Endring i samvær

[AnonymBruker]

Dere som er skilt fra barnefar, har samvær vært likt siden bruddet, eller har det blitt endret etterhvert?

Vi avtalte 50/50 når vi gikk fra hverandre. Men når han endelig var "klar" til å ha dem på samvær etter noen mnd, så ble det ca 20/80. Han snakket hele tiden om at han skulle øke, skulle bare ditt og datt og så ha dem mer. Nå har det gått 3 år... bare innse at det ikke skjer noen endring? 

Hvis han virkelig ønsket å øke, burde han vel greid det nå? Han er hinsides treig til alt da, så godt mulig han fortsatt føler han er i prosessen med å endre. Han sier ikke noe mer om det nå heller, vi har minst mulig kontakt, umulig å samarbeide med ham. Men barna har jo visst siden bruddet at far skulle ha dem 50/50 etterhvert, og det har jo blitt gjentatt nå i noen år. De må jo føle seg veldig nedprioritert, og det er de jo også, av ham. Spesielt eldste dattera synes nok dette er sårt, hun er jo blitt stor nok til å forstå mye.

Anonymkode: 83df5...e98

[skeiv-ostepop]

Jeg ville stilt spørsmål med om det er lurt å presse på en 50/50 ordning med en forelder som selv ikke er motivert til det, og som ellers er veldig vanskelig å samarbeide med på eksisterende 20 prosentene? Samarbeidet blir aldri bedre om det er dårlig i starten, er min påstand.

Ut over det synes jeg det er viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme, uten å rakke ned på eller snakke negativt om den andre. Ikke dekk over for pappa sine valg og handlinger.

Jeg har erfaring med å gå fra 50/50 til 60/40 fordi det var til det beste for barnet. Men der fungerte samarbeidet bra før og etter. Jeg har og erfaring med å gå fra 75/25 til 55/45 fordi livssituasjonen endret seg hos ene samværsforelderen. Der og fungerte samarbeidet godt før og etter.

Men de tilfellene jeg ser hvor samarbeidet allerede er dårlig så er endring i samværsprosent sjeldent noe som løser noe som helst.

[AnonymBruker]

Nei, samværet var ikke likt etter bruddet,  men endret seg etter barnas behov. 

Men forskjellen på dere og oss er at vi hadde barnas beste i fokus begge 2, selv om samarbeidet kunne være vanskelig. Men samarbeidet var aldri vanskelig på det viktigste området. Det praktiske, hvordan vi begge hadde barnas beste i fokus, alltid. 

 

Anonymkode: 02b22...b64

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (4 minutter siden):

Jeg ville stilt spørsmål med om det er lurt å presse på en 50/50 ordning med en forelder som selv ikke er motivert til det, og som ellers er veldig vanskelig å samarbeide med på eksisterende 20 prosentene? Samarbeidet blir aldri bedre om det er dårlig i starten, er min påstand.

Ut over det synes jeg det er viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme, uten å rakke ned på eller snakke negativt om den andre. Ikke dekk over for pappa sine valg og handlinger.

Jeg har erfaring med å gå fra 50/50 til 60/40 fordi det var til det beste for barnet. Men der fungerte samarbeidet bra før og etter. Jeg har og erfaring med å gå fra 75/25 til 55/45 fordi livssituasjonen endret seg hos ene samværsforelderen. Der og fungerte samarbeidet godt før og etter.

Men de tilfellene jeg ser hvor samarbeidet allerede er dårlig så er endring i samværsprosent sjeldent noe som løser noe som helst.

Jeg presser overhodet ikke på, nettopp pga det du sier. Men han drev jo stadig og tok det opp, snart nå.... Og han snakket jo med jentene om dette også. Så de forventet det jo og spurte også meg om det snart ble.

Nå har det som sagt vært en stund, noen mnd, uten at det har blitt nevnt. Derfor lurer jeg på om vi nå kan tenke at "faren" er over, det kommer ikke til å skje? For det er litt stress for alle å ha hatt denne mulige endringen hengende over oss. Men, det var kanskje det som var målet hans også, han elsker å føle at han kontrollerer meg. 

Anonymkode: 83df5...e98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, samværet var ikke likt etter bruddet,  men endret seg etter barnas behov. 

Men forskjellen på dere og oss er at vi hadde barnas beste i fokus begge 2, selv om samarbeidet kunne være vanskelig. Men samarbeidet var aldri vanskelig på det viktigste området. Det praktiske, hvordan vi begge hadde barnas beste i fokus, alltid. 

 

Anonymkode: 02b22...b64

Så fint dere samarbeidet godt. Her er dessverre fars beste fokus. Samvær og barnebidrag er tett linket, og mistenker at eneste grunnen til at han ville øke var for å slippe å betale. 

Nå har han muligens, til tross for manglende selvinnsikt, sett at han rett og slett ikke greier ha dem mer. Han har kun helgedager, så det er jo lite logistikk, krav og ansvar. 

Anonymkode: 83df5...e98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fint dere samarbeidet godt. Her er dessverre fars beste fokus. Samvær og barnebidrag er tett linket, og mistenker at eneste grunnen til at han ville øke var for å slippe å betale. 

Nå har han muligens, til tross for manglende selvinnsikt, sett at han rett og slett ikke greier ha dem mer. Han har kun helgedager, så det er jo lite logistikk, krav og ansvar. 

Anonymkode: 83df5...e98

Jeg blir egentlig bare lei meg av å lese slikt. Og jeg vet du slett ikke er alene om å ha det sånn. 

Klem ❤️ 

Anonymkode: 02b22...b64

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg presser overhodet ikke på, nettopp pga det du sier. Men han drev jo stadig og tok det opp, snart nå.... Og han snakket jo med jentene om dette også. Så de forventet det jo og spurte også meg om det snart ble.

Nå har det som sagt vært en stund, noen mnd, uten at det har blitt nevnt. Derfor lurer jeg på om vi nå kan tenke at "faren" er over, det kommer ikke til å skje? For det er litt stress for alle å ha hatt denne mulige endringen hengende over oss. Men, det var kanskje det som var målet hans også, han elsker å føle at han kontrollerer meg. 

Anonymkode: 83df5...e98

La han jatte rundt det. Ikke tilegne det verdi eller oppmerksomhet før det skjer noe fra hans side. Det er absolutt ingen ting å bekymre seg over før det faktisk blir reelt. Og når forslaget en dag kommer så ville jeg ha bedt om å ta den samtalen på familievernkontoret, og lagt vekt på at han har latt det skure og gå i mange år nå og barna er vant med 80/20.

Om du virkelig vil få en fortgang på dette så er det bare å melde krav om barnebidrag. Da tipper jeg sirkuspappa får fart på sakene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg blir egentlig bare lei meg av å lese slikt. Og jeg vet du slett ikke er alene om å ha det sånn. 

Klem ❤️ 

Anonymkode: 02b22...b64

❤️

Anonymkode: 83df5...e98

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (25 minutter siden):

La han jatte rundt det. Ikke tilegne det verdi eller oppmerksomhet før det skjer noe fra hans side. Det er absolutt ingen ting å bekymre seg over før det faktisk blir reelt. Og når forslaget en dag kommer så ville jeg ha bedt om å ta den samtalen på familievernkontoret, og lagt vekt på at han har latt det skure og gå i mange år nå og barna er vant med 80/20.

Om du virkelig vil få en fortgang på dette så er det bare å melde krav om barnebidrag. Da tipper jeg sirkuspappa får fart på sakene.

Takk! Sirkuspappa, ja det er nettopp det han er! 

Anonymkode: 83df5...e98

[AnonymBruker]

Men om dere har 50/50 på papiret og de faktiske forholdene ikke er slik så taper jo du på dette? Far får vel halve barnetrygden for barn han har veldig lite? Du kan ikke kreve så mye i barnebidrag av han og du kan ikke flytte uten hans «tillatelse» fordi dere har delt omsorg? Mulig jeg tar feil altså, men du taper jo på denne ordningen? 

Anonymkode: 8a7f6...cb5

[AnonymBruker]

Håper barnebidraget er utregnet med at han har barna ca 20%

Anonymkode: fdfba...6ab