Sur tenåringsjente

[AnonymBruker]

Har en sur jente i huset på snart 16 år, hun nekter å hjelpe till hjemme, ofte ute med venner i sentrum og finner på mye dritt og kødd. Det har fått konsekvenser men hun stopper aldri, prøvd å ta tlf, true med lappen, abselut ingenting hjelper. Hva skal jeg gjøre? Noen med samme problem?

Anonymkode: b98df...1e3

[AnonymBruker]

Hva er hovedproblemet her? 

Hvis det er slik at hun finner på mye "dritt og kødd"(?) og henger mye i sentrum med venner - så er kanskje det alvorlig, alt etter hva dritt og kødd er? Drikker hun? Ruser hun seg? Hva er det du gir konsekvenser for? 

Har dere snakket skikkelig sammen? Hvordan er relasjonen? Hva gjør du ellers for henne? Jeg spør fordi jeg kunne sitte og snakke med jentene mine over en kaffekopp, og de kunne fortelle meg om hva de gjorde, om venninner, dumme ting som hadde skjedd. Jeg fikk et slags innblikk i livet deres, og de hadde tiltro til meg. Da er det lettere å snakke sammen, spørre om hjelp hjemme, hjelpe å finne ut hvilke venner hun kanskje ikke burde blande seg med.. 

Så det jeg tenker kan hjelpe er at du jobber med relasjonen deres. Hun lytter ikke på deg, - men lytter du og har en relasjon til henne?

 

Anonymkode: 41ad2...331

[AnonymBruker]

True hjelper hvert fall ingenting.

Anonymkode: fe9db...220

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at tenåringsjenter er sånn, men å true henne er jo som å kaste vann på gåsa. Du får prøve å snakke med henne på godværsdag.

Anonymkode: 4099b...9f4

[Trolltunge]

Du sitter jo i en maktposisjon der du har kontroll over alt hun ønsker seg og trenger. 

Mine tenåringer prøvde seg selvfølgelig også, men jeg var klar på hva konsekvensene av å være "nei- barn" ga. Det ga "nei- mamma". Det jeg ba dem gjøre forventet jeg at de gjorde (jeg var ikke urimelig i kravene), så om en sa nei til å støvsuge, eller bare lot være etter å ha sagt ja, så nyttet det ikke å komme og spørre meg om noe. Kjøre til venner/trening- nei! Penger til kino- nei! Få låne...- nei! Kunne jeg lage xxx til middag?- nei! 

Jeg var konsekvent angående slikt, og også tydelig på sammenhengen. At velvilje og hjelpsomhet ikke er noe som skal være enveiskjøring. 

Samtlige barn har likt ja- mamma bedre enn nei- mamma, og så sammenhengen veldig tydelig. De konkluderte selv med at det var en mye mer behagelig situasjon å gjøre det de ble bedt om, fordi de visste konsekvensene av å si nei/la det være. 

Så spurte jeg heller ikke, men sa at de skulle gjøre. Innimellom fikk de riktignok valg. Du kan enten xxx, eller yyy, men alternativet å ikke bidra fantes ikke. Med adhd selv har jeg også unngått "Du skal... NÅ!" I løpet av dagen/ et visst tidsrom er bedre. Uansett om man har adhd eller ikke. 

Men det som var den enkle formelen var at nei- barn ga nei- mamma, og at det visste de at ble realiteten også. En realitet som var så kjip for dem at de ikke bare valgte å bidra, men også innså hvor kjipt det er å få nei. Også for en mamma, som de på denne måten ble inneforstått med at var en reell person, ikke en ting til service for dem, uavhengig av egen oppførsel. 

 

Endret 1 time siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

Kjenner litt igjen problemet. Jeg har en sønn på samme alder. Jeg måtte si til han en dag at « jeg vet at jeg ikke har «krav» på å vite alt som rører deg i livet ditt, men du vil gjøre oss begge en teneste med å si til meg hva som plager deg. Da kan jeg også klare å vise mer forståelse « 

Det å snakke sammen uten at en blir sint og kommer med «trusler» tror jeg har vært avgjørende i vårt tilfelle. ( Misforstå meg rett altså , jeg setter meg ikke opp på en høy hest her, for jeg vet hvor forskjellige ungdommene er , og at det er lettere sagt enn gjort 😊

Anonymkode: 23a7c...6a6