6...1b6
AnonymBruker Skrevet 22. mai #3 Skrevet 22. mai Tror tap av frihet, alt som må tenkes på, travelheten og dårlig søvn... Anonymkode: 6d2a6...1b6 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai #4 Skrevet 22. mai Gleder meg også til mange ting, men veldig usikker på hvordan det oppleves når vi er igang Anonymkode: 6d2a6...1b6
AnonymBruker Skrevet 22. mai #5 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg har gått mesteparten av livet (iallefall voksenlivet) å virkelig vært livredd for å få barn. Til en såpass grad at synet av gravide har opplevdes som en forbannelse. Nå kommer snart en baby, hvordan kan jeg få snudd denne tanken? Anonymkode: 6d2a6...1b6 Det kommer til å gå helt fint! Bare gi kos og mat og gjør det som kreves, så kommer kjærligheten etter hvert! En venninne av meg sa til meg at jeg kommer til å bli mer glad i barna enn mannen, det sa hun enten når jeg var høygravid eller m nyfødt, og vet du hva? Hun fikk rett! Jeg trodde aldri j skulle få meg mann og barn og var litt sånn jaja-kanskje til hele opplegget. Men nettopp pga «negative» eller heller: null forventninger - så har det å få barn vært helt mindblowing! Jeg husker nesten ikke livet mitt før barn 💝 Å få barn er helt fantastisk, du skal bare se. Men gi deg selv tid:) for meg gikk det kanskje 1 år eller jeg husker ikke akkurat men før jeg ble sånn woww!! Så ikke forvent at du skal bli slått i bakken og ut av senga av kjærlighet med en gang ungen er født. Men gi deg selv tid og kun gjør det du og partner skal for å ta vare, så går det så fint! Du kan gjøre alt du vil senere! Tenk på all frien i permisjonen! All fleksibiliteten når de går i barnehagen!! Dere kan reise jorda rundt 3 ganger om dere vil. Relax, det kommer til å bli helt fint! Finn også meditasjoner eller podcaster på netter som hjelper deg generelt sett m å tro mere på deg selv eller kvitte deg m bekymringer!! You’ve Got this girl✨🙏✨ Anonymkode: bdfe9...38e 1
AnonymBruker Skrevet 23. mai #6 Skrevet 23. mai Du velger hva du skal fokusere på. Det kjipe eller det som er bra. Jeg har straks tre barn, og selvfølgelig er det mye som er krevende. Likevel veier kjærligheten til barna og gleden ved å se de oppleve livet opp for alt det som er stress. Anonymkode: 81b56...ff4
AnonymBruker Skrevet 24. mai #7 Skrevet 24. mai Å snu tankemønster er jo vanskelig, men jeg kan gi mitt ringe bidrag: Jeg tenkte også at det kom til å bli et himla slit, for man hører mye skrekkhistorier. Men det gikk jo så fint, og ble så fint. Både første, andre og tredje gang. Anonymkode: 2175f...4e9 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #8 Skrevet 24. mai Det er så fint at jeg velger å gjøre det for tredje gang. Barna mine har blitt 8 og 12 år og de er bare så fine mennesker at jeg vil gjøre det en siste gang. Når det er sagt så er jeg ikke så glad i andre sine barn og grøsser litt når jeg ser andre barnefamilier 🤭 rart med det. Anonymkode: 8b255...984
AnonymBruker Skrevet 26. mai #9 Skrevet 26. mai For min del var jeg også redd for å miste friheten min. Baby er 10 mnd nå, og jeg HAR mistet friheten til å gjøre det jeg vil når jeg vil uten å måtte tenke en gang, så ja, FRIHETEN er borte, så til de grader (sorry, gidder ikke pynte på det), MEN jeg har fått en helt annen mening med hverdagene. Før følte jeg egentlig ikke noe mening med hverdagene mine. De gikk til jobb, og det var det. Kanskje litt venner, kanskje litt trening, alt ettersom. Lå på sofaen å scrolla eller så på hjernedøde serier. Kunne scrolle rundt på SoMe og se familiefolka ute på tur, på åpne gårder, teater, aktiviteter osv osv. Jeg husker jeg følte så på å ikke føle en mening. Skulle jeg føle en mening med noe så ville jeg reise hele tiden, men det hadde jeg ikke råd til og "livet kaller" liksom. Men det ble baby på meg og til slutt. Det eneste jeg kan si om å tenke annerledes på det, er altså den at Ja, du mister noe, men du får også tilbake på helt andre områder du kanskje har savnet tidligere. Og det du får igjen, er så dypt og meningsfylt på alle områder. Hverdagene mine har mening nå, på et dypere plan! Jeg elsker den følelsen! Vil også bare legge til, siden du tenker på dette med frihet ol, at første tiden med baby ER overveldende. Måten livet blir så forskjellig fra tidligere er så kontrastfylt! Heelt svart mot hvitt. Kanskje du ikke føler et sånt "elsker deg over alt"-moment akkurat midt i kaoset, men det kommer. Gi det tid, vær tålmodig med deg og baby. Jeg er som sagt 10 måneder inn i babybobla. Jeg kan stadig kjenne på savn etter den friheten og spontaniteten jeg hadde. Men jeg tenker det er helt normalt, spesielt hvis man har levd "fritt og gøyalt" - og det er lov å kjenne på. Jeg gir meg selv lov til å kjenne på det hvertfall, men kjenner også på hvor evig takknemlig jeg er som faktisk turte å få et barn! Den kjærligheten der... den er helt helt spesiell. Du har aldri følt slikt for noen før. Gled deg til helt nye følelser kun en mamma kan føle på! Anonymkode: 09f45...930 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai #10 Skrevet 27. mai "A person honestly can't grasp how much freedom they actually have until they have a baby." Anonymkode: 6b82f...c51 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå