Bestevenninna hans overser meg…

[AnonymBruker]

Vi er i 50-åra og har vært kjærester i snart et år. Han har ei venninne han har kjent i 30 år og hun er en av hans nærmeste venninner.

Jeg har kun truffet henne en gang, da hilste hun knapt på meg. Jeg vet at hun har invitert han på diverse ting men han har ikke blitt med. Jeg har aldri blitt invitert med. Hun sender meldinger hvor hun f.eks spør hva han skal på nyttårsaften og skriver at han godt kan komme til dem. Hun er gift og de har voksne barn.

Jeg syntes det hele er så rart! Det virker som om hun helt overser at jeg finnes.

De snakker aldri sammen på telefon når jeg er der. Han sier de ringes veldig skjelden, men er ikke det rart når de er bestevenner?

Rett etter at vi ble sammen var han på en reunion der de er fra. Han fortalte at hun skulle sitte på med han og at hun skulle til ei venninne. I etterkant har jeg funnet ut at de var ute på reunion sammen. Jeg syntes det var rart at han ikke sa det med en gang. Siden de bare er venner…..

Jeg begynner å føle meg litt utenfor. Skjønner ikke dette forholdet de har. De kommer fra et lite sted og han sier at hun er en av gamle-gjengen. Ser at hun er venner med alle kammeratene til kjæresten min på Facebook men ingen av konene deres….. Det syntes jeg også er litt rart.

Kjæresten min n har truffet flere av mine venner, jeg vil inkludere han i mitt liv og vil også bli inkludert i hans. Men med denne venninna blir det vanskelig. Når hun kun inviterer han blir jo ikke jeg så interessert i å bli kjent med henne heller.

Hva er dette for noe rart?

Anonymkode: 86893...ae0

[Astilbe]

Inviter henne og mannnen hennes med på middag hos dere eller ute et sted? 

[SPOCA]

Høres merkelig ut, og som at hun kanskje er redd for å miste relasjonen til din kjæreste. 

Og når han har valgt å ikke være med henne, kan det være at hun tror du trekker i trådene og nekter han å treffe henne? For, hvis han ikke er tydelig på at han ikke vil, og ikke du som styrer han, så kan det jo virke på henne som at du prøver å ødelegge deres vennskap.

Har du spurt kjæresten din om dette? Hva sier han?

[AnonymBruker]

Kanskje hun er av den typen som stadig hevder "Jeg foretrekker å henge med menn. Det er så mye drama med damer, og jeg har nesten aldri hatt annet enn mannlige venner". Jeg er iallfall skeptisk til den sorten. Min erfaring er at slike damer egentlig skaper drama selv, og ikke klarer å ha skikkelige og sunne forhold til andre damer fordi de ser på det som en konkurranse. De liker å være den eneste høna i flokken. 

Jeg synes det er veldig sært å skulle være en "nær venninne" og ikke ha noen interesse av å bli kjent med kjæresten til denne nære vennen. Jeg hadde blitt begeistret og tenkt at her var det en mulighet til å få seg en ny, god venninne. 

Men tror ikke det er nødvendigvis er noe "mer" mellom din mann og denne dama. Tipper at hun bare er en sånn som ikke har interesse av å ha venninner for hun stortrives med å være eneste kvinne i en gjeng med menn.

Anonymkode: 08a52...51a

[AnonymBruker]

Astilbe skrev (1 minutt siden):

Inviter henne og mannnen hennes med på middag hos dere eller ute et sted? 

Jeg har foreslått det og kjæresten min sier han håper vi får det til en gang. Men at alle er så opptatt, så det har vært vanskelig hittil.

Det hadde ikke vært SÅ vanskelig, tenker nå jeg. Jeg har sagt «kan du ikke bare ringe henne og spørre?» Da svarer han at jo, han skal gjøre det. Men så skjer det ikke noe….

Anonymkode: 86893...ae0

[AnonymBruker]

Jeg tror dere som har partner med «bestevenn» av motsatt kjønn må bare leve med sjalusien og mistanken. Er en annen aktiv tråd om noe lignende her nå. 
 

Anonymkode: fb170...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi er i 50-åra og har vært kjærester i snart et år. Han har ei venninne han har kjent i 30 år og hun er en av hans nærmeste venninner.

Jeg har kun truffet henne en gang, da hilste hun knapt på meg. Jeg vet at hun har invitert han på diverse ting men han har ikke blitt med. Jeg har aldri blitt invitert med. Hun sender meldinger hvor hun f.eks spør hva han skal på nyttårsaften og skriver at han godt kan komme til dem. Hun er gift og de har voksne barn.

Jeg syntes det hele er så rart! Det virker som om hun helt overser at jeg finnes.

De snakker aldri sammen på telefon når jeg er der. Han sier de ringes veldig skjelden, men er ikke det rart når de er bestevenner?

Rett etter at vi ble sammen var han på en reunion der de er fra. Han fortalte at hun skulle sitte på med han og at hun skulle til ei venninne. I etterkant har jeg funnet ut at de var ute på reunion sammen. Jeg syntes det var rart at han ikke sa det med en gang. Siden de bare er venner…..

Jeg begynner å føle meg litt utenfor. Skjønner ikke dette forholdet de har. De kommer fra et lite sted og han sier at hun er en av gamle-gjengen. Ser at hun er venner med alle kammeratene til kjæresten min på Facebook men ingen av konene deres….. Det syntes jeg også er litt rart.

Kjæresten min n har truffet flere av mine venner, jeg vil inkludere han i mitt liv og vil også bli inkludert i hans. Men med denne venninna blir det vanskelig. Når hun kun inviterer han blir jo ikke jeg så interessert i å bli kjent med henne heller.

Hva er dette for noe rart?

Anonymkode: 86893...ae0

Jeg hadde ikke orket en mann med bestevenninner. Det blir som regel masse drama.

Anonymkode: 7c197...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har foreslått det og kjæresten min sier han håper vi får det til en gang. Men at alle er så opptatt, så det har vært vanskelig hittil.

Det hadde ikke vært SÅ vanskelig, tenker nå jeg. Jeg har sagt «kan du ikke bare ringe henne og spørre?» Da svarer han at jo, han skal gjøre det. Men så skjer det ikke noe….

Anonymkode: 86893...ae0

Det er vanskelig fordi hun ikke vil bli kjent med deg. 

Anonymkode: 7c197...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde ikke orket en mann med bestevenninner. Det blir som regel masse drama.

Anonymkode: 7c197...a29

Jeg har alltid tenkt at man ikke kan skille på kjønn, sånn sett, men nå begynner jeg å tvile.

Jeg blir jo litt mistenksom også…. Det føles som at kjæresten min og denne venninnen har «noe» som jeg ikke har noe med å gjøre. Og det, for meg, er veldig rart.

Anonymkode: 86893...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har foreslått det og kjæresten min sier han håper vi får det til en gang. Men at alle er så opptatt, så det har vært vanskelig hittil.

Det hadde ikke vært SÅ vanskelig, tenker nå jeg. Jeg har sagt «kan du ikke bare ringe henne og spørre?» Da svarer han at jo, han skal gjøre det. Men så skjer det ikke noe….

Anonymkode: 86893...ae0

Men hvorfor er han så imot å invitere dem? For det er det inntrykket han gir når han snakker det bort hele tiden, og ikke bare ringer og foreslår noen datoer.

Anonymkode: 9e029...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor er han så imot å invitere dem? For det er det inntrykket han gir når han snakker det bort hele tiden, og ikke bare ringer og foreslår noen datoer.

Anonymkode: 9e029...b47

Jeg aner ikke….. Han ringer henne ikke når vi er sammen. Avviser det bare når jeg spør, sier at de begge er så opptatt så de prioriterer ikke dette….

Anonymkode: 86893...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje hun er av den typen som stadig hevder "Jeg foretrekker å henge med menn. Det er så mye drama med damer, og jeg har nesten aldri hatt annet enn mannlige venner". Jeg er iallfall skeptisk til den sorten. Min erfaring er at slike damer egentlig skaper drama selv, og ikke klarer å ha skikkelige og sunne forhold til andre damer fordi de ser på det som en konkurranse. De liker å være den eneste høna i flokken. 

Jeg synes det er veldig sært å skulle være en "nær venninne" og ikke ha noen interesse av å bli kjent med kjæresten til denne nære vennen. Jeg hadde blitt begeistret og tenkt at her var det en mulighet til å få seg en ny, god venninne. 

Men tror ikke det er nødvendigvis er noe "mer" mellom din mann og denne dama. Tipper at hun bare er en sånn som ikke har interesse av å ha venninner for hun stortrives med å være eneste kvinne i en gjeng med menn.

Anonymkode: 08a52...51a

Jeg personlig trives best med menn enn med damer. Det har ingenting med "eneste høna i flokken" å gjøre, men med langvarig, omfattende mobbing i skolen og svikt fra såkalte "venninner" i voksen alder. Samtidig har jeg ikke opplevd seksuelle overgrep, truende oppførsel eller annet veldig negativt fra andre menn enn den ene eksen min. Derfor stoler kroppen og hjernen mer på menn enn kvinner. Men jeg ville selvfølgelig ha blitt kjent med en venns kjæreste og inkludert henne. Det er bare rett og rimelig.

Anonymkode: 7c197...a29

[Taffel]

Det er ikke uvanlig å bli sjalu når bestisen får partner, og det går jo begge veier. Bare en løsning, "brake the ice." Det skal du forklare typen din og være helt bestemt på at dere skal møtes, gjerne med mat innvolvert, og om det er mest komfy, på nøytral grunn som f.eks restaurant. Du må være tydelig og si at det skal skje. En finner alltid en dato. Denne "skule på hverandre i skolegården" og snusing på fb er bare teit. Dere er voksne. På tide å treffes. Selvfølgelig. 

[AnonymBruker]

Jeg har en slik venn som jeg ikke "deler" med andre. Vi har kjent hverandre i 25 år og er bestevenner. Vi treffes ikke så veldig ofte, men vi har det veldig gøy sammen når vi treffes. Vi har vær våre familier og han vil heller ikke være en del av min familie, og det respekterer jeg. 

Anonymkode: e638e...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har foreslått det og kjæresten min sier han håper vi får det til en gang. Men at alle er så opptatt, så det har vært vanskelig hittil.

Det hadde ikke vært SÅ vanskelig, tenker nå jeg. Jeg har sagt «kan du ikke bare ringe henne og spørre?» Da svarer han at jo, han skal gjøre det. Men så skjer det ikke noe….

Anonymkode: 86893...ae0

Typisk tafatt mann kanskje? Prøvd å si tii kjæresten min at det hadde vært hyggelig å treffe kompisen hans og damen hans en gang (truffet de en gang på et større arrangement) , kjæresten svarer alltid ja, ddt må vi få til. Men det skjer aldri noe 😅🙈.. tror mange mannfolk er sånn... jeg treffer venner ofte, han kanskje 2 ganger i året 

Anonymkode: c78de...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en slik venn som jeg ikke "deler" med andre. Vi har kjent hverandre i 25 år og er bestevenner. Vi treffes ikke så veldig ofte, men vi har det veldig gøy sammen når vi treffes. Vi har vær våre familier og han vil heller ikke være en del av min familie, og det respekterer jeg. 

Anonymkode: e638e...ff0

Min kjæreste har alltid vært en del av hennes liv. Så her er det bare jeg som blir holdt utenfor.

Anonymkode: 86893...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Typisk tafatt mann kanskje? Prøvd å si tii kjæresten min at det hadde vært hyggelig å treffe kompisen hans og damen hans en gang (truffet de en gang på et større arrangement) , kjæresten svarer alltid ja, ddt må vi få til. Men det skjer aldri noe 😅🙈.. tror mange mannfolk er sånn... jeg treffer venner ofte, han kanskje 2 ganger i året 

Anonymkode: c78de...b6a

Ts, er han tafatt på andre ting også? Eller utelukkende rundt dette med å invitere venninnen? Hvis det er et mønster ac tafatthet generelt, så er det jo med det samme mye mindre urovekkende. 

Jeg ville stått på mitt, på hyggelig vis og med god tone, og sagt at du så gjerne vil bli kjent med henne og mannen. Kan du sende en felleschat på Messenger til alle fire med initiativ til å finne en dato sammen som funker for alle?  

Anonymkode: ead25...299

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har alltid tenkt at man ikke kan skille på kjønn, sånn sett, men nå begynner jeg å tvile.

Jeg blir jo litt mistenksom også…. Det føles som at kjæresten min og denne venninnen har «noe» som jeg ikke har noe med å gjøre. Og det, for meg, er veldig rart.

Anonymkode: 86893...ae0

Hadde du reagert på samme måte om det hadde vært en mannlig kompis som ikke var så interessert i å bli kjent med deg? Eller om noen av dine nære venninner ikke så noe behov for å omgås din kjæreste? 

Jeg har helt ærlig begrenset interesse for å pleie så mye omgang med venninners kjærester - det er ikke gitt at jeg er så begeistret for dem (selv om de kan være en god kjæreste for hun som har valgt ham) eller at de bringer så mye positivt til vår mangeårige relasjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fortsette å  være venninne med Kari, ikke Kari&Per.

Anonymkode: b730c...00f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde du reagert på samme måte om det hadde vært en mannlig kompis som ikke var så interessert i å bli kjent med deg? Eller om noen av dine nære venninner ikke så noe behov for å omgås din kjæreste? 

Jeg har helt ærlig begrenset interesse for å pleie så mye omgang med venninners kjærester - det er ikke gitt at jeg er så begeistret for dem (selv om de kan være en god kjæreste for hun som har valgt ham) eller at de bringer så mye positivt til vår mangeårige relasjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fortsette å  være venninne med Kari, ikke Kari&Per.

Anonymkode: b730c...00f

Om noen av mine venninner ikke ville truffet kjæresten min hadde jeg ikke sett på dem som gode venninner lenger. Det er jo bare veldig sært! Er man glad i vennene sine vil man jo treffe de som vennene er glad i. Og også være glade for at de har funnet noen å dele livet med. Vi er i 50-åra, ikke 15…. 

Anonymkode: 86893...ae0

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Mannen min har/hadde en slik relasjon. Ikke så godt forankret vennskap som din har med sin venninne da riktignok. 
Men jeg er kone nr 2 og denne kvinnen utelukket meg fullstendig.
Hilste ikke på meg første gang vi møttes, snakket bare med mannen min. Inviterte kun han på båtturer og strandtur osv… Aldri oss sammen. 
De vekslet mye meldinger og ringte ofte. En gang gikk han fra stua hvor vi satt sammen for å snakke med henne i et annet rom.

Da fikk jeg nok og konfronterte han. Jeg sa jeg følte meg ekskludert i denne relasjonen og at jeg ble holdt utenfor og at dette ikke var en god følelse.

Han lyttet og forsto meg. Han begrenset omgangen til denne kvinnen til det helt nødvendige og det satt jeg faktisk pris på. 
Når ikke en voksen kvinne kan hilse på meg, snakke med meg eller be med oss som par på ting så tenker jeg at dette ikke er en person vi trenger i livet vårt noen av oss. Vi er jo et par og ønsker jo tilbringe tiden vi har sammen. Ikke at jeg skal sitte hjemme mens han er på båttur med en annen kvinne og henne familie. 

Vi har møtt henne på flere arenaer nå i ettertid og mannen er hyggelig og hilser og slår av en prat, men han sa også etterpå at han reagerte på måten hun fullstendig overså og ekskluderte meg og han beklaget det faktisk. 
Ta en prat med kjæresten din og forklar hvordan det føles for deg å bli ekskludert og holdt utenfor? Han må jo på banen her og begynne inkludere deg i relasjonen de har. 
 

Anonymkode: d6b61...8ea