Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kan noen hjelpe meg å sette ord på hva jeg opplever i dette forholdet? Jeg er så forvirret, kommer med noen eksempler på hva jeg opplever: Jeg sover sjelden utpå, men noen få ganger i løpet av de ti siste årene har jeg gjort det. Ved to eller flere anledninger har han da skrudd på lyset på rommet for å finne seg klær for så å la døren stå åpen - slik at jeg ikke lenger får sove på grunn av bråk

Jeg hadde en periode der jeg trente noen få dager i uken. Den ene gangen var jeg vekke 1-2 timer en torsdag ettermiddag (jeg tar legging og alt annet ellers i uken). Lørdagen etter dette kom han sur opp og da fikk jeg kjeft for at jeg hadde trent 2 timer en torsdag. Etter dette har jeg nesten ikke trent, og de få gangene jeg gjør det har jeg hatt en klump i magen. Har nå sagt opp mitt abonnement. 

Jeg foreslo 2 juledag at han skulle ta med seg det ene barnet på hytten i to dager, da de har fri og jeg skulle jobbe. Da ble han sur og mener at jeg ikke ønsker han hjemme. Han blir utrolig barnslig og er på vei til å forlate selskapet på grunn av dette. Han skal heller pusse opp hjemme enn å ta med seg barnet på ferien noen dager. Dette får jeg ofte høre: at jeg ikke ønsker at han skal være hjemme, at jeg vil ha han vekk (ord han selv sier). Hvis jeg har fridager med barna og vi ikke har noen planer bruker jeg anledninger til å reise vekk. Jeg har ofte tatt de med alene.  

Vi har igjennom tidene hatt en bil, denne har han kjøpt (da han tjener trippelt av meg og har ordning gjennom jobb). Men jeg har aldri fått mulighet til å kjøpe meg inn eller være med på lånet. I alle år har det vært et mareritt å be om lån av bilene, da han alltid gjør det vanskelig. Han sier typisk ting som: Det koster med bensin, det blir slitasje på bilen, osv..  Det har endt i at jeg må kjøpe min egen og ha dyrt lån på den, selv om den nesten alltid står parkert.  

Sier jeg nei til sex blir det dårlig stemning. Skal sies at det er gode perioder også, derfor blir jeg så utrolig forvirret. 

Anonymkode: a534e...09f

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg forstår godt om du vil ha ham vekk. Han krever, men yter ikke noe i samlivet.

Anonymkode: 938c4...8ed

AnonymBruker
Skrevet

En ting er iallefall sikkert, og det er at du lever sammen med en kontrollerende drittsekk! Gnien er han også, og det må være den minst sjarmerende egenskapen som finnes! Er du tjeneren hans?? 
Og avslutte treningsabonnementet pga han blir sur for at du er borte etpar timer en torsdag? 
Hvordan er fordelingen deres ellers? 

Bare den sure, barnslige reaksjonen hans og forsøk på å kontrollere meg hadde vært kroken på døren for min del, om han ikke hadde tatt seg kraftig sammen 🆘

Anonymkode: 4461e...382

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Rødt flagg!!

Du lever jo et regime basert på det du forklarer. Tipper han er en som bare drar ut og planlegger ting på ettermiddager/kvelder uten å høre med deg først. Mens du skal sitte å ha dårlig samvittighet for de få gangene du gjør det.

Og hvorfor skal du legge barn hver kveld?

Anonymkode: b732a...ced

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja, det er faktisk veldig lite sjarmerende. 

Fordelingen er at jeg har tatt alt av våkennetter, tidlig morgen og sykedager. Han har tatt kanskje et sykt barn dager. Jeg lager middag og husker alt av bursdag, turdager osv. 

Og jeg gir beskjed om det, så skjerper han seg kanskje en uke eller to. 

Men det verste er egentlig den følelsen av at han kontrollere meg. Hadde en periode hvor han spurte veldig om når jeg kom hjem eller hvor og hva jeg skulle til en hver tid. Dette har han heldigvis sluttet med. Men jeg kjenner fremdeles at jeg stresser når jeg er vekke. 

En annen opplevelse som jeg blir forvirret av (i form om det er jeg som tenker feil) var en morgen hvor jeg låste badet da jeg var på do og han banker hardt på og blir sur fordi jeg låste. " åja, kan vi ikke bruke badet samtidig nå". Da ble jeg plutselig usikker på om jeg skulle ha latt døren så ulåst. Han sa vel noe sånn som " det er ikke normalt å låse". 

Anonymkode: a534e...09f

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har alltid lagt barn. Litt fordi det er jeg som er den de ber om og fordi han alltid har jobbet mye. Han kommer hjem fra jobb når det passer det. Jeg har vel aldri fått et klokkeslett, dette fordi hans jobb er så "viktig". Jeg har derfor alltid levert og hentet i barnehage, tatt foreldremøter, legetimer osv.. Kunne sikkert spurt han, men han kan fort bli litt sur hvis han må planlegge annerledes i forhold til jobb.

 

Ser jo egentlig at dette ikke er bra. Men har levd med det i 12/13 år, og det er lett å bli blind altså. 

Anonymkode: a534e...09f

AnonymBruker
Skrevet

Nei, man trenger ikke leve som en 50-talls husmor nå i 2026. 

Anonymkode: 4461e...382

AnonymBruker
Skrevet

Du spør fordi du vet.

Han blir aldri annerledes. Kanskje for en annen, men ikke for deg.

Han elsker deg ikke.

Kanskje han kan si "jeg elsker deg fordi du er moren til mitt barn" men det er klassisk menn. Og det betyr ikke at han faktisk elsker deg.

Anonymkode: 99e67...02a

Skrevet

Hvorfor lar du ham kontrollere deg?

Skrevet

Fordi jeg ikke har tenkt over at det er det han gjør. Jeg anser meg som en oppgående person og ville ikke akseptert det hvis mine venninner ble behandlet slik. Men selv har jeg ikke tenkt over at jeg har blitt kontrollert, derfor er jeg så tvilende på hva som faktisk har skjedd. Spesielt når han er hyggelig.

Men underbevisstheten lurer meg nok ikke, jeg føler jo en del avsky mot han. Syns bare det er så vanskelig å si, "nei, nå går jeg". 

Anonymkode: a534e...09f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...